Trakia
eller
Thrakia
(
gresk
: Θρ?κη,
Thraki
;
bulgarsk
: Тракия,
Trakiya
;
tyrkisk
:
Trakya
) er et historisk og geografisk omrade i sørøstlige Europa. Som et geografisk konsept utgjorde Trakia en region grenset av
Balkanfjellene
i nord,
Rodopifjellene
og
Egeerhavet
i sør, og av
Svartehavet
og
Marmarahavet
i øst. Omradet besto av sørøstlige
Bulgaria
(nordlige Trakia), nordøstlige
Hellas
(vestlige Trakia) og den europeiske delen av
Tyrkia
(østlige Trakia). Den største delen av Trakia er en del av dagens Bulgaria. I Tyrkia er det ogsa kalt for
Rumelia
. Navnene kommer fra trakerne, et
indoeuropeisk
folk i
oldtiden
som var bosatt i sørøstlige Europa.
De historiske grensene til Trakia har vært forskjellige. Bemerkelsesverdig er det faktum at fra en tidlig tid benyttet oldtidens grekere betegnelsen
Thraki
for a referere til hele omradet som la nord for
Thessalia
som bosatt av
trakere
,
[1]
en region som ≪ikke hadde bestemte grenser≫ og som andre regionen (som
Makedonia
og selv
Skytia
) ble lagt til.
[2]
I en antikk gresk kilde er hele Jorden delt inn i ≪Asia, Libya, Europa og Trakia≫.
[2]
Da grekerne fikk økt kunnskapen om verdens
geografi
ble begrepet ≪Trakia≫ mer begrenset i anvendelsen: Trakia utgjorde da de landene som var grenset av elven
Donau
i nord,
Svartehavet
i øst, av nordlige Makedonia i sør og av
Illyria
i vest.
[2]
Dette utgjorde stort sett det som sammenfalt med det
trakiske odrysiske kongerike
som ogsa hadde grenser som endret seg i historiens løp.
I løpet av denne tiden, særlig etter den makedonske erobringen, endret regionens gamle grense med Makedonia fra elven
Struma
til elven
Mesta
.
[3]
[4]
Denne definisjonen varte fram til den romerske erobringen. Den klassiske betegnelsen Trakia refererte kun til det omrade som hovedsakelig dekket det samme omrade som den moderne geografiske region. I dens tidlige periode utgjorde den romerske provinsen Trakia dette omradet, men etter administrative reformer pa slutten av 200-tallet, ble Trakias langt mer redusert omrade omgjort til seks sma provinser som utgjorde bispedømmet Trakia. Middelalderens bysantinske
theme
Trakia besto kun av hva som i dag er østlige Trakia.
De største byene i Trakia er:
?stanbul
(den europeiske siden),
Komotini
,
Alexandroupolis
,
Plovdiv
,
Burgas
,
Stara Zagora
,
Haskovo
,
Edirne
,
Corlu
og
Tekirdag
.
Antikkens greske mytologi
har gitt trakerne en mytisk stamfar ved navn Trax, sønn av krigsguden
Ares
, som det ble sagt bodde i Trakia. Trakerne opptrer
Homers
Iliaden
som allierte av
Troja
, ledet av Akamas og Peiros. Senere i
Iliaden
gjorde Rhesos, en annen konge av Trakia, sin opptreden. Kisseos, svigerfar til den trojanske eldre Antenor, er ogsa oppgitt som en trakisk konge. Homers Trakia er vagt definert og strakte seg fra elven
Axios
i vest til
Dardanellene
og Svartehavet i øst. Skipskatalogen, det vil si opplistingen av skip i kapittel to av
Iliaden
, nevner tre adskilte kontingenter fra Trakia: trakere ledet av Akamas og Peiros, fra Ainos;
kikonianere
ledet av
Eufemos
fra sørlige Trakia i nærheten av Ismaros; og fra byen
Sestos
pa den trakiske (nordlige) siden av
Hellespont
som utgjorde andelen som var ledet av Asios.
Gresk mytologi er fylt opp med trakiske konger, blant annet
Diomedes
, Tereus,
Lykurgos
, Phineus, Tegyrios, Eumolpos, Polymestor, Poltys, og Oiagros (fra til
Orfeus
). I tillegg til folket som Homer kaller for trakere, var oldtidens Trakia hjemstedet for tallrike andre folk eller stammer, blant annet edonere, bisaltaere, kikonianere, og bistonere.
Trakia er ogsa nevnt i
Ovids
Metamorfoser
i episoden om Filomela, Prokne og Tereus. Sistnevnte er konge av Trakia og begjærer sin svigerinne Filomela. Han kidnapper henne, holder henne fanget, voldtar henne og skjærer av henne tungen. Filomela greier a komme seg fri, og sammen med sin søster Prokne planlegger hun hevn ved a drepe Itys, Tereus' sønn med Prokne. De tar den drepte Itys, koker ham og serverer ham som middag til Tereus. Ved slutten av
myten
blir de alle forvandlet til fugler: Prokne til en
svale
, Filomela til en
nattergal
, og Tereus til en
hærfugl
.
Den innfødte befolkningen i Trakia besto av et indoeuropeisk folk som ble kalt for trakere, og de var inndelt i tallrike stammegrupper. Trakiske tropper var kjent for a følge naboherskeren
Aleksander den store
da han krysset
Hellespont
som grenset opp mot Trakia, og deretter angrep
Perserriket
.
