Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sylting
er en
konserveringsmetode
for matvarer.
[1]
Den er spesielt brukt til
frukt
,
bær
og
grønnsaker
. Frukt og bær har et naturlig innhold av
sukker
og
pektin
som er viktig for et godt resultat, bl.a god smak og fyldig konsistens. Dersom ravarene har lavt naturlig innhold, kan pektin og sukker tilsettes under tilberedningen.
Koking er viktig for a bryte ned
gjær-
og
muggsopper
og andre
mikroorganismer
. Like fullt skal koketiden være kort for at ravarene ikke skal koke i stykker. Koking reduserer ogsa ravarens
vitamininnhold
.
Ferdigkokt masse fylles i varme, steriliserte glass som forsegles med skrulokk (
Norgesglass
), eller med et lag
syltevoks
. Deretter er rask avkjøling viktig for at ikke nye mikroorganismer skal fa utvikle seg. Ved nedkjøling vil innholdet i uskadde glass med forsegling og lokk fa mindre volum slik at inneholder far undertrykk og blir
hermetisk
forseglet.
[
trenger referanse
]
Sylting var tidligere en fast høstaktivitet i norske husholdninger, men i dag dominerer industriell fremstilling. Blant populære ravarer til sylting er hagebær som
jordbær
,
bringebær
,
rips
,
solbær
,
stikkelsbær
og viltvoksende som
blabær
,
tyttebær
,
rognebær
,
bjørnebær
og
multer
. Frukt som
epler
,
pærer
,
plommer
og
rabarbra
er ogsa velegnet til
syltetøy
,
marmelade
eller
mos
.
Sursylting eller
eddiksylting
av
rødbeter
, sma
agurk
,
løk
og
sølvløk
,
blomkal
,
tomater
,
gresskar
,
zucchini
og
squash
brukes for a lage forskjellige smakstilsetninger og garnityr til middagsretter. Noen brukes alene, men gjerne med forskjellige
kryddersorter
, mens andre brukes i blandinger som pickles, pariseragurk og lignende.
- ^
≪sylting≫
.
Store norske leksikon
(norsk)
. 7. februar 2024
. Besøkt 24. mars 2024
.