Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vegetasjon
er samfunnet av alle
plantearter
, eller plantebestanden, innen et bestemt omrade.
Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser pa tørre steder, andre pa fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.
Hver
naturtype
har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:
Vegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er a dele de inn i tre nivaer, ≪grupper≫, ≪typer≫ og ≪utforminger≫.
Bokstavkoder er hentet fra boken,
Vegetasjonstyper i Norge.
[1]
- Skogvegetasjon
- A
? Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B
? Lavurtskogvegetasjon
- C
? Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D
? Edelløvskogvegetasjon
- E
? Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
- Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F
? Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G
? Kulturbetinget engvegetasjon
- H
? Kystlyngheivegetasjon
- I
? Kulturmarksvegetasjon
- Myr- og kildevegetasjon
- J
? Ombrotrof myrvegetasjon
- K
? Fattigmyrvegetasjon
- L
? Intermediær myrvegetasjon
- M
? Rikmyrvegetasjon
- N
? Kilde- og sigvegetasjon
- Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O
? Vannkantvegetasjon
- P
? Vannvegetasjon
- Q
? Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
- Fjellvegetasjon
- R
? Rabbevegetasjon
- S
? Lesidevegetasjon
- T
? Snøleievegetasjon
- Havstrandvegetasjon
- U
? Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V
? Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W
? Etablert sanddynevegetasjon
- X
? Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon
- Fremstad, Eli. 1997.
Vegetasjonstyper i Norge.
NINA
Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning.
ISBN
82-426-0784-2
. 279 sider.
