Trygghet (fra norrønt tryggr ) er en tilstand hvor man er trygg, altsa beskyttet fra skade eller annen fare. Dette kan omfatte psykologisk trygghet og fysisk trygghet. Noen viktige typer trygghet er opplevd trygghet og faktisk trygghet, som kan være ulike.

Det er en psykologisk mekanisme, som er koblet opp mot antatt sannsynlighet for at hendelse vil skje, samt antatt skade en vil fa opp mot antatt hendelse. ^[1] Trygghet kan dermed etableres ved at en endrer ens tankesett om sannsynligheten for at noe vil skje, samt at en endrer ens tankesett opp mot hvilke skade en kan forvente opp mot antatt hendelse. At noe er uforutsigbart, er ofte egnet til a skape utrygghet, fordi det vanskeliggjør en stabilisering opp mot antatt skade og hvorvidt noe kommer til skje. Nar en negativ hendelse gjentar seg, sa øker det sannsynligheten for at den negative hendelsen vil skje; slik at det er med pa a øke grad av utrygghet.

Hos personer med nedsatt evne til a pa egenhand skape struktur og mening i omgivelsene (f.eks autister), for a skape forutsigbarhet og trygghet, sa vil det at samfunnet skaper økt grad av struktur og forutsigbarhet være med pa a skape trygghet. ^[2] En snakker dermed om at bade individet og samfunnet ma jobbe opp mot a skape forutsigbarhet, for a øke grad av trygghet. Nar en møter individer som ikke handterer kravet om a kunne forutse, og dermed skape en egenoppelvelse av trygghet, sa er tilpassing i form av økt grad av forutsigbarhet viktig.

Etymologi [ rediger | rediger kilde ]

Ordet safety kom inn i det engelske spraket pa 1300-tallet. ^[3] Det er avledet fra latin salvus , som betyr ≪uskadd≫, ≪ved god helse≫, ≪trygg≫. ^[4] Safety pa engelsk kan dermed oversettes til trygghet pa norsk.

Ordet ≪trygg≫ kommer fra norrønt tryggr , videre pa urgermansk *triwwiz (rekonstruert). Trygg deler dermed ikke samme ordstamme som safety ( tryggr kontra salvus ).

Betydning [ rediger | rediger kilde ]

Trygghet har blitt beskrevet er en "stasjonærtilstand hvor en organisasjon eller et sted utfører det som skal gjøres" definert i form av offentlige reguleringer og standarder, designprinsipper, stragier, malbilder og driftsplaner. I alle tilfeller er trygghet et normativt begrep, og samsvarer med situasjonsspecifikke definisjoner av hva som forventes og aksepteres (Oakes, 2009). ^[5]

Nar en entitet sin stasjonærtilstand blir utfordret beveger man seg inn pa sikkerhetsvitenskap .

Ifølge Oakes (2009) er sikkerhet er prosessen eller midlene ? fysiske eller menneskelige ? for a forsinke, forebygge og pa annen mate beskytte mot eksterne eller interne defekter, farer, tap, kriminelle og andre individer eller handlinger som truer, hindrer eller ødelegger en organisasjon sin stasjonærtilstand, og berøver den fra sitt tiltenkte formal.

Ved hjelp av denne generiske definisjonen av trygghet er det mulig a spesifisere elementene i et sikkerhetsprogram. ^[5]

Begrensninger [ rediger | rediger kilde ]

Trygghet er relativt, og det a eliminere all risiko ? selv om det skulle være mulig ? vil være ekstremt vanskelig og svært dyrt. En trygg situasjon er en situasjon der risikoen for skade eller skade pa eiendom er lav og handterbar.

Nar noe kalles trygt betyr dette vanligvis at det er trygt innenfor visse rimelige grenser og parametre. For eksempel kan en medisin være trygg for de fleste mennesker under de fleste omstendigheter hvis den tas i en viss mengde.

Et valg motivert av trygghet kan ha andre utrygge konsekvenser. For eksempel svake eldre noen ganger flyttes fra sine hjem til gamlehjem med tanke pa at det vil bedre personens trygghet. Tryggheten kan da besta i kontroll av daglig medisinering, at personen ikke trenger a gjøre potensielt risikable aktiviteter som a ga i trapper eller lage mat, og at noen er der til a hjelpe hvis personen faller. Imidlertid kan sluttresultatet være mindre trygt pa grunn av flyttetraumer, delirium , eldremishandling, sykehusinfeksjoner , depresjon, angst og til og med et ønske om a dø. ^[6]

Typer [ rediger | rediger kilde ]

Det er en forskjell mellom produkter som oppfyller standarder, som er trygge, og som bare føles trygge.

Normativ trygghet [ rediger | rediger kilde ]

Normativ trygghet oppnas nar et produkt eller et design oppfyller gjeldende standarder og praksiser for design og konstruksjon eller produksjon, uavhengig av produktets faktiske trygghet.

Reell trygghet [ rediger | rediger kilde ]

Reell eller objektiv trygghet er nar den faktiske trygghetshistorikken er god, uavhengig av hvorvidt standarder følges eller ei.

Oppfattet trygghet [ rediger | rediger kilde ]

Oppfattet eller subjektiv trygghet er brukerens tilfredshet med og oppfattelse av risiko, uten hensyn til standarder eller trygghetshistorikken. For eksempel oppfattes trafikklys som trygge, men under noen omstendigheter kan de øke trafikkulykker i kryss. Rundkjøringer derimot har generelt god trygghetsshistorikk, ^[7] men gjør ofte sjaførene nervøse.

