Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland
(
russisk
:
Союз Комитетов Солдатских Матерей России
) er en russisk organisasjon som arbeider for a offentliggjøre
menneskerettighetsovergrep
som foregar i den
Russiske føderasjons væpnede styrker
. Det er en av de største menneskerettighetsorganisasjonene i Russland.
[1]
Organisasjonen ble grunnlagt i 1989. Frem til 1998 var den kjent som
Komiteen for soldatmødre i Russland
. I 1991 ble organisasjonen landsdekkende og finskfødte
Maria Kirbasova
ble valgt til leder.
Organisasjonen blir ofte omtalt som en menneskerettighetsorganisasjon eller
fredsorganisasjon
. Disse merkelappene er imidlertid for snevre gitt virksomhetsomradet til organisasjonen. Blant aktivitetene som organisasjonen er engasjert i, er a opplæring i russisk
sivilt samfunn
basert pa
styre ved lov
i relasjon til
militær verneplikt
, sa vel som a informere samfunnet om hvordan væpnede styrker burde opptre i et
demokratisk samfunn
.
Soldatmødre-bevegelsen hadde sin opprinnelse i en gruppe mødre som drev lobbyvirksomhet overfor det øverste sovjet for a tillate utsettelse av militærtjeneste for universitetsstudenter, noe som hadde vært begrenset siden 1980. Samtidig var det en massebevegelse for a fa stoppet volden internt i det sovjetiske militæret. Spesielt ble det fokusert pa a fa stoppet
dedovshchina
, en tradisjonell mobbing av nye rekrutter. I april 1989 organiserte disse lobbygruppene seg formelt som Komiteen for soldatmødre i Russland.
[2]
Under
den første tsjetsjenske krig
(1994–1996) der russiske styrker angrep
Tsjetsjenia
, protesterte soldatmødrene mot krigen fra første stund. Komiteen mottok og behandlet titalls tusen klager fra soldater og deres mødre. De førte tilsyn med en militær enhet for rehabilitering av sakalte desertører, og deltok i arbeidsgrupper nedsatt av
Statsdumaen
. Hundrevis av mødre reiste til Tsjetsjenia for a hente sønnene sine hjem fra krigen.
[3]
Under
den andre tsjetsjenske krig
(1999–2002) der russiske styrker igjen gikk inn i Tsjetsjenia etter at opprørsgrupper hadde angrepet landsbyer i
Dagestan
og utført terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland, forhandlet komiteen direkte med opprørerne
[1]
.
Pa slutten av august 2014 gikk organisasjonens leder,
Valentina Melnikova
, ut i deler av russisk og utenlandsk presse og stilte spørsmal om hvorvidt russiske myndigheter har sendt soldater inn i den pagaende konflikten i Ukraina.
[4]