Tyrkisk kan ogsa referere til landet Tyrkia , folkeslaget tyrkere eller sprakfamilien tyrkiske sprak .

Tyrkisk
Turkce
Brukt i		Bulgaria, [1] Kypros, [2] Hellas, [3] Tyrkia, [4] Nord-Kypros [5]
Antall brukere		82 231 620 (2021) [6]
Lingvistisk klassifikasjon		Tyrkisk Sørtyrkisk Tyrkisk
Skriftsystem		Det tyrkiske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i		Tyrkia   Kypros (og Nord-Kypros ) Stedvis i Stedvis i   Romania Stedvis i   Irak Stedvis i   Kosovo
Normert av		Turk Dil Kurumu
Sprakkoder
ISO 639-1		tr
ISO 639-2		tur
ISO 639-3		tur
Glottolog		nucl1301
Wikipedia pa tyrkisk Tyrkisk pa Wiktionary

Tyrkisk er et tyrkisk sprak som tales av tyrkerne i Tyrkia og ogsa pa Kypros , Bulgaria , Hellas , Irak , Nord-Makedonia og andre land i det tidligere osmanske riket , samt av millioner av tyrkiske utvandrere i EU . Tyrkiske sprak er dokumentert første gang i tyrkiske runer pa orkhon-inskripsjonene fra 722-735 f.Kr.

Tyrkiske sprak eller turkotatariske sprak er en sprakgruppe bestaende av minst 35 sprak , som til sammen utgjør en sprakfamilie . Sprakene blir talt fra middelhavet og det sørøstlige Europa i vest til det vestlige Kina , Mongolia og det nordøstlige Sibir i øst. De tyrkiske sprakene er antatt utgatt fra et prototyrkisk ursprak.

Tyrkiske sprak blir talt av omkring 170 millioner mennesker; hvis vi tar med personer som benytter dem som andresprak , er tallet omkring 200 millioner. Talende av tyrkisk , som brukes i Tyrkia og pa Balkan , utgjør omkring 40% av alle som snakker tyrkiske sprak.

Utbredelse [ rediger | rediger kilde ]

I Europa snakkes tyrkisk av ca. 80 mill. mennesker; i Tyrkia, pa Kypros , i det østlige Hellas , pa Syd- Balkan (blant annet i Bosnia og Albania ) samt i Nord-Europa (det er for eksempel det største minoritetsspraket i Danmark og Tyskland ).

Beskrivelse [ rediger | rediger kilde ]

Tyrkisk er et agglutinerende sprak hvor verb og substantiv bøyes i tid, kasus , person og tall ved a legge til suffikser pa ordets rot. Det innebærer at det kan konstrueres meget lange ord, for eksempel, ordet: ≪Cekoslovakyalıla?tıramadıklarımızdan mısınız?≫ som betyr: ≪Er du (eller dere) en av dem, vi ikke kunne/klarte/kunne klare a tsjekkoslovakisere? (fa en person til a ligne pa en som kommer fra Tsjekkoslovakia)≫ . En kunstig konstruksjon som ikke brukes i dagligtale, men viser at det er mulig a lage veldig lange ord.

Særlige kjennetegn i tyrkisk:

• ikke grammatisk kjønn , ikke engang i pronomener, det skilles ikke mellom han og hun (det benyttes et kjønnsnøytralt ≪o≫, ≪?u≫ eller ≪bu≫ )
• det er vokalharmoni mellom ord og suffikser pa ordets rot (unntatt lanord og enkelte tyrkiske ord). E, ?, O og U (uttales U) harmonerer, og A, I, O (uttales A) og U (uttales O) harmonerer.
• Sjelden blandes flere bokstaver til en lyd. Spraket leses ofte nesten som det skrives (unntatt lanord og enkelte tyrkiske ord), og dermed følger reglene for Ortofoni. Ortofoni er lydrett skrivemate, det vil si at skriftspraket i stor grad tilsvarer uttalen av et sprak.
• Vokalene uttales vanligvis korte (unntatt lanord, særlig arabiske ord)
• partisippkonstruksjoner som stilles først, anvendes i stedet for leddsetninger , for eksempel ≪Anadolu'da bulunan Ankara cok guzel bir ?ehir≫ , som betyr: ≪Ankara, som ligger i Anatolia, er en meget vakker by≫ .

Tyrkisk er sterkt pavirket av arabisk og persisk og ble inntil Kemal Ataturks reform i 1928 skrevet med det arabiske alfabetet . Spraket inneholder en rekke særegne bokstaver:

• ı ? /?/ ? "i" uten prikk - trang bakre urunda vokal . Bokstaven ≪i≫ uttales som norsk i og har alltid en prikk over, selv som stor bokstav , se I (med og uten prikk)
• ? ? /?/ ? i teorien samme lyd som den siste i omhyggelig dansk uttale av talg , men i praksis ofte forlengelse av vokalen foran
• ? ? /?/ ? uttales som normal norsk ≪sj≫ -lyd
• c ? /?/ ? uttales som ≪ch≫ i det engelske ordet ≪chair≫
• c ? /d?/ ? uttales som ≪j≫ i det engelske ordet ≪joy≫

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

• (1) Sprakradet: Navn pa sprak
• (2) Lars Johanson: Discoveries on the Turkic Linguistic Map , Svenska Forskningsinstitutet i Istanbul, Stockholm 2001 s. 4
• (3) UiO Institutt for kulturstudier og orientalske sprak (IKOS): Studier > Fag > Tyrkisk
• (4) Ethnologue.com: Language family index > Altaic, Turkic

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• B. Brendemoen; E. Hovdhaugen (1992). Tyrkisk grammatikk . Oslo: Universitetsforlaget. ISBN   82-00-21591-1 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Turkish language ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• Kart over omrader med tyrkiske sprak.
• Om Karaim i Litauen