Valentinian III Valentinianus III
Født		2. juli 419 Ravenna
Død		16. mars 455 Roma Myrdet
Beskjeftigelse		Monark , politiker
Embete		Western Roman emperor (424–455) romersk senator
Ektefelle		Licinia Eudoxia
Far		Constantius III [1]
Mor		Galla Placidia [1]
Søsken		Justa Grata Honoria
Barn		Placidia Eudocia
Nasjonalitet		Romerriket
Navn før tiltredelse		Flavius Placidus Valentinianus
Navn som keiser:
Regjerte		23. oktober 425 – 16. mars 455
Dynasti		Theodosiske
Forgjenger		Johannes
Etterfølger		Petronius Maximus
Valentinian III pa Commons Se ogsa liste over romerske keisere

Valentinian III (fullt navn: Flavius Placidius Valentinianus Augustus ; født 2. juli 419 i Ravenna , død 16. mars 455 i Roma ) var vestromersk keiser 424 til 455 .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Han var eneste sønn av Konstantius III og Placidia , og dermed dattersønn av Theodosius den store .

Keiser [ rediger | rediger kilde ]

Han ble utropt til keiser av lavere rang ( Cæsar ) 23. oktober 424 i Konstantinopel , og innsatt som keiser ( Augustus ) over vestriket 23. oktober 425 . Han var da bare seks ar gammel, og riket ble først styrt av hans mor, og fra 433 av Flavius Aetius .

Hans tid som keiser kjennetegnes av oppløsningen av det vestromerske riket. Vandalene tok provinsen Africa i 439 , og Britannia ble oppgitt i 446 . Store deler av Spania og Gallia gikk ogsa tapt, og Geiseriks styrker kunne herje noksa uhindret pa Sicilia og langs middelhavskysten . Samtidig lyktes Valentinian med noen felttog; spesielt viktig er Aetius' seier over huneren Attila nær Chalons i 451 , og felttogene mot visigoterne i det sørlige Gallia ( 426 , 429 og 436 ) og mot forskjellige fiender langs elvene Rhinen og Donau 428 - 431 .

Det oppsto store problemer med styret av provinsene, da skattepresset ble stadig vanskeligere a godta etterhvert som Roma ble stadig svakere. Valentinian bodde selv stort sett i Ravenna , men omkring 451 flyttet han til Roma da Attilas styrker nærmet seg.

Da hunernes invasjon til slutt ble avverget, følte Valentinian seg sikker nok til a begynne a planlegge a fa drept Aetius, oppildnet av Petronius Maximus , en høyt rangerende senator som var personlig morstander av Aetius og hans kammertjener, evnukken Heraclius. ^[2] Aetius, hvis sønn hadde giftet seg med Valentinians yngste datter Placidia , ble myrdet av Valentinian den 21. september 454. ^[3]

Den 16. mars 455 ble keiseren selv myrdet av to ikke-romerske tilhengere av Aetius.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Henning Borm: Westrom. Von Honorius bis Justinian . Kohlhammer, Stuttgart 2013, S. 64 ff.
• Alexander Demandt: Die Spatantike. 2. Auflage. C. H. Beck, Munchen 2007, S. 183 ff.
• Mark Humphries: Valentinian III and the City of Rome (AD 425-55): Patronage, Politics, and Power. In: Lucy Grig, Gavin Kelly (Hrsg.): Two Romes . Oxford University Press, Oxford 2012, S. 161 ff.
• Edgar Pack: Valentinian III. In: Manfred Clauss (Hrsg.): Die romischen Kaiser. C.H. Beck, Munchen 1997, S. 395 ff.
• Otto Seeck: Geschichte des Untergangs der antiken Welt. Bd. 6. Stuttgart 1920 (klassische, aber veraltete Darstellung).
• Timo Stickler: Aetius. Gestaltungsspielraume eines Heermeisters im ausgehenden Westromischen Reich. C. H. Beck, Munchen 2002.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]