Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vannmeloner.
Vannmelon med gult fruktkjøtt.
Vannmelon
eller
vassmelon
er et
bær
som opprinnelig kommer fra Afrika. Den har som oftest rødt fruktkjøtt og svarte
frø
, men det finnes ogsa typer med gult fruktkjøtt og uten steiner. Steinfri rød vannmelon er en nyere variant fremavlet i
1990-arene
.
Vannmelon kommer opprinnelig fra
Afrika
der den fortsatt vokser vilt. Den dyrkes i dag i flere av landene rundt
Middelhavet
. Fruktkjøttet beskrives som sprøtt, svært saftig, mildt og litt syrlig.
[1]
Hele 93 prosent av melonen bestar av
vann
, ifølge Helsenett.
[2]
Den typen vannmelon som hovedsakelig importeres til Norge kan veie opptil 6?8 kilo, men det finnes større typer; den søramerikanske
sandia
kan bli 60 cm lang og veie over 50 kg. Rekordnoteringen for vannmeloner er forøvrig oppgitt til like oppunder 159 kg,
[3]
for en vannmelon av typen ≪Carolina Cross≫.
Vannmeloner er kalorifattige og inneholder noe
A-vitaminer
.
Ifølge det indiske medisinsystemet
ayurveda
virker vannmelon beroligende og svært rensende pa kroppen dersom den spises pa tom mage om morgenen. I
Asia
er det uvanlig at folk spiser vannmelon samtidig med annen mat.
