Vannmølle er en teknisk struktur som benyttet vannhjul eller en turbin ^[1] for a drive en mekanisk prosess for a kverne mel eller til sagbruk , eller til a forme metall. Vannmøllen er en kvern som drives av strømmende vann i eksempelvis et vannfall i en elv eller foss ved hjelp av et vannhjul som blir snurret rundt av vannets kraft.

Historisk bruk [ rediger | rediger kilde ]

Menneskesamfunn har utnyttet energien i rennende vann ( vannkraft ) i mer enn 2000 ar. Vannmøllene ble benyttet for a male korn og pumpe vann til tørre omrader. Den historisk sett første vannmøllen var i virkeligheten kun et øsehjul. Vannets kraft sørget for a dreie den delen av hjulet som stod ned i vannet rundt og samtidig fylle opp rørene som satt pa hjulet. Slike øsehjul fantes helt tilbake i oldtiden. Egentlige vannmøller, hvor et strømhjul med kam- eller tannhjul som mellomledd drev en kvern, kom først omkring ar 100 f. Kr.

Vannmøllen kom i bruk i Norge antagelig samtidig som man begynte a tilvirke kvernsteiner . I henhold til arkeologiske spor gar de eldste levningene tilbake til tidlig vikingtid , rundt ar 700 e.Kr.

Før dampmaskinen var vannmøllen den vesentligste kilde til energi i den eldste industriproduksjonen. Nærmest alle steder hvor der var tilstrekkelig med vann ble det demmet opp og anlagt en vannmølle. Utover bearbeidelse av korn har vannmølle ogsa blitt benyttet i kobberverker, sagbruk og i tekstil- og papirproduksjon. Prinsippet var da a fa kraften inn i lokalet via en hovedaksling, med drivremsoverføring av kraft til andre nyttemaskiner. I prinsippet kunne dermed en enkelt mølle holde et antall smamaskiner i gang samtidig, slik at en bade kunne blase i kullfyren, hamre, dreie og sage samtidig.

Den greske geografen Strabon skriver som en av de første om en vannmølle i forbindelse med palasset for kongen av Pontus. ^[2] Det var ingen gear i de første vannmøller, men romerske ingeniører bygde vannmøller med gearing, beskrevet av den romerske arkitekt og ingeniør Vitruvius .

Utnyttelsen av naturens krefter ble i middelalderen nærmest en samfunnsplikt. Den danske kongen Valdemar Atterdag ( 1340 – 1375 ) ønsket saledes ikke ≪at aerne skulle løbe i stranden uden først at have gjort landegavn≫. ^{[ trenger referanse ]}

Kvernstein [ rediger | rediger kilde ]

Kvernsteinindustrien var betydelig i Norge i middelalderen. Slaghauger av mislykkede og ødelagte kvernsteiner og merker etter hoggsar i bergvegger vitner om stor aktivitet, blant annet kvernsteinbruddene i Selbu og Hyllestad . Største aktivitet synes det a ha vært fra 1000-tallet og fram til 1300-tallet , men døde først ut pa 1800-tallet . En bergart som var velegnet for kvernstein var kyanuttførende granatglimmerskifer.

Andre typer vannmøller [ rediger | rediger kilde ]

Stampemølla hadde vannrett aksling med krok pa, som drev et stag opp og ned, slik at en fikk en slagbevegelse. Apparatet ble brukt til a stampe filt og ullstoffer, f.eks. vadmel , med. Samme type oppsett kunne drive mekaniske hammere eller slegger ved bearbeiding av metaller, foruten a drive blasebelger .

Prinsippet bak en vannmølle er ikke den samme som en vindmølle . En vindmølle produserer kraft ved a bremse vinden i det arealet som er sveipet av vingene. Vannmølla er ikke avhengig av hverken vind eller vær for a lage kraft. Noen vannmøller omdanner vekten i fallende vann til en kraft som kan overføres til mekanisk arbeid, slik som feks. en kvern eller via en dynamo til elektrisitet , dvs vannkraft . Noen vannmøller drives av en vannstrøm i underkant av vannmøllen (vannhjul). En vannmølle som genererer elektrisitet er vanligvis kalt for et hydroelektrisk verk.

I moderne tid er tidevannmølle , som skaffer energi fra bade havstrømmer og tidevann , en ny teknologi som bygger pa gamle og nye prinsipper. Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft, og tettheten i strømninger i vann kan fa voldsom kraft. Et tidevannskraftverk ble apnet i Kvalsundet ved Hammerfest pa 2000-tallet (det første var fransk fra 1966 i omradet ved Den engelske kanal, der tidevannsforskjellen er 10 meter og mere.)

Ogsa bølgeslag og bølgebevegelse kan brukes til a generere kraft. Utnyttelse av slik kraft er pa utforskningsstadiet fortsatt. Hovedproblemet er a finne stabile bølgetog og sterke nok materialer ? eller bruke kreftene slik at en oppnar a magasinere vann.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Vindmølle
• Vannhjul
• Kvernstein
• Tidevannmølle

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

•   (en) Watermills ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Watermill ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons