Thomas Malthus
Født		Thomas Robert Malthus 13. feb. 1766 [1] Westcott Surrey [2] [3]
Død		23. des. 1834 [4] [5] [1] (68 ar) Bath [2] [6] [7] [8]
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom , essayist , statistiker , demograf, anglikansk prest, sosiolog , matematiker , skribent
Utdannet ved		Jesus College ( 1784 ?) University of Cambridge Warrington Academy
Ektefelle		Harriet Eckersall [9]
Far		Daniel Malthus [9]
Mor		Catherine Graham [9]
Søsken		Mary Anne Malthus [9] Sydenham Malthus [9]
Barn		Henry Malthus [10] [9] Lucy Malthus [9] Emily Malthus [9]
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (? 1801 ) (avslutningsarsak: Act of Union 1800 )
Medlem av		Royal Society Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society
Thomas Malthus pa Commons

Thomas Robert Malthus (født 14. februar 1766 , død 23. desember 1834 ) var en britisk prest og samfunnsforsker. Han er mest kjent for a hevde at matvareforsyningen pa sikt ikke kan holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst . Befolkningen ville alltid matte leve pa et eksistensminimum, hevdet Malthus. Dette fordi om de fikk mer enn dette, sa ville bare befolkningsveksten tilta, helt til man var tilbake pa eksistensminimum. Malthus hadde stor innflytelse pa økonomer i sin samtid.

Økonomisk og demografisk teori [ rediger | rediger kilde ]

I boken An Essay on the Principle of Population ( 1798 ) fremmet Malthus en befolkningslov som sier at mennesket har en formeringsevne som langt overstiger potensialet i naturgrunnlaget. Pa den maten er ikke matproduksjonen like stor som befolkningsveksten . Dette reguleres ved høyere dødelighet inntil befolkningen igjen er pa et akseptabelt niva. Sagt pa en annen mate, han hadde sett at befolkningsveksten er eksponentiell , mens han mente at matvareforsyningen bare ville øke lineært . Derfor hevdet han at kriger, hungersnød og epidemier var uunngaelige, med mindre man fikk redusert befolkningens fødselsrate . A hjelpe dem som var truet av sult, ville ifølge Malthus bare forverre situasjonen pa sikt. Han godtok imidlertid kun en mate a redusere fødselsraten pa: gjennom avholdenhet (inkludert en utsatt ekteskapsinngaelse). Etter utgivelsen foretok Malthus en studiereise blant annet i Norge. Denne reisen influerte andreutgaven av boken, som kom i 1803.

Malthus' teorier har blitt kritisert fra mange hold. Mange kritikere har imidlertid gjort den feilen a kritisere observasjonen Malthus hadde gjort, ikke de normative slutningene han hadde trukket:

• At enhver populasjon som vokser med uforanderlig vekstrate, øker eksponentielt, er en veletablert demografisk kjensgjerning.
• At mattilgangen skal kunne vokse lineært, kan til og med være en altfor optimistisk antakelse. Mattilgangen kan riktignok øke raskt i visse perioder, men denne veksten kan – pa grunn av jordens begrensede ressurser – ikke være vedvarende.

Derimot kan det være pa sin plass a papeke at Malthus' løsningsforslag ikke var uttømmende. Ikke minst kan prevensjon begrense befolkningsveksten, en faktor som Malthus ikke vurderte pga. sine religiøse motforestillinger.

Den sterke befolkningsveksten i u-landene etter 2. verdenskrig førte igjen til økt interesse for, men ogsa misbruk av Malthus’ teorier (se  malthusianisme ). Verket fikk en stormfull mottakelse, da fremtidsoptimismen radet i Europa, og holdningene generelt var pronatalistiske.

Reise i Norge 1799 [ rediger | rediger kilde ]

Sommeren 1799 foretok Malthus sammen med William Otter, Edward Daniel Clarke og John Marten Cripps en reise i Skandinavia fra hvilken Malthus' dagbøker fra deler av reisen er bevart og utgitt. De bevarte dagbøkene omhandler reisen fra ankomst Cuxhaven 25. mai til Malthus krysser grensen til Sverige 3. august, etter a ha reist gjennom Holstein, Schleswig, deler av Danmark, den svenske vestkysten, til Christiania, Kongsberg, opp Gudbrandsdalen til Trondheim, og ned Østerdalen til Magnor. Dagboken er interessant fordi den gir et innblikk i Malthus som person og som vitenskapsmann, og hans metode, samtidig som den er en kilde for innblikk i det norske samfunnet i 1799, og hvordan det forstas av en engelsk vitenskapsmann i samtiden.

Ny-Malthusianismen [ rediger | rediger kilde ]

Denne seksjonen er en spire . Du kan bidra med a utvide den .

Mot slutten av 1800-tallet oppstod en bevegelse i USA som ble kjent som ≪Ny-Malthusianismen≫ fordi den var inspirert av Thomas Malthus' teser om hvordan man et samfunn kunne forebygge overbefolkning. ^[11] Slik beskrives bevegelsen i en norsk avis i 1928:

Ny-Malthusianisme kaller man den bevegelse som med utgangspunkt i Malthus' befolkningslære har agitert for en systematisk innskrenkning av barnetallet og herunder ogsa i skrift og tale, i den senere tid ogsa praktisk gjennem mødrehygienekontorene, søker a spre kjennskap til de befruktningshindrende midler i almenheten, navnlig blandt kvinnende i de arbeidende lag av folket. Som nevnt i forrige artikkel fordømte Malthus selv skarpt den slags midler; han vedblev alltid a være for meget av en moraliserende teolog til a vage denne praktiske konsekvens av sin lære, men derfor drog han ogsa den triste og bitre slutning at sykdom, nød og elendighet alltid matte vedbli a herje blandt de fattige og at alle planer om en likelig fordeling av livsgodene matte strande pa dette skjær. ^[11]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

• The Travel Diaries of T.R. Malthus, Edited by Patricia James, Cambridge University Press, 1966