Den hellige treenighet

Artikkelen inngar i serien om Kristendom

Treenigheten
Faderen , Jesus , Den hellige and
Bibelen
GT , NT
Gudshus
Kirke , Katedral
Presteskap
Biskop , Diakon , Prest , Kateket
Hovedretninger
Katolisisme , Ortodoks kristendom , Protestantisme
Kristen ikonografi
Kristne symboler , Kors , Krusifiks , Ikon
Andre emner
Sakrament , Liturgi , Helgen , Apostler , Pave , Økumenikk
Kristendommen i Norge
Den norske kirke , Frikirker , Den katolske kirke i Norge

Den hellige treenighet , (ogsa Triniteten , Treenigheten eller Den treenige Gud ) er i kristen doktrine en betegnelse pa Gud. Den definerer Gud som ett vesen, men tre personer : Faderen , Sønnen og Den hellige and . De fleste kristne kirker bekjenner denne troen, men det finnes enkelte retninger som avviser den. Doktrinen er utviklet først og fremst som et svar pa hvilket vitnesbyrd Bibelen har om spørsmalet om hvem Gud er, og hvordan Guds eksistens kan beskrives.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Doktrinen er ikke eksplisitt nevnt i Det nye testamente . Tanken om Gud som en treenighet oppsto allikevel tidlig, som en følge av det nære band mellom Faderen, Sønnen og Den hellige and som beskrives i evangeliene. Etterhvert oppsto det strid omkring spørsmalet, og det ble særlig strid mellom arianerne og de som bekjente troen pa treenigheten. Arius hevder at ≪det var en gang sønnen ikke var≫:

Derfor er der tre væsener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Helliganden. Og Gud, der er alle tings arsag, er den eneste uden begyndelse, men Sønnen, der blev født uden for tiden af Faderen og skapt og grundlagt forud for tidsaldrene, var ikke, førend han blev født, men, født uden for tiden forut alle, fikk han alene eksistens af den ene Fader. (Arius sitert etter Epiphanius ).

Dette ble et hovedtema pa konsilet i Nikea i 325 , og den nikenske trosbekjennelse er i hovedsak skrevet som en definisjon av treenigheten.

Den nikenske trosbekjennelse definerer personene som ≪ homoousia ≫ ('av samme vesen'), mens ikke-trinitarer definerte forholdet som ≪homoiousia≫ ('av lignende vesen'). Dette har senere blitt framhevet som en spesiell side ved kristen teologi; det kan komme til en splittelse over ≪en iota≫, et uttrykk som ble brukt for a uttrykke noe som var svært lite (jamfør 'ikke en tøddel').

Treenigheten i Bibelen [ rediger | rediger kilde ]

Hverken ordet treenighet eller noen klar formulering av læren er eksplisitt nevnt i Bibelen , men teologer kan vise til flere steder i Bibelen som kan tolkes som støtte for doktrinen. Rent religionshistorisk kan formuleringen av treenighetslæren sies a være motivert bade av Det nye testamentes identifisering av Jesus som Gud (Joh 1,1; 20,28) og Bibelens klare monoteistiske tendens.

I Det gamle testamente er det særlig Første Mosebok kap. 18 som nevnes; der viser Gud seg som tre menn for Abraham . Det er ogsa enkelte steder at Gud omtaler seg selv i flertall. For eksempel Første Mosebok 1,26: "La oss lage mennesker i vart bilde, sa de ligner oss !". Det er uklart om dette kan være majestetisk flertall eller om det er en antydning om flere personer.

I Det nye testamente er den viktigste støtten for doktrinen dapsformularet i Evangeliet etter Matteus (28,19). Andre tekster har ogsa blitt framhevet, som den paulinske velsignelsen i Andre Korinterbrev (13,13).

Forstaelse av treenighetslæren [ rediger | rediger kilde ]

Troen pa treenigheten regnes som sentralt i ortodoks , katolsk og i de mest utbredte former for protestantisk tro. Det er en vanlig oppfatning at det de troende ma bekjenne er en tro pa at Gud er en, men samtidig tre personer. Utover dette kreves det lite i forhold til erkjennelse av hvordan dette lar seg gjøre. Man avgrenser gjerne doktrinen først og fremst ved a forklare hva treenigheten ikke er; dette kalles gjerne 'negativ teologi'.

Det er sentralt i kristen lære at det bare finnes en gud. Dette er i overensstemmelse med oppfatningen til de to andre religioner som bekjenner seg til en Gud: Jødedommen og islam , og er eksplisitt angitt i Jesaja (GT) (44,6): ≪... foruten meg er det ingen Gud.≫. Samtidig hevder kristne at Gud eksisterer som tre personer (gresk hypostases ), noe som av mange jøder og muslimer sees som en form for polyteisme . Treenighetslæren forklarer dette med at Gud er en natur, med en vilje, men han viser seg allikevel for menneskeheten i tre personer, som er likeverdige. Ut fra den athanasiske trosbekjennelse er Faderen den eneste av de tre personer som verken er født eller har utgatt fra de andre. Sønnen er født, mens Den hellige and utgar fra Faderen (i vestlig tradisjon ≪fra Faderen og Sønnen≫, se Filioque ).

En tradisjonell forklaring pa forholdet mellom de tre personer kalles perikhoresis (gresk, betyr egentlig ≪danser omkring≫). Teorien er at hver enkelt person fullstendig omgir de to andre, og at dette er tilfelle for alle tre. Dette refererer til Evangeliet etter Johannes , der Jesus sier ≪Jeg er i Faderen og Faderen i meg≫. Denne forklaringen er kjent fra Hilarius av Arles .

Forskjeller mellom kirkesamfunn [ rediger | rediger kilde ]

Den vestlige tradisjon har en sterk tendens til a komme med positive uttrykk for forskjellige doktriner, mens den østlige tradisjon i stor grad nøyer seg med a definere bort det som er galt, og la det nøyaktige innholdet forbli et mysterium. I de kirkesamfunn som bekjenner treenighetslæren er det liten eller ingen forskjell i hva man tror pa, men derimot enkelte forskjeller i hvordan man definerer det.

Et eksempel pa dette er den vestlige formuleringen om at Den hellige and utgar fra Faderen og Sønnen. I den nikenske trosbekjennelse star det bare ≪fra Faderen≫, og østkirken holder pa dette. Det star dog klart at man i ortodoks teologi ikke utelukker vestkirken har rett, og mange østlige teologer sier ogsa at dette nok er den beste forklaringen, men man setter integriteten til trosbekjennelsen høyere enn ønsket om a definere doktrinen nærmere.

Protestantiske kirker bruker normalt den vestlige definisjonen, og selv om forstaelse noen ganger kan avvike fra den vanlige katolske eller ortodokse forstaelse, er forskjellen sa minimal at man ikke finner feil i hverandres lære. Unntaket er en del mindre protestantiske kirker, som selv om de bekjenner troen pa treenigheten legger et noe annet innhold i den. De vil dermed selv definere seg selv som trinitarer, mens andre kirker er usikre pa den definisjonen.

Ikke-trinitariske kirker [ rediger | rediger kilde ]

Flere kirker og trossamfunn har en ikke-trinitar forstaelse av Gud (se: antitrinitarisme ). Disse inkluderer De siste dagers hellige , Jehovas vitner , Kristadelfianerne , Christian Science , Enhetskirken , Unitarkirken , Iglesia ni Cristo og andre. Ut over det at de avviser treenighetslærenn varierer de enkelte kirkenes syn pa Gud.

I en periode fra 1930- til 1960-tallet benyttet Iglesia Filipina Independiente et ikke-trinitarisk dapsformular.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]