Urdu
????
Brukt i		India, [1] Pakistan, [2] Fiji, [3] Storbritannia, [4] Canada, [5] USA, [6] Norge [7]
Antall brukere		68 600 000 (2019) [8]
Lingvistisk klassifikasjon		Indo-European Indo-Iranian Indo-Aryan Central zone Western Hindi Khariboli Hindi-Urdu
Skriftsystem		Urdu ortografi
Offisiell status
Offisielt i		( Pakistan )
Normert av		Det nasjonale sprakrad
Sprakkoder
ISO 639-1		ur
ISO 639-2		urd
ISO 639-3		urd
Glottolog		urdu1245
Wikipedia pa urdu Urdu pa Wiktionary

Urdu (????) eller urdu-sprak , ogsa kjent som lashkari ^{[9] [10]} ( ????? ), er et indoeuropeisk sprak av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India . Det er svært likt hindi , men blir skrevet i nastaliq , en tilpasset utgave av det arabiske alfabetet .

Urdu er offisielt sprak i Pakistan , og ett av de 23 nasjonale sprakene i India .

Urdu hører til blant verdens ti største sprak. Navnet har samme opprinnelse som det norske ordet horde . Begge ordene stammer fra tyrkisk ordu (= hær, leir). Stormogulene i Delhi var opprinnelig sentralasiatiske nomader , og hoffet deres ble derfor omtalt som urdu-e mu'alla (= leir keiserens). Dette gikk sa over til a betegne spraket deres, og ble etter hvert kortet ned til urdu . ^[11]

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet betyr pa urdu ≪leir≫, men stammer faktisk fra tyrkisk, ordu , som betyr "hær ???", en forkortelse av zaban-i-urdu (hærssprak≫). ^{[ trenger referanse ]} Det har likheter med dzongkha, en tibetansk variant og Bhutans offisielle sprak, hvor det betyr ≪fortets sprak≫. ^{[ trenger referanse ]}

Slektskap [ rediger | rediger kilde ]

I utgangspunktet var urdu og hindi ett og samme sprak, kjent som hindustani , men de har utviklet seg i ulik retning under persisk pavirkning, og senere ved hjelp av offisiell sprakpolitikk i India og Pakistan .

Skriftsprak [ rediger | rediger kilde ]

Urdualfabetet er utviklet av det persiske alfabetet som igjen kommer fra det arabiske . Urdu og hindi anses av sprakvitenskapen som ett sprak. Den største forskjellen mellom de to er at mens hindi skrives med devanagari -alfabetet, skrives urdu, i likhet med persisk og arabisk , med arabisk alfabet . Sterkt forenklet kan urdu beskrives som hindi utvidet med tusenvis av persiske lanord, og skrevet med den kalligrafiske stilarten nastaliq . ^[12]

Fellesskap mellom norsk og urdu [ rediger | rediger kilde ]

Konsonanten h er svært ustabil, mens n og m er blant de mest stabile spraklydene vi har. Begynner et urdu-ord med n eller m , er der store sjanser for a finne et beslektet norsk ord med samme begynnelsesbokstav: Ma = mor, mausi = moster, mors søster (hvor bade urdu -si og norsk -ster er forkortede former av det indoeuropeiske ordet for ≪søster≫, som i urdu ikke har overlevd som selvstendig ord, men er erstattet med bahin ), munh = munn, na = nei, nice = ned, nak = nese, naya = ny, nanga = naken. ^[13]

Suffikset -ende , som i norsk ≪sovende≫, gjenfinnes i urdu -inda . Man har ord som ainda (= fremtid, egentlig ≪kommende≫), parinda (= fugl , egentlig ≪flygende≫), bashinda (= beboer, egentlig ≪værende≫), sharminda (= skamfull), numainda (= representant). Og selv om de norske ordene ≪nevø≫ og ≪niese≫ er innlant fra fransk , er de ogsa indoeuropeiske og beslektet med urdu navasa (= dattersønn) og navasi (= datterdatter), som urdu pa sin side har lant fra persisk. Flere lanord fra persisk er nam (= navn), naf (= navle), murdabad (= død over, beslektet med ≪mord≫) og mard (= mann - samme roten som mors pa latin , for menneskets tydeligste kjennetegn er at det er dødelig). ^[13]

Et indoeuropeisk fellesskap for verbet ≪a bære≫ gjenkjennes i urdu bhari (= tung). Bhar betyr ≪en bør≫, og inngar som siste ledd i urdu dilbar (= en kjæreste, ≪hjertetyv≫), hvor ordstammen bar- viser til ≪a bære, bortføre≫. ^[14]

Analyserer man regelbundne lydforskyvninger, blir enda flere ord gjenkjennelige. Indoeuropeisk p forvandles til f i germanske sprak. I ord som paraya (= fremmed), pardes (= utlandet) og pardesi (= utlending) er elementet par- beslektet med norsk ≪fjern≫. Andre ord er par = fjær , pul = bro (jfr fjord ), panv = fot. ^[14]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Nye sprak i Norge . Pax. 2019. ISBN   9788253040325 .  

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Urdu language ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons