Technische Universitat Bergakademie Freiberg
Grunnlagt		1765
Rektor		Hans-Heinz Emons
Beliggenhet		Freiberg
Studenter		4 016 (2020) [1]
Ansatte		1 789
Medlemskap		Deutsches Forschungsnetz [2] Hochschulrektorenkonferenz [3] Informationsdienst Wissenschaft [4] NFDI [5]
Nettsted		https://tubaf.org/home (tysk) , https://tubaf.org/en/home (engelsk)
1 = University Library Freiberg Technische Universitat Bergakademie Freiberg 50°55′06″N 13°20′27″Ø
Technische Universitat Bergakademie Freiberg pa Commons

Technische Universitat Bergakademie Freiberg (TUBAF) er et universitet i byen Freiberg i Sachsen i Tyskland.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Bergakademiet i Freiberg ble grunnlagt i 1765 for a gi høgere utdanning i bergverksdrift , og er etter bergakademiene i Potosi , Banska ?tiavnica , Praha og Bergseminaret pa Kongsberg den femte eldste bergverksvitenskapelige institusjonen i verden og den eldste som forsatt eksisterer. En av grunnene for opprettelsen var at Sachsen etter nederlaget i sjuarskrigen matte øke metallproduksjonen for a kunne utrede palagte krigsskadeserstatninger.

I 1899 fikk Bergakademiet status som teknisk høgskole.

Etter Tysklands gjenforening har Bergakademiet gjennomgatt en større omstrukturering og nyorientering. De siste ara har det bygd opp kompetanse pa halvlederteknologi og ?forskning, som i sin tur har ført til industrielle nyetableringer pa omradet i Freiberg, blant annet Wacker Siltronic og Deutsche Solar . Universitetet har dertil oppnadd stadig større anseelse pa omradet miljøvitenskap. I dag markedsfører TUBAF seg som ≪universitetet for sluttede stoffkretsløp≫, og en moderne, økologisk høgskole.

Likevel er det først og fremst pa det geovitenskapelige omradet at Bergakademiet i Freiburg har internasjonalt ry. For eksempel kan TUBAF framvise verdens største samling av mineraler og bergarter. Fra 2008 skal samlinga stilles ut i nyinnretta lokaler i slottet Freudenstein , som eies av universitetet.

To grunnstoff er oppdaga ved Bergakadeiet: indium i 1863 og germanium i 1886.

Organisering [ rediger | rediger kilde ]

Technische Universitat Bergakademie Freiberg er delt i seks fakulteter:

• Matematikk og informatikk
• Kjemi og fysikk
• Geovitenskap, geoteknikk og gruvedrift
• Maskin-, prosess- og energiteknikk
• Materialvitenskap og materialteknologi
• Økonomi

Høsten 1996 ble i tillegg Det tverrfaglige senteret for økologi (Interdisziplinares Okologisches Zentrum) oppretta.

Universitetet har 4 000 studenter (2022), hvorav ca 40% kvinner og 8% utenlandske studenter. I alt tilbys 30 ulike studier ved TUBAF.

Et særtrekk ved Bergakademiet i Freiberg er de to lære- og besøksgruvene Reiche Zeche og Alte Elisabeth , der en arhundrelang bergverkshistorie blir levendegjort, men hvor det samtidig drives vitenskapelig utdanning og forskning. Universitetet driver ogsa jordskjelvstasjonen Berggießhubel.

Størstedelen av Universitetets virksomhet foregar pa campusen nord for Freiberg sentrum. I tillegg disponerer det eldre bygninger i sentrum, som det gamle hovedbygget i Akademiestrasse, mediesenteret i Pruferstraße og Werner-bygningen i Brennhausgasse.

Kjente lærere og studenter [ rediger | rediger kilde ]

• Georg Philipp Friedrich von Hardenberg (Novalis), student 1797?1801
• Alexander von Humboldt , student 1790?1792
• Wilhelm August Lampadius , professor 1794?1842
• Mikhail Lomonosov , student 1739-1740
• Carl Emanuel Loscher , student 1775-1777
• Furchtegott Leberecht von Nordenflycht , student 1778?1780
• Abraham Gottlob Werner , professor 1775?1817
• Clemens Winkler , student 1857?1859, professor 1873?1902

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Hjemmeside Arkivert 29. november 2010 hos Wayback Machine .
• Schloss Freudenstein Arkivert 11. juli 2012 hos Wayback Machine .