Svante Arrhenius

Svante Arrhenius
Født	Svante August Arrhenius ; 19. feb. 1859 ; Balingsta forsamling ; Uppsala (kildekvalitet: nær)
Død	2. okt. 1927 (68 ar) ; Stockholm
Beskjeftigelse	Astronom , kjemiker , fysiker , universitetslærer
Utdannet ved	Uppsala universitet ; Stockholms universitet
Doktorgrads- ; veileder	Per Teodor Cleve
Ektefelle	Maria Arrhenius ( 1905 ?) ; Sofia Rudbeck ( 1894 ?)
Far	Svanta Gustav Arrhenius
Mor	Carolina Christina Thunberg
Barn	Olof Arrhenius ; Anna-Lisa Arrhenius
Nasjonalitet	Sverige
Gravlagt	Uppsala gamle kirkegard ( 1927 )
Medlem av	15 oppføringer Royal Society ( 1910 ?) (utenlandsk medlem av Royal Society) ; Kungliga Vetenskapsakademien ; Gottingens vitenskapsakademi ; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg ; Sovjetunionens vitenskapsakademi ; American Academy of Arts and Sciences ; Det Norske Videnskaps-Akademi ; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen ; Kungliga Fysiografiska Sallskapet i Lund ; Kungliga Ingenjorsvetenskapsakademien ; Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhallet i Goteborg ; Det russiske vitenskapsakademi ; Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab ; National Academy of Sciences ( 1908 ?) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) ; Accademia delle Scienze di Torino ( 1905 ?)
Utmerkelser	16 oppføringer Faraday Lectureship Prize ( 1914 ) ; Nobelprisen i kjemi ( 1903 ) ; Willard Gibbs-prisen ( 1911 ) ; Æresdoktor ved University of Edinburgh ; Davymedaljen ( 1902 ) ; Silliman minneforelesninger ( 1910 ) ; Franklinmedaljen ( 1920 ) ; Æresdoktor ved universitetet i Cambridge ; Æresdoktor ved riksuniversitetet Groningen ; Æresdoktor ved universitetet i Heidelberg ( 1903 ) ; Æresdoktor ved universitetet i Leipzig ; Æresdoktor ved Universitetet i Oxford ; Æresdoktor ved Universitetet i Birmingham ; Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow ; Utenlandsk medlem av Royal Society ( 1910 ) ; Echegaray Medal ( 1919 )
Arbeidssted	Det tekniske universitetet i Riga ; Stockholms universitet ; Uppsala universitet
Fagfelt	Fysikk , kjemi
Doktorgrads- ; veileder	Per Teodor Cleve ; Erik Edlund
Doktorgrads- ; studenter	Oskar Benjamin Klein
Kjent for	Arrhenius' ligning ; Teorien om ionisk Dissosiasjon ; Syre-base-reaksjoner
	Svante Arrhenius pa Commons

Nobelprisen i kjemi
1903

Svante August Arrhenius (født 19. februar 1859 pa slottet Wijk nær Uppsala , død 2. oktober 1927 i Stockholm ) var en svensk kjemiker og fysiker .

Liv og virke [ rediger | rediger kilde ]

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Svante Arrhenius var sønn av Svante Gustaf Arrhenius og Carolina Christina Thunberg, og brorsønn til Johan Arrhenius . ^[19]

Hans forfedre var jordbrukere og hans far hadde studert til landmaler og tatt eksamen i 1834. Han var fra 1847 ansatt av Uppsala universitet som forvalter av universitetets eiendommer i vestre Uppland. Etter a ha giftet seg i 1855 tok han en andre tjeneste som forvaltere av Viks gods (ogsa den gang kalt Wikjs slott), der Svante Arrhenius ble født som familiens andre barn. Familien flyttet til Uppsala i 1860, der faren ble akademifogde. ^[20]

Svante Arrhenius gikk pa Katedralskolan , viste i unge ar en egnethet for matematikk og interesserte seg ogsa for fysikk . I 1876 tok han studentexamen i Uppsala med gode karakterer, skjønt ikke som den beste i sin klasse. ^[20]

Høyere studier [ rediger | rediger kilde ]

Arrhenius studerte ved universitetet i Uppsala fra 1876 til 1881, og fra 1881 til 1884 i Stockholm . I 1884 ble han lisensiat , samme ar tok han doktorgraden og ble privatdosent i fysisk kjemi ved Uppsala universitet.

