- For tømmervase, se
Tømmerfløting
.
En
vase
er et apent kar eller en beholder som kan være laget av en rekke materialer. Disse inkluderer
krystallglass
,
porselen
,
fajanse
,
keramikk
og
plast
, men ogsa
metaller
som
sølv
,
kobber
,
messing
,
aluminium
og
rustfritt stal
. Det finnes ogsa vaser i
tre
, for eksempel av
teak
, men ogsa av andre typer tre. Vaser av andre tresorter enn teak, er
lakkert
eller
malt
innvendig med beskyttende lag for a unnga
rate
. Det finnes til og med vaser av
papir
.
Vaser er ofte dekorative og ment som en interiørdetalj, enten alene, med avskarne
blomster
i
vann
, eller med
tørkede blomster
. Forskjellen mellom ulike beholdere som en vase,
flaske
,
bolle
og
urne
handler ikke sa mye om form, som hvordan beholderen brukes.
Vaser er vanligvis runde og sylindriske, men kan ogsa ha andre former. Noen ganger har nemlig vasen en tydelig definert fot. Vasens kropp er hoveddelen av vasen, og denne blir gjerne utbedret med midje, hals, handtak eller (sjeldnere) lokk. Vaser med lokk kalles som oftest urner.
Vasen har en lang historie med form og funksjon i nesten alle utviklede kulturer, og ofte er keramiske gjenstander de eneste kunstneriske bevisene som er igjen fra forsvunne kulturer. I begynnelsen av keramikkens historie, var viklingsmetoden den mest brukte for a lage keramikk. Viklingsmetoden er at man bearbeider leire til lange sylindriske strimler, som legges oppa hverandre slik at de danner grunnformen. Etterpa glattes disse ut, slik at vasen blir tett og far en penere form.
Nar
dreieskiven
ble oppfunnet, sannsynligvis i
Mesopotamia
3000 ar
f. Kr.
, spredte den seg over nesten hele
Eurasia
og store deler av
Afrika
. Denne ble sentral i senere keramikkarbeid.
Vaser fikk en lang rekke stiler og typer, som utviklet seg forskjellig over hele verden gjennom forskjellige tidsepoker. Vasenes distinkte form i forskjellige kulturer kan man se i for eksempel
kinesisk keramikk
, eller i keramikken til indianerne. Blant pottemakerne i antikkens Hellas var det ogsa vanlig a male keramikk, inkludert scener fra gresk mytologi. Denne typen brent leirkar kalles ofte i arkeologien for vaser, uansett form.
Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert pa naturlige rastoffer og en avansert ovnsteknologi.