Trakerne selv beskrev seg ikke ved navn som ≪Trakia≫ og ≪trakere≫ da det var de navn grekerne hadde gitt dem.
[5]
Inndelt i adskilte stammer dannet ikke trakerne noen form for fast og varig politisk organisering før fram til det
odrysiske kongerike
ble opprettet pa 300-tallet f.Kr. Som
illyrere
fostret de trakiske stammene i de fjellrike regionene en lokalt styrt krigertradisjon mens stammene pa slettene og ved kysten var angivelig mer fredelig, og innviklet i handel sjøvegen. Nyoppdaget gravhauger i Bulgaria antyder at trakiske konger styrte disse regionene i Trakia med særskilt trakisk nasjonal identitet og bevissthet.
[6]
[7]
[8]
I løpet av denne perioden levde en særegen
sølibatkultur
av
asketer
som ble kalt for
Ctistae
(gresk: κτ?σται, i betydningen ≪grunnleggerne≫) i Trakia. De fungerte som
filosofer
,
prester
og
profeter
, og ble holdt høyt i ære da de hadde dedikert sine liv til gudene.
[9]
Homer snakket kollektivt om disse
Abii
av den grunn at menn som lever adskilt fra kvinner er kun halvveis komplette.
[10]
Pa midten av
400-tallet
begynte
Romerriket
a smuldre opp. Trakia mistet
Romas
overherredømme og havnet under ulike
germanske
stammehøvdinger. Med Romerrikets fall, selv om
Østromerriket
fortsatt besto, ble Trakia omformet til en slagmark for de neste tusen arene. Den østlige etterfølgeren til Romerriket,
Det bysantinske rike
, beholdt kontroll over Trakia fram til
700-tallet
da den nordlige delen av hele regionen ble underlagt
det første bulgarske riket
.
Bysants
erobret tilbake store deler av Trakia pa slutten av 900-tallet og administrerte det som en
thema
inntil bulgarerne overtok den nordlige delen pa slutten av
1100-tallet
. Gjennom hele 1200-tallet og den første halvdelen av
1300-tallet
skiftet bysantinske og bulgarske herskerne pa a ha kontrollen over omradet. I 1265 ble omradet herjet av et
mongolsk
angrep fra
Den gylne horde
, ledet av
Nogai Khan
. I
1352
utførte de
osmanske
tyrkerne
deres første fiendtlige angrep pa regionen og underla den fullstendig i løpet av de neste to tiarene og okkuperte den deretter for fem arhundrer.
Med
Berlin-kongressen
i
1878
ble nordlige Trakia underlagt den delvis selvstyrte osmanske provinsen Østlige Rumelia som ble forent med Bulgaria i
1885
. Resten av det historiske Trakia ble fordelt blant
Bulgaria
,
Hellas
og
Tyrkia
ved begynnelsen av
1900-tallet
etter
Balkankrigene
,
den første verdenskrig
og
den gresk-tyrkiske krigen 1919?1922
. Dagens trakere har en viss form for regional identitet i Hellas, Tyrkia, Bulgaria og andre naboland.
[11]
- ^
Swinburne Carr, Thomas (1838):
The history and geography of Greece
. s. 56.
- ^
a
b
c
Smith, William (1857):
Dictionary of Greek and Roman geography
. London. s. 1176.
- ^
Eschenburg, Johann Joachim; Fiske, Nathan Welby (1855):
Manual of Classical Literature
, E.C. Biddle, s. 20.
- ^
Adam, Alexander (1802):
A Summary of Geography and History, both Ancient and Modern
. s. 344.
- ^
Boardman, John; Edwards, I. E. S.; Sollberger, E.; & Hammond, N. G. L. (1992):
The Cambridge Ancient History, Volume 3, Part 2: The Assyrian and Babylonian Empires and Other States of the Near East, from the Eighth to the Sixth Centuries BC
,
ISBN 0-521-22717-8
, s. 597: ≪We have no way of knowing what the Thracians called themselves and if indeed they had a common name...Thus the name of Thracians and that of their country were given by the Greeks to a group of tribes occupying the territory...≫
- ^
≪Archaeology: New finds at ancient burial mound near Bulgarian village≫
,
The Sofia Echo
12.september 2011
- ^
Manchev, Emil:
≪Bulgaria - Thracian treasures≫
- ^
≪≪A Thracian chest armor goes to the History museum, Bulgaria in 2012≫≫
. Arkivert fra
originalen
6. august 2012
. Besøkt 17. november 2012
.
- ^
Strabon:
History VII.3.3
: ≪...and there are some of the Thracians who live apart from woman-kind; these are called "Ctistae," and because of the honour in which they are held, have been dedicated to the gods and live with freedom from every fear...≫
- ^
Beall, Todd S. (2004):
Josephus' Description of the Essenes Illustrated by the Dead Sea Scrolls
, Cambridge University Press, s. 122
- ^
Elchinova, Magdalena et al. (2012):
Migration, Memory, Heritage: Socio-cultural Approaches to the Bulgarian-turkish Border
, Lina Gergova,
ISBN 978-954-8458-42-9
. s. 31
- Hoddinott, R.F. (1981):
The Thracians
.
- Ilieva, Sonya (2001):
Thracology