Forskning [ rediger | rediger kilde ]

Hans doktoravhandling omhandlet undersøkelser av elektrolyttenes galvaniske ledningsevne ; den vant ikke noen anerkjennelse ved Uppsala Universitet umiddelbart ved dens presentasjon, men det viste seg snart at de undersøkelser som den omhandlet, skulle bli av meget stor betydning for den fysiske kjemi.

I 1880-arene gransket han hva som skjedde nar man ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at nar en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den matte derfor inneholde ioner. Arrhenius definerte syrer og baser slik:

syrer spaltes i vann og gir H ⁺ -ioner
baser spaltes i vann og gir OH ^- -ioner

Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1903 . ^[21]

Drivhuseffekten [ rediger | rediger kilde ]

I 1896 tallfestet Arrhenius som den første drivhuseffektens betydning for oppvarming av jordoverflaten og atmosfæren ( karbondioksidens og andre gassers evne til a stenge inne varmestraling). Han oppdaget med sine beregninger ogsa en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom istider og varme perioder beroende pa endringer i atmosfærens karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til a vurdere spørsmalet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp.

Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO ₂-innhold ville gi en temperaturøkning pa 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene pa jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte omrader). Drivhuseffekten ble tidligere beskrevet av Joseph Fourier . Fourier brukte metaforen ≪glassbolle≫ der solstralene slipper inn mens den infrarøde stralingen fra bakken stenges inne. ^[21]^[22] Grunnlaget for Arrhenius arbeid var Samuel Langleys forskning pa varmestraling.

Bakgrunnen for Arrhenius' forskning pa drivhuseffekten var debatten blant svenske fysikere om arsaken til istiden. ^[23]

Annet vitenskapelig arbeid [ rediger | rediger kilde ]

Han er ogsa en av opphavsmennene bak Arrhenius' ligning . Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.

Arrhenius var ogsa populærvitenskapelig forfatter og skrev Varldarnas utveckling (1906), Manniskan infor varldsgatan (1907), Smittkoppar och deras bekampande (1913), Stjarnornas oden (1915) samt Kemien och det moderna livet (1919).

I 1909 ble Svenska sallskapet for rasehygien etablert i Stockholm, med Arrhenius som styremedlem ^[24]. Arrhenius bidrag var innen prevensjon, noe som var med pa a bane vei for nazistenes rasehygienepolitikk og senere massesterilisasjon av funksjonshemmede, jøder og andre ^[25].

Familie [ rediger | rediger kilde ]

Han var far til Olof Wilhelm Arrhenius .

Priser og utmerkelser (utvalg) [ rediger | rediger kilde ]

Arstall	Pris
1911	Willard Gibbs-prisen
1903	Nobelprisen i kjemi
1902	Davymedaljen

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svante-Arrhenius , besøkt 9. oktober 2017 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Svenskt biografiskt lexikon , ≪ Svante A Arrhenius ≫ , Svensk biografisk leksikon-ID 18848 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ≪ The Nobel Prize in Chemistry 1903 (Svante Arrhenius) ≫ , besøkt 12. desember 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ESBE / Arrenius, Svant-Avgust ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ annuaire prosopographique: la France savante , oppført som Svante Auguste ArrhEnius , CTHS person-ID 118032 , besøkt 9. oktober 2017 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.accademiadellescienze.it , Accademia delle Scienze di Torino ID svante-august-arrhenius , besøkt 1. desember 2020 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978) , avsnitt, vers eller paragraf Аррениус Сванте Август , besøkt 28. september 2015 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Genealogics ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenska kyrkan , ≪ Svante Arrhenius1859?1927 ≫ , besøkt 23. mai 2019 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenskagravar.se , ≪ Arrhenius, Svante ≫ , besøkt 24. mai 2023 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nobelprize.org ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ chicagoacs.org ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ≪ Award winners : Davy Medal ≫ , verkets sprak engelsk , besøkt 30. desember 2018 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007 , side(r) 14 ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.rac.es ^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Nobel Prize in Chemistry 1903: Svante Arrhenius - Biography , Nobelprize.org
^ ^a ^b A Tribute to the Memory of Svante Arrhenius (1859?1927) - a scientist ahead of his time Arkivert 6. mars 2017 hos Wayback Machine ., minnesskrift fran Ingenjorsvetenskapsakademien (2008)
^ ^a ^b Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio , 26, 2-5.
^ Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio , 26, 38-46.
^ Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." Ambio , 26 (1997): 6-11.
^ ≪Kapitel 3: Rasbiologin i Sverige≫ . Forum for levande historia . Besøkt 13. juni 2020 .
^ ≪Climate change: anniversary of Arrhenius≫ . the Guardian (engelsk) . 19. februar 2009 . Besøkt 13. juni 2020 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

