Kart over Tuva
Tuva
(
russisk
:
Республика Тыва
[Тува]
,
Respublika Tyva [Tuva])
er en republikk i
Den russiske føderasjon
. Innbyggerantallet var 313 940 i 2009. Omradet ligger helt sør i
Sibir
og grenser mot delrepublikkene
Altaj
,
Khakasia
,
Krasnojarsk kraj
,
Irkutsk oblast
og
Burjatia
. I sør grenser det til
Mongolia
.
Tuva ligger sentralt i det asiatiske kontinentet, hovedsakelig i
Sajanfjellene
og med en høyslette langs de øverste delene av elva
Jenisej
i 500?1000 meters høyde over havet. I sør ligger fjellkjeden
Tannu Ola
. I øst ligger
Altajfjellene
. Hovedstaden
Kyzyl
ligger 630 moh. i elvemøtet mellom Store Jenisei (russisk Большой Енисей, tuvinsk Бии-Хем) og Lille Jenisei (russisk Малый Енисей; tuvinisk Каа-Хем). Den østlige delen ligger høyere og er skogkledd, mens den vestlige er tørrere lavland.
Det høyeste fjellet er Mongun-Taiga, 3 976 moh.
Det er 6 700 større og mindre innsjøer, de fleste i Todsjinski-dalføret. Innsjøen Todsja (russisk Тоджа) er størst med 51,6 km² areal. Tosja-sjøen er vanligvis islagt fra medio november til medio mai.
Klimaet er tørt, kontinentalt. Gjennomsnittstemperaturen i januar varierer mellom -45 °C og -28 °C. Gjennomsnittstemperaturen i juli er over +20 °C, ofte svært varmt, opptil omkring +30 °C. Arlig nedbørmengde er 200?300 mm, med 400?600 mm i fjellene. Tuva har omkring 300 soldager i aret.
Det er gruvedrift pa kull, jern og gull. Den nest største byen,
Ak-Dovurak
, er anlagt ved verdens største
apne
asbestgruve
. Viktigste energikilde er vannkraft.
Tuvinerne
, et
tyrkisk
folkeslag, utgjør flertallet av befolkningen. Før 1989 var den
russiske
befolkningsdelen 40%, men i 2010 var andelen russere redusert til 16%. Russerne bor hovedsakelig i byene.
|
1959
|
1970
|
1979
|
1989
|
2002
|
2010
[1]
|
Tuvinere
|
97 996 (57,0%)
|
135 306 (58,6%)
|
161 888 (60,5%)
|
198 448 (64,3%)
|
235 313 (77,0%)
|
249 299 (81,0%)
|
Russere
|
68 924 (40,1%)
|
88 385 (38,3%)
|
96 793 (36,2%)
|
98 831 (32,0%)
|
61 442 (20,1%)
|
49 343 (16,1%)
|
Andre
|
4 008 (2,9%)
|
7 173 (3,1%)
|
8 918 (3,3%)
|
11 278 (3,4%)
|
8 745 (2,9%)
|
9 197 (2,9%)
|
Tuva, ogsa kjent som Tannu Uriankhai, var kontrollert av
mongolene
fra det
13. arhundre
til det
18. arhundre
, deretter av det kinesiske
Qing-dynastiet
fra
1757
til
1911
. Under revolusjonen i 1911 i
Kina
støttet
Tsar
-Russland en separatistbevegelse blant tuvinerne. Dette førte til at Tuva ble selvstendig, men
Russland
gjorde det til
protektorat
i
1914
.
Kaoset som oppsto under
den russiske revolusjon
i
1917
satte tuvinerne i stand til a erklære seg uavhengige pa ny. I
1921
etablerte
bolsjevikene
≪
Den tuvinske folkerepublikk
≫, som pa folkemunne ble kalt Tannu-Tuva. I 1920- og 1930-arene var Tuva selvstendig, og ga blant annet ut egne
frimerker
. I
1944
ble Tuva innlemmet i
Sovjetunionen
som en del av Russland. Tuva beholdt et visst indre selvstyre og ble i
1961
gjort om til autonom republikk (Den tuvinske autonome sosialistiske sovjetrepublikk). Fra
31. mars
1992
har Tuva vært en delrepublikk i Russland.
Kina
har først pa 1990-tallet gitt opp sitt territorielle krav pa
Mongolia
og Tuva.
Tuvinerne er berømt for sin
strupesang
. De fem viktigste tuvinske stilartene er
Sigit
og
Khoomei
,
Kargiraa
,
Ezengileer
og
Borbangnadyr
. Musikkgruppen
Huun-Huur-Tu
har med sin tradisjonelle tuvanske musikk markert seg internasjonalt, og har blant annet opptradt pa
Riddu Riđđu
og Oslo World Music Festival.
Tuvanerne har en levende skitradisjon som sannsynligvis er den samme som den aller eldste norske skitradisjon. Det ble funnet skier ved smeltende isbreer i Norge, men teknikken alt er glemt i Norge.
[2]
|
---|
|
|
1
Okkupert og annektert av Russland i 2014. Ukraina og de fleste FN-stater anerkjenner ikke annekteringen.
2
Okkupert og annektert av Russland i 2022. Kun anerkjent som russisk territorium av Russland,
Syria
og
Nord-Korea
. Ukraina og de fleste FN-stater anerkjenner ikke annekteringen.
|
|
---|
Medlemmer
| |
---|
Observatørmedlemmer
| |
---|