Denne artikkelen omhandler sinnstilstanden. For politisk/ideologisk vold, se
Terrorisme
.
Terror
, fra
engelsk
terror
,
[1]
≪redsel≫, fra
fransk
terreur
, fra
latin
terror
, ≪stor frykt≫, et
substantiv
avledet fra det latinske
verbet
terrere
i betydningen ≪a skremme≫,
[2]
er uttrykk som i utgangspunktet var en beskrivelse av
sinnstilstand
som innebærer at man ble overveldet av en følelse av intens, umiddelbar fare. Det har siden blitt knyttet til politiske handlinger som innebar bade undertrykkelse og grov vold, først benyttet for a karakterisere det styre som
jakobinerne
drev under
den franske revolusjon
(1789?1799):
[3]
pa fransk ≪la Terreur≫, pa engelsk ≪Reign of Terror≫ og som pa
norsk
har blitt kalt for ≪terrorveldet≫ eller ≪
skrekkveldet
≫.
[4]
[5]
Den franske sivilbefolkningen opplevde ogsa terror da den konservative franske regjeringen, med støtte fra det konservative regimet i Tyskland, angrep
Pariskommunen
og myrdet opptil 30 000 mennesker i 1871.
Terror ble imidlertid ogsa utøvd tidligere, som av liberalistiske europeiske
kolonialister
. For disse liberalistene ble terroren et verktøy ved den forbryterske
eksproprieringen
av land bebodd av urfolk, samt i den pafølgende systematiske undertrykkelsen og utslettelsen av urfolk i
Amerika
og
Afrika
fra 1500- til 1900-tallet. Malet var a berike det vestlige borgerskapet, og terroren ble rettferdiggjort gjennom en stadig mer systematisert og allment akseptert
raseteori
.
I moderne sprakbruk er terror ≪organiserte voldshandlinger som skal skape sterk frykt≫, a undertrykke et folk med vold og terror og psykisk terror.
I en konflikt, - brukes begrepet terror ofte av de kjempende partene, - for a nedverdige motpartens handlinger, - mens man rettferdiggjør sine egne handlinger av samme type, - og omfang.
[6]
A terrorisere er a bruke terror for a oppna et mal, eksempelvis ved a true med
vold
eller utøve vold.
Terrorisme
er saledes bruk av terror i forsøk pa a oppna et politisk mal. Terror satt i politisk system refereres gjerne til terrorvelde eller redselherredømme.
Terror kan utøves av statlige eller ikke-statlige aktører. Et eksempel pa statlig utøvd terror i nyere tid, kan være USAs
atombombing
av de japanske byene Nagasaki og Hiroshima i 1945, hvor hensikten var a skremme, demonstrere makt og a prøve ut et nytt vapen. Hundretusenvis av mennesker døde.
David Forte har hevdet at det primære forskjellen mellom terror og
terrorisme
er at mens terror kan være en form nøytral ondskap, eksempelvis tilfeldig vold utøvet av forbrytere,
voldtektsmenn
og selv soldater, har terrorisme et tillegg i form av en
politisk
eller moralsk dimensjon ved at systematisk bruk av tilfeldig
vold
av organiserte grupper mot sivile mal har til hensikt a pavirke et politisk formal.
[7]
Terror ved kolonialisme og totalitarisme
[
rediger
|
rediger kilde
]
I løpet av 1940-tallet ble terror knyttet opp til
totalitarisme
og totalitære regimer.
Adolf Hitler
og
Josef Stalin
anvendte systematisk terror og ideologisk krigføring mot sine fiender. I
Hannah Arendts
“Origins of Totalitarism”, kan vi lese at totalitarisme ikke eksisterer uten terror.
[8]
Et totalitært styre trenger terror for a legge til rette for historien og naturens lover. Den tjener elimineringen av den objektive fienden, som er ideologisk definert.
For
Nazismen
kommer naturens lover til uttrykk i den sosialdarwinistiske tankegangen, hvis ideologi er a skape et raserent, organisk fellesskap.
[9]
Jøder regnes som et viktig hinder for dette fellesskapet. Historisk lov kommer til uttrykk ved a eliminere bolsjevikene, eller andre verdenssyn og fiender.
For
stalinismen
kommer historiens lover til uttrykk i kampen om klasseløshet, inspirert av
Marx
og
Engels
kommunisme
. Naturens lover kommer til uttrykk i transformasjonen av homo sapiens: Mennesket vil for alvor bli et harmonisk vesen under kommunismen, et overmenneske sadan.
[10]
Stalinistene mente at terroren ikke mister sin funksjon selv om motstand er brutt ned. Den totalitære overbevisning om besittelse av innsikt i den historiske prosessen, underbygger de totalitære ledernes ufeilbarhet og legitimerer likvideringen av sosiale grupper som pa en eller annen mate ikke passer inn, eller star i veien for fremgang i den historiske prosessen.
[11]
Nazismen gjorde krav pa a være ufeilbarlig og kompromissløs. Hitler paberopte seg vitenskap, historiens gang og naturlover. Nazismen er partikularistisk, og hadde rett til a tvinge sine prinsipper pa hele den tyske nasjonen. Stalinismens ambisjoner var universelle. Verden skulle være en sammenhengende verden, og den skulle være kommunistisk, slik stalinistene mente at kommunismen skulle være, altsa udemokratisk. Handlingsideologien hos stalinismen gar ut pa a forandre verden. For Hitler handlet det om a rive ned det gamle og bygge opp det nye.
[12]
- ^
≪Terror≫
i Bokmalsordboka
- ^
Harper, Douglas:
≪terror≫
i:
Online Etymology Dictionary
.
- ^
Navalkha, Chandni (28. april 2008):
≪French revolutionary terror was a gross exaggeration, say Lafayette experts≫
, Chronicle Online, Cornell University
- ^
Campbell, Kim (27. september 2001): ≪When is 'terrorist' a subjective term?≫.
Christian Science Monitor
. Sitat: ≪New York Times columnist William Safire wrote that the word ≪terrorist≫ has its roots in the Latin terrere, which means ≪to frighten≫.≫
- ^
Nunberg, Geoffrey (28. oktober 2001): ≪Head Games / It All Started with Robespierre / ≪Terrorism≫: The history of a very frightening word≫.
San Francisco Chronicle
. Sitat: ≪In 1792 the Jacobins came to power in France and initiated what we call the Reign of Terror and what the French call simply La Terreur.≫
- ^
≪? Svarene fra Ukraina er uvant for russerne≫
.
vg.no
. 31.12.2023. ≪Tom Røseth ved Forsvarets stabsskole mener det er et paradoks at Russland i FNs sikkerhetsrad beskylder Ukraina for a drive terror.
? Russland driver jo tilsvarende angrep i Ukraina nærmest daglig. Russland driver med denne retorikken rundt det som skjer overfor verdenssamfunnet og egen befolkning. Det er som det foregar et absurd teater.≫
- ^
Forte, David (1986):
Terror and terrorism: There is a difference
13 Ohio Northern University Law Review 39.
PDF-utgave online
(per januar 2013)
- ^
Arendt, Hannah (1975).
The Origins of Totalitarism
. HBJ books. s. 464.
- ^
Sørensen, Øystein, side 169
- ^
Sørensen, Øystein, side 73 og 74
- ^
Backes, Uwe (2011). ≪Ideologi og terror: Hannah Arendt om totalitarisme≫.
Ideologi og terror
. Oslo: Dreyers forlag. s. 38,42.
- ^
Sørensen, Øystein, side 169, 235 og 236
Autoritetsdata