한국   대만   중국   일본 
Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2017 ? Wikipedia Hopp til innhold

Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2017

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parlamentsvalget i Frankrike 2017
11. juni 2017
577 mandater pa valg, 289 trengs for flertall
Valgdeltakelse 48,71 % (1. omgang), 42,64 % (2. omgang) av 47,57 millioner stemmeberettigede
  Édouard Philippe Bernard Accoyer François Bayrou
Partileder Edouard Philippe Bernard Accoyer Francois Bayrou
Parti La Republique en Marche Les Republicains Mouvement democrate
Stemmer
28,2 %
(1. omgang)
43,1 %
(2. omgang)
15,8 %
(1. omgang)
22,2 %
(2. omgang)
4,1 %
(1. omgang)
6,1 %
(2. omgang)
Mandater
 308
 112
 42
  Jean-Christophe Cambadélis Jean-Luc Mélenchon Jean-Christophe Lagarde
Partileder Jean-Christophe Cambadelis Jean-Luc Melenchon Jean-Christophe Lagarde
Parti Parti socialiste La France insoumise Union des democrates et independants
Stemmer
7,4 %
(1. omgang)
5,7 %
(2. omgang)
11 %
(1. omgang)
4,9 %
(2. omgang)
3 %
(1. omgang)
3 %
(2. omgang)
Mandater
 30
 17
 17
  Pierre Laurent Marine Le Pen
Partileder Pierre Laurent Marine Le Pen
Parti Parti communiste francais Front National
Stemmer
2,7 %
13,2 %
Mandater
 10
 8
11. juni 2017
  •  La Republique en marche!
  •  Mouvement democrate (MoDem)
  •  Les Republicains
  •  Parti socialiste (PS)
  •  Union pour un mouvement populaire (UMP)
  •  Front National
  •  Union des democrates et independants

  • ‹  2012   Frankrikes flagg  2022  ›

    Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2017 ble avholdt 11. og 18. juni 2017.

    Etter den andre valgdagen 18. juni 2017, hadde La Republique en Marche! (LREM) alene fatt innvalgt 308 deputerte, og dermed alminnelig flertall alene. Samarbeidspartiet Mouvement democrate fikk 42 deputerte, og tilsammen hadde dermed disse partiene 350 medlemmer av nasjonalforsamlingen .

    Valgdeltakelsen den andre valgdagen var meget lav, kun 42,6 % av de stemmeberettigede. [1] [2] [3]

    Valgsystem [ rediger | rediger kilde ]

    Valget foregar hvert femte ar ved direkte valg i enkeltpersonkretser, i to omganger. Dersom en kandidat oppnar absolutt flertall i første omgang, er vedkommende valgt. Forutsetningen er at antallet stemmer som kandidaten har oppnadd, utgjør mer enn en firedel av stemmeberettigede i valgkretsen. For a kunne delta i den andre valgomgangen, ma en kandidat oppna et antall stemmer som tilsvarer minst 12,5 % av de stemmeberettigede. Dersom bare en person kommer pa dette nivaet, vil ogsa den som fikk det nest største antall stemmer, delta i andre valgomgang. I andre valgomgang vinner den som oppnar flest stemmer. [4]

    Dersom et sete blir ledig i løpet av en valgperiode, vil den som oppnadde det nest høyeste antall stemmer, bli innkalt til parlamentet. Det gjelder dersom den valgte kandidat dør, gjør tjeneste i regjeringen eller Conseil constitutionnel , eller tjenestegjør pa et enkeltoppdrag for regjeringen lengre enn seks maneder. I alle andre tilfeller avholdes suppleringsvalg tre maneder etter at ledigheten oppstar, med mindre denne oppstar i valgaret. [4]

    Stemmerettsalderen er 18 ar.

    Utgangsposisjon [ rediger | rediger kilde ]

    Parti socialiste ble største parti ved valget i 2012. Den da nyvalgte president Francois Hollande kom selv fra PS. Selv med 280 representanter fikk partiet ikke flertall alene, som ville krevet 289 plasser. Partiet dannet deretter en koalisjon med Parti radical de gauche (12 medlemmer).

    Valgbarhetsalderen var senket fra 23 til 18 ar, og en 22 ar gammel kvinne ble det yngste parlamentsmedlem etter etableringen av den femte republikk i 1958. Antallet kvinner steg fra 107 i 2007 til 155. Dette skyldtes PS' valgseier, som hadde 45 % kvinner pa sine lister, mot republikanernes 30 %. [4]

    Referanser [ rediger | rediger kilde ]

    1. ^ Schubert, Christian (18. juni 2017). ≪Reformziele des Prasidenten : Nach der Wahl ist vor der Arbeit≫ . Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk) . ISSN   0174-4909 . Besøkt 18. juni 2017 .  
    2. ^ ≪Macron gewinnt absolute Mehrheit in der Nationalversammlung≫ . Frankfurter Allgemeine Zeitung (tysk) . 18. juni 2017. ISSN   0174-4909 . Besøkt 18. juni 2017 .   [ død lenke ]
    3. ^ l'Interieur, Ministere de. ≪Elections legislatives 2017≫ . elections.interieur.gouv.fr . Besøkt 19. juni 2017 .  
    4. ^ a b c Union, Inter-Parliamentary. ≪IPU PARLINE database: FRANCE (Assemblee nationale), Full text≫ . www.ipu.org . Besøkt 30. mars 2017 .