Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suverenitet
er en eksklusiv rett til a styre over en geografisk region.
[1]
Begrepet er sentralt i
statsvitenskap
og
folkerett
og henger nært sammen med ideer om stat, styring og
demokrati
.
[2]
Suverenitet innehas i
folkerettslig
forstand av en
stat
, men i annen sprakbruk sier man ogsa at et
styre
, eller et individ kan ha suverenitet. En
monark
som hersker over en suveren nasjon benevnes iblant som
Suverenen
i den nasjonen.
[3]
[4]
[5]
Forskjellige betydninger av suverenitet
[
rediger
|
rediger kilde
]
Suverenitet er et begrep som ikke er forbundet med en bestemt samfunnsform eller type av stat, og har endret seg over tid.
[6]
Innen folkeretten refererer det viktige suverenitetskonseptet til utøvelsen av en statsmakt. Innenfor omradet for en stats suverenitet har den enerett til a utøve
jurisdiksjon
, som andre stater plikter a respektere. Se
territorialhøyhet
. Staten har ogsa enerett i a utøve
jurisdiksjon
pa sine egne statsborgere i utlandet. Se
personalhøyhet
. Inngrep pa en annen stats suverene omrade vil under normale omstendigheter utgjøre et brudd pa folkeretten.
De jure
suverenitet angar den lovbestemte retten til suveren maktsutøvelse, mens
de facto
suverentiet angar den faktiske evnen til a utøve suverenitet. (Dette er spesielt relevant i tilfeller der den vanlige oppfatningen om at
de jure
og
de facto
suverenitet eksisterer pa et bestemt sted, til en bestemt tid og har sin kilde i en og samme organisasjon, viser seg a ikke stemme.) Andre lands myndigheter kan
anerkjenne
en stats suverenitet over et territorium, eller avsta fra a gjøre det.
Et eksempel: I teorien kan bade
Folkerepublikken Kina
og
Republikken Kina
(Taiwan) anse seg selv som suverene myndigheter over bade Fastlands-Kina og
Taiwan
. Noen stater anerkjenner Republikken Kina som den gyldige staten, mens de fleste na anerkjenner Folkerepublikken Kina. Uansett er det Folkerepublikken Kina som
de facto
utøver suverenitet over Fastlands-Kina, mens Republikken Kina utøver suverenitet over Taiwan. Siden
ambassadører
bare utveksles mellom suverene organisasjoner, opprettholder land som anerkjenner Folkerepublikken
de facto
, men ikke
de jure
diplomatiske band med Taiwain ved a ha 'representasjonskontorer' i stedet for ambassader der.
Stammesuverenitet
viser til den status som føderalt anerkjente
amerikanske innfødte
stammer
har til a utøve begrenset jurisdiksjon innenfor, og noen ganger ut over, grensene til indianske reservater.
Forskjellige perspektiver pa suverenitet
[
rediger
|
rediger kilde
]
Det finnes forskjellige perspektiver pa det moralske grunnlaget for suverenitet. Disse perspektivene ligger til grunn for hvordan politikerne utformer sine respektive rettssystemer:
- Ifølge James Sheehan kan suverenitet defineres som et krav om indre herredømme og ytre selvstendighet.
[6]
- Tilhengere av prinsippet om kongers guddommelige rett tilkjennegir at monarken er suveren i kraft av en guddommelig rett, og ikke i kraft av folkets tilslutning. Dette medfører til syvende og sist et regime med
absolutt monarki
.
- De fleste demokratier bygger pa
folkesuverenitetsprinsippet
: i siste instans hviler suvereniteten hos folket, som frivillig overdrar utøvelsen av den til myndighetene eller herskeren.
- Anarkister
fornekter statenes og myndighetenes suverenitet.
En grunnforutsetning for suverenitet i legalistisk forstand er
eksklusiv jurisdiksjon
. Nærmere bestemt: nar en beslutning fattes av en suveren, kan beslutningen ikke underkjennes av en høyere instans. Videre er det vanlig oppfatning at suverenitet ikke bare krever en rett til a utøve makt, men ogsa en faktisk anvendelse av denne makten (ingen
de jure
suverenitet uten
de facto
suverenitet). Med andre ord er det ikke nok a kun hevde suverenitet eller kun a utøve suveren makt ? suverenitet forlanger begge elementene.
- ^
Philpott, Daniel (2020).
≪Sovereignty≫
. I Zalta, Edward N.
The Stanford Encyclopedia of Philosophy
. Metaphysics Research Lab, Stanford University
. Besøkt 4. september 2021
.
- ^
≪sovereignty | Definition, Characteristics, Types, History, & Facts≫
.
Encyclopedia Britannica
(engelsk)
. Besøkt 4. september 2021
.
- ^
https://snl.no/suverenitet
- ^
https://www.naob.no/ordbok/suverenitet
- ^
≪sovereignty | Definition, History, & Facts≫
.
Encyclopedia Britannica
(engelsk)
. Besøkt 21. september 2019
. ≪Sovereignty, in political theory, the ultimate overseer, or authority, in the decision-making process of the state and in the maintenance of order. The concept of sovereignty?one of the most controversial ideas in political science and international law?is closely related to the difficult concepts of state and government and of independence and democracy. Derived from the Latin superanus through the French souverainete, the term was originally understood to mean the equivalent of supreme power. However, its application in practice often has departed from this traditional meaning.≫
- ^
a
b
Hobson 2015, s. 43