Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet .

Urnordisk er sprakstadiet i de skandinaviske sprak i tiden fra ca. 200 til 500 e.Kr, og var sprakstadiet mellom urgermansk (ca. 2000 f.Kr. til ca. 200 e.Kr.) og synkopetiden (500? 700 e.Kr.) ? da de trykklette stavinger falt bort og det norrøne oppstod.

Utvikling [ rediger | rediger kilde ]

Urnordisk spaltet seg i forskjellige dialekter, som siden utviklet seg til selvstendige sprak. Denne spaltingen fant sted i vikingtiden (ca. 800 til ca. 1050), og førte til at man fikk tre gammelnordiske sprak: gammelvestnordisk (norsk-islandsk), gammeløstnordisk (svensk-dansk) og gammelgutnisk (pa øya Gotland i Sverige). Til disse kom gammelislandsk etter Islands bebyggelse omkring 900 . Først pa 1000-tallet var forskjellen sa stor, at man kanskje kan snakke om sprak i stedet for dialekter. Gammeldansk og gammelsvensk pa den ene siden og gammelnorsk og gammelislandsk pa den andre star hverandre svært nær. Man pleier a kalle de første østnordiske sprak og de siste vestnordiske .

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Runeinnskrifter [ rediger | rediger kilde ]

Minnesmerkene over det urnordiske spraket bestar utelukkende av runeinnskrifter. Disse er eldre enn alle øvrige germanske sprakminnesmerker, og uttrykkes i det felles germanske runealfabetet , som bestod av 24 tegn. En har funnet ca. 200 forskjellige runeinnskrifter pa urnordisk fordelt over hele Skandinavia. Av disse er bare noen av egentlig spraklig betydning, og de fleste er svært korte. Noen av de viktigste er:

• Fra 300–400-tallet: Innskriftene fra Gallehus , Einang , Himlingøie, Tune , Hogganvik og Nydam.
• Fra 400–500-tallet: Innskriftene fra Kjølevik , Kragehul, Lindholm, Stenstad, Mojebro, Opedal , Reistad og Arstad
• Fra 500–600-tallet: Innskriftene fra Etelhem, Valsfjord, Sjælland, Asum, Bø, Bratsberg, Jondal, Myklebostad, Skarkind, Vanga, Tomstad, Tanum, Berga, Skaan og Jarsberg.
• 600–700-tallet: Innskriftene fra Svarteborg, Veblungsnes, Fonnas, By, Istaby, Gommor, Stentoften og Ødemotland.
• 700–800-tallet: Innskriftene fra Eggja , Agedal , Noleby, Bjorketorp, Vatn, Flistad, Solvesborg og Rafsal.

Gullhornene [ rediger | rediger kilde ]

Innskriften pa gullhornene fra Gallehus i Sønderjylland, som sannsynligvis er fra 400-tallet e.Kr., er det best kjente eksemplet pa urnordisk sprak. Den lyder slik: ek HlewagastiR holtijaR horna tawido . Teksten ville pa norrønt lyde omtrent slik: Ek Hlegestr hyltir taða horn . Gullhorninnskriften oversettes ofte slik: ≪Jeg Legjest fra Holt (eller skogmannen eller Holts sønn) gjorde hornet≫. ≪R≫ indikerer et fonem som uttales som en mellomting mellom stemt s og en tungespiss- r . I norrøn tid falt ≪R≫ sammen med ≪r≫. Det er den samme sprakform en møter overalt i Skandinavia pa urnordiske runeinnskrifter, men enkelte mener a se visse lokale forskjeller i grammatikken.

Urnordisk er et sa gammelt nordisk sprak, at tyske forskere har hevdet at gullhorninnskriften, og tilsvarende, like gjerne kunne vært kalt felles nordvestgermansk. Siden gullhornene dateres til 400-tallet e.Kr. og man mener urnordisk da i noen hundre ar skulle vært atskilt fra urgermansk, ville likheten med urgermansk i alle tilfelle fortsatt være stor. Dette spørsmalet handler mer om definering av termer, enn det handler om betraktninger rundt det faktiske spraklige materialet som foreligger.

Andre kilder [ rediger | rediger kilde ]

En annen og til dels kanskje eldre kilde til kjennskapet om urnordisk bestar i lanordene som har kommet over fra urnordisk til de finske og samiske sprakene . Til grunn for disse ligger ofte eldre sprakformer enn dem man finner i runeinnskriftene; dette kan tyde pa at lanene til dels har funnet sted alt i de første arhundrene e.Kr. (omkr. 500 eller tidligere). Pa den annen side er det vanskelig a skille disse ordene fra ord som har trengt inn i finsk fra gotisk . ^[1]

En tredje og mindre rikholdig kilde er de nordiske steds- og folkenavnene hos latinske og greske forfattere fra de første 7 arhundrene e.Kr., som f. eks. Strabon , Mela , Plinius , Tacitus , Ptolemaeus , Procopius og fremfor alle Jordanes ( 500-tallet ).

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Liste over urnordiske navn

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Urnordiske paradigmer og henvisninger (pa Engelsk)