Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et
valgmonarki
(eller
valgkongedømme
) er et
konstitusjonelt monarki
der ny
monark
blir valgt ved hvert regentskifte
[1]
i stedet for at embetet arves.
[2]
Friedrich Julius Stahl
beskrev valgmonarki som en mellomting mellom monarki og
republikk
: I et valgmonarki er velgerne eller valgforsamlingen en høyere myndighet enn regenten. En variant av valgmonarkiet er en arvelig rett til tronen samtidig som den nye regenten ma anerkjennes av folket.
[3]
I keisertiden fungerte
Romerriket
i praksis som et slags valgmonarki, selv om Romerriket strengt tatt var definert som en republikk. H. G. Wells beskriver valget av Julius Cæsar pa livstid som et slags monarkvalg.
[4]
Det tysk-romerske rike
er kanskje det mest kjente pseudo-valgmonarkiet; fra det
14. arhundre
ble keiseren valgt av en gruppe
kurfyrster
og var som regel et medlem av
Habsburgfamilien
. Valgmonarkiet i det tyske riket ble etablert i 1250 og valgreglene fastsatt i 1356 i
den gyldne bulle
.
[5]
Polen hadde valgt konge fra middelalderen (1370) til 1791. Særlig fra
Sigismund Augusts
død i 1572 styrket aristokratiet sin stilling pa bekostningen av monarken.
[6]
[7]
[8]
Det polske systemet ble derfor omtalt som ≪adelens demokrati≫ eller ≪adelens monarki≫.
[9]
Danmark
var frem til 1660 et valgkongedømme der kongen matte undertegne en
handfestning
som begrenset hans makt, og etter dansk innflytelse var ogsa Norge et valgkongedømme 1450?1660
[10]
(eller fra 1319).
[5]
[11]
Halvdan Koht mente at Norge utviklet seg mot valgkongedømme fra 1343.
[12]
I dag er
Den hellige stol
/
Vatikanstaten
et eksempel pa et valgmonarki.
Ved selvstendigheten i 1957 innførte Malaysia valgmonarki der statssjefen velges av og blant delstatenes fyrster.
[13]
Thomas Jefferson
beskrev i 1797 USA forfatning som en blanding av republikk og monarki, som et slags valgmonarki.
[14]
Muligheten for ubegrenset gjenvalg som president kunne gjøre USA til et valgkongedømme var en utbredt kritikk av grunnloven pa 1700-tallet.
[15]
- ^
Gyldendals konversasjonsleksikon
. Oslo: Gyldendal. 1933.
- ^
https://snl.no/valgkonged%C3%B8mme
- ^
Stahl, F. J. (2009).
The Doctrine of State and the Principles of State Law.
WordBridge Publishing.
- ^
Wells, H.G. (1866-1946) (1927).
Wells' verdenshistorie: et utsyn over livets og menneskeslektens saga
. Oslo: Gyldendal.
- ^
a
b
Imsen, Steinar (1993).
Europa 1300-1550
. Oslo: Universitetsforl.
ISBN
8200216217
.
- ^
Fletcher, J. (1831).
The history of Poland: from the earliest period to the present time
(Vol. 24). Cochrane and Pickersgill.
- ^
Lukowski, J. (2014).
The partitions of Poland 1772, 1793, 1795.
Routledge.
- ^
Reddaway, W. F., Penson, J. H., Dyboski, R., & Halecki, O. (Eds.). (2016).
The Cambridge History of Poland.
Cambridge University Press.
- ^
Bues, A. (2001). The formation of the Polish-Lithuanian monarchy in the sixteenth century. In The Polish-Lithuanian Monarchy in European Context, c. 1500?1795 (pp. 58-81). Palgrave Macmillan, London.
- ^
Cappelens leksikon
. [Oslo]: Cappelen. 1985.
ISBN
8202049725
.
- ^
En Nordisk dimensjon
. Oslo: Foreningen Norden. 1995.
ISBN
8299255023
.
- ^
Imsen, Steinar (1972).
Arv, annammelse, valg: en studie i norsk tronfølgerett i tidsrommet 1319-1450
. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN
8200088979
.
- ^
Wickbom, T. G. (1964).
Malaysia
. [Bergen]: [Chr. Michelsens institutt].
- ^
Jefferson, Thomas:
Political writings.
Cambridge University Press, 1999, s 413
- ^
Ellis, Richard:
Founding the presidency
. Bowman & Littlefield, 1999, s, 63.
Autoritetsdata