Lav oppfattet trygghet kan ha kostnader. For eksempel valgte mange a kjøre bil i stedet for a fly etter terrorangrepene 11. september 2001 , til tross for at fly statistisk er mye trygere enn bil. Oppfattet risiko kan gjøre at folk velger bort a ga eller sykle for transport, hobby eller trening, selv om helsefordelene overveier risikoen for skade. ^[8]

Sikkerhet [ rediger | rediger kilde ]

Sikkerhet kalles ogsa sosial trygghet eller offentlig trygghet (henholdsvis social safety og public safety ), og tar hensyn til risikoen for skade pa grunn av forsettlige kriminelle handlinger som overfall, innbrudd eller vandalisme.

Pa grunn av de moralske aspektene ser mange pa sikkerhet som viktigere enn reell trygghet. For eksempel anses et dødsfall som følge av mord som verre enn et dødsdall i en bilulykke, selv om trafikkdød er vanligere enn drap i mange land.

Risikoer og reaksjoner [ rediger | rediger kilde ]

Trygghet tolkes generelt som a implisere en reell og betydelig innvirkning pa risikoen for fysiske skader, død eller skader pa eiendom. Som svar pa oppfattede risikoer kan mange tiltak foreslas, og tekniske løsninger og regulering er det to vanligste.

Det vanligste svaret pa oppfattede trygghetsproblemer for den enkelte er forsikring , hvilket kompenserer eller gir erstatning i tilfelle tap eller skade.

Systemtrygghet og palitelighetsteknikk [ rediger | rediger kilde ]

Systemtrygghet og palitelighetsteknikk er ingeniørfag. Kontinuerlige endringer i teknologi, miljøreguleringer og offentlig sikkerhet gjør analysen av trygghetskritiske systemer komplekse.

En vanlig feilslutning kan være dersom en elektriske ingeniør antar at potensielle trygghetsproblemer i strukturelle kraftsystemer lett kan utledes. Derimot har faktisk trygghetsspørsmal innen dette feltet blitt oppdaget en etter en i over 100 ar, gjennom praktisk arbeid av mange tusen utøvere, og disse lærdommene kan ikke utledes av en enkelt person i løpet av noen tiar. Derfor er kunnskap om litteraturen, standarder og skikker innen feltet en kritisk del av trygghetsteknikk. En kombinasjon av teori og erfaring fra praksis kreves.

Trygghet ses ofte som en av en gruppe relaterte fagomrader: kvalitet , palitelighet, tilgjengelighet , vedlikeholdbarhet og trygghet. (Tilgjengelighet nevnes noen ganger ikke pa grunn av at det er en enkel funksjon av palitelighet og vedlikeholdbarhet.) Disse problemene har en tendens til a bestemme verdien av et arbeid, og underskudd pa noen av disse omradene anses a resultere i en kostnad utover kostnaden ved a ta hand om omradet i første omgang. Med andre ord: God forvaltning forventes deretter a minimere de totale kostnadene.

Metoder [ rediger | rediger kilde ]

For a forbedre tryggheten kan man ta forholdsregler og gjennomføre aktiviteter for a redusere helserisiko. Vanlige trygghetstiltak omfatter:

• Kjemisk analyse
• Destruktive tester
• Rusmiddeltesting av ansatte, osv.
• Undersøkelse av aktiviteter av spesialister for a minimere fysisk stress eller øke produktiviteten
• Geologiske undersøkelser for a finne ut om jord eller vann er forurenset, hvor fast jorden er pa en potensiell byggeplass, etc.
• Offentlig regulering slik at leverandører vet hvilke standarder deres produkter forventes a oppfylle
• Industriregulering slik at leverandører vet hvilket kvalitetsniva som forventes (ofte brukt for a unnga a bli palagt offentlig regulering)
• Instruksjonshandbøker som forklarer hvordan et produkt skal brukes
• Instruksjonsvideoer som viser riktig bruk av produkter
• Rotarsaksanalyse for a identifisere arsaker til en systemfeil og korrigere mangler
• Internetttrygghet for a beskytte brukeres trygghet mot kybertrusler eller datarkriminalitet generelt
• Periodiske evalueringer av ansatte, avdelinger osv.
• Fysiske undersøkelser for a avgjøre om en person har en fysisk form som kan skape problemer
• Prosesstrygghetsstyring for a hindre utslipp av svært farlige kjemikalier
• Trygghetsmarginer/trygghetsfaktorer: For eksempel kan et produkt som skal brukes opptil 100 kg faktisk være designet for a tale minst 200 kg, en trygghetsfaktor pa to ganger. Høyere faktorer brukes i mer sensitive applikasjoner.
• Selvpalagt regulering av ulike typer
• Utførelse av standardprotokoller og -prosedyrer slik at aktivitetene utføres pa en kjent mate
• Etiske retningslinjer fra bransjeorganisasjoner eller et enkelt selskap slik at ansatte vet hva som forventes av dem
• Stresstesting innebærer at en person eller produkt blir utsatt for mer stress enn den er designet for a handtere, slik at man kan bestemme "bruddpunktet"
• Opplæring av ansatte, leverandører og produktbrukere
• Visuelle undersøkelser med tanke pa farlige situasjoner som at nødutganger blokkeres fordi de brukes som lagringsplass
• Visuell undersøkelse av feil slik som sprekker, avflassing, løse koblinger
• Røntgenbilder for a se inni et forseglet objekt, for eksempel til inspeksjon av en sveis , en betongvegg eller et flyskrog

Standardiseringsorganisasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes en rekke standardiseringsorganisasjoner som utsteder trygghetsstandarder, inkludert frivillige organisasjoner og offentlige organer. Det finnes ogsa akkrediteringsorganer og uavhengige tredjeparter som utfører inspeksjon, test og sertifisering for a sikre overholdelse av de standarder.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Ikke-funksjonelle krav  

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Statoil forstar ikke forskjellen pa ≪safety≫ og ≪security≫ - Tu.no