Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tripi?aka
(
sanskrit
;
devanagari
: ????????,
p?li
:
Tipitaka
,
bengali
: ????????) er
sanskrit
og betyr ≪de tre kurvene.≫ Begrepet benyttes av ulike
buddhistiske
skoler til a beskrive deres fastlagte utvalg (kanon) av hellige skrifter.
Som navnet tilsier, inneholder en Tripi?aka tradisjonelt tre ≪kurver≫ av lærdommer: Den første er
Vinaya pitaka
(sanskrit og pali) som tar for seg reglene for munker og nonner ved klostrene. Den andre er
S?tra pi?aka
(sanskrit; pali:
Sutta pitaka
), som inneholder diverse sutraer – taler som tilskrives Gautama Buddha. Den tredje er
Abhidharma pi?aka
(sanskrit; pali:
Abhidhamma pi?aka
) som inneholder
Abidhardma
– skolastiske avhandlinger om buddhismen.
Buddhister innenfor retningen
Therav?da
benytter en kanon skrevet i
p?li
.
Palikanonen
, eller
Tipitaka
, er noen ganger litt upresist blitt synonymt med ≪de tre kurvene≫. I det gamle India fantes det likevel flere retninger enn Therav?da. De tidlige buddhistiske skolene omfattet 18 eller 20 forskjellige retninger, og forskjellige divergerende og sekteriske forskjeller gjorde at det ogsa oppstod forskjellige buddhistiske kanoner.
Den tibetanske buddhistiske kanon
er inndelt pa en litt annen mate, i to store tekstsamlinger. Den første av disse,
Kangyur
(≪Buddhas oversatte ord≫), følger den samme inndelingen i tre store kategorier. Den innledes med Vinaya, klosterdisiplinen. Den tibetanske Vinaya pitaka og dens regler for klosterdisiplin er likevel ikke den samme som i P?likanonen. S?tra-avdelingen i Kanguyr omfatter
mah?y?na-skolens
s?traer, som ikke anerkjennes av Therav?da, og disse s?traene finnes følgelig heller ikke i P?likanonen. I tillegg inneholder den tibetanske s?tra-avdelingen en rekke tantriske tekster. Tibetansk buddhisme har likeledes sine Abidharma-tekster, men ogsa dette er andre tekster enn i P?likanonen. Den andre store tibetanske tekstsamlingen,
Tanjur
, omfatter kommentarer til tekstene Kanguyr, skrevet av indiske buddhister. I tillegg finnes en tredje tekstsamling,
Sungbum
, med tekster skrevet av tibetanske og mongolske buddhister.
Den kinesiske buddhistiske kanon
er en fellesbenevnelse pa ulike buddhistiske kanoner i
Kina
,
Korea
og
Japan
, og benytter en annen inndeling.