Artikkelen inngar i serien om Valg
Grunnleggende
Representativt demokrati Valgkrets Stemmerett   · Stemmeplikt Tilbakekallingsvalg
Valgordning
Direkte valg Indirekte valg   · Valgkollegium Flertallsvalg Personvalg Forholdstallsvalg Sainte-Lagues metode Listevalg Preferansevalg Kumulasjon Sperregrense Utjevningsmandat Overskuddsmandat

Utjevningsmandat er et mandat (en partirepresentant) som blir tildelt for a sikre at de politiske partiene ved et stortingsvalg far en større forholdsmessig representasjon etter stemmetallene pa landsbasis enn det tildelingen av distriktsmandater tilsier. Ordningen med utjevningsmandater brukes ogsa blant annet ved valg til Folketinget i Danmark, og til Sveriges riksdag og regionvalg i de svenske regionene .

Norge [ rediger | rediger kilde ]

Det politiske valgsystemet ved stortingsvalg har flere ganger ført til en skjev fordeling mellom partiene. Dette skyldes at valgoppgjøret skjer fylkesvis , slik at hvis 4?5 mandater fra et valgdistrikt (fylke) skal fordeles pa 7?8 partier, kan det ikke bli en mandatfordeling som fullt ut representerer de stemmeberettigedes stemmer. Flere partier kan derfor ikke bli representert. For a rette pa dette ble det i 1989 innført en ordning med atte utjevningsmandater. ^[1]

For at et parti skal kunne fa et utjevningsmandat ma det ha passert en sperregrense , det vil si oppnadd en oppslutning pa minst fire prosent pa landsbasis ( Grunnloven § 59). Det er derimot ingen sperregrense for valget av distriktsrepresentantene. ^[2]

Fra og med stortingsvalget 2005 ble det innført ett utjevningsmandat fra hvert fylke, og den gamle ordningen med atte utjevningsmandater fordelt pa hele riket falt bort. ^[3] Det velges dermed 169 stortingsrepresentanter: 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter.

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnar lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der pa grunn av oppslutningen i resten av landet. Ved valget i 2005 fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene pa landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Ett av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten Vera Lysklætt ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 prosent av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark ? partiet hadde et stort antall reststemmer i det sentrale østlandsomradet som virket inn her. Høyre mottok til sammenligning 3   439 stemmer i Finnmark, en oppslutning pa 9,3 prosent og la nærmest til a vinne et mandat ( Sosialistisk Venstreparti la nærmest til a tape sitt mandat, med 4 768 stemmer), men mistet likevel sitt ene finnmarksmandat. ^[4]

En ordning med utjevningsmandater ved fylkestingsvalgene , for a sikre representasjon fra alle kommuner i et fylke, ble praktisert fra 1975 til 1999 .

Sverige [ rediger | rediger kilde ]

Fra og med 1970 brukes et lignende system med utjevningsmandater ved valg til Sveriges riksdag og til regionvalg, tidligere kalt landstingsvalg (valg til de svenske fylkestingene ). Det er det en sperregrense pa fire prosent til Riksdagen, og en grense pa tre prosent i regionvalgene. Siden 1976 er det 39 utjevningsmandater i riksdagsvalget. ^[5]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• http://www.regjeringen.no 2009: Valgoppgjør: hvem blir valgt ved stortingsvalg