(en) Nobelprisen i kjemi 1903 hos Nobelprize.org
(en) Svante Arrhenius hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1903
Bøker av Svante Arrhenius i digitalisert form pa Runeberg.org.

[hash-561d677ed07a4d402d0c64f0b986ee0dc01d3cc6-1] Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svante-Arrhenius , besøkt 9. oktober 2017 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bc574ed14b7dc6da4230540e68b40fa7f2504ed6-2] Svenskt biografiskt lexikon , ≪ Svante A Arrhenius ≫ , Svensk biografisk leksikon-ID 18848 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b58efc0d054f0d738bcd058f4cf1aa8fafa70038-3] Autorites BnF , data.bnf.fr , besøkt 10. oktober 2015 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c917abc7d0c3ffaeed40eef40a8c2ccee6be8214-4] ≪ The Nobel Prize in Chemistry 1903 (Svante Arrhenius) ≫ , besøkt 12. desember 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a161d303faa68a4e99dc703515d887f54470027f-5] ESBE / Arrenius, Svant-Avgust ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-6] Gemeinsame Normdatei , besøkt 9. april 2014 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d746a75f5a69c008e163c4f6c03b8b8425fb4be1-7] uaire prosopographique: la France savante , oppført som Svante Auguste ArrhEnius , CTHS person-ID 118032 , besøkt 9. oktober 2017 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7dbac91bfdad191285f8793c83fcd91b9e57f37e-8] www.accademiadellescienze.it , Accademia delle Scienze di Torino ID svante-august-arrhenius , besøkt 1. desember 2020 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-73bcb567fe0654feac9bb72a43fea22e60399c17-9] Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978) , avsnitt, vers eller paragraf Аррениус Сванте Август , besøkt 28. september 2015 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-10] Genealogics ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f973a7ebd4e1b39d6058a030250da6bedad464b9-11] Svenska kyrkan , ≪ Svante Arrhenius1859?1927 ≫ , besøkt 23. mai 2019 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-969b5bb943ac3987b8292a8dbe3f68b47a5cc047-12] Svenskagravar.se , ≪ Arrhenius, Svante ≫ , besøkt 24. mai 2023 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2aadacb799507856faaf0815929ae9a0041615fb-13] www.nobelprize.org ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d0e39e2a387e97f80d37ccb86c8f194ff8e87c14-14] www.nobelprize.org ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2fb3c61b6d871b443980271c3aca0e9887c8cc9c-15] s.org ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6d67c3a6f4b06efbc0bd824787c2a4a4a9e051ff-16] ≪ Award winners : Davy Medal ≫ , verkets sprak engelsk , besøkt 30. desember 2018 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a0d59355e3f5c8163c6d80776cb8b28996fc612f-17] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007 , side(r) 14 ^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-10dd06399bd074a00c3ee6798e9c358eaa1316c5-18] www.rac.es ^{[Hentet fra Wikidata]}

[Nobelbio-19] The Nobel Prize in Chemistry 1903: Svante Arrhenius - Biography , Nobelprize.org

[IVAbio-20] A Tribute to the Memory of Svante Arrhenius (1859?1927) - a scientist ahead of his time Arkivert 6. mars 2017 hos Wayback Machine ., minnesskrift fran Ingenjorsvetenskapsakademien (2008)

[:0-21] Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. Ambio , 26, 2-5.

[22] Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. Ambio , 26, 38-46.

[23] Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." Ambio , 26 (1997): 6-11.

[24] ≪Kapitel 3: Rasbiologin i Sverige≫ . Forum for levande historia . Besøkt 13. juni 2020 .

[25] ≪Climate change: anniversary of Arrhenius≫ . the Guardian (engelsk) . 19. februar 2009 . Besøkt 13. juni 2020 .

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]

[20]

[21]

[22]

[23]

[24]

[25]