Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Subsidie
er støtte, oftest brukt om
økonomisk
bidrag for a opprettholde et visst
produksjonsniva
, eller for a sette i gang eller vedlikeholde
eksport
, mest kjent i form av støtte fra staten til en bedrift. Subsidier gis som oftest i form av direkte tilskudd fra staten, men kan ogsa gis i det skjulte, som for eksempel i form av billig
strøm
eller gjennom
investeringstilskudd
.
Medieoppmerksomhet
kan ogsa virke subsidierende, ved at bestemte geografiske omrader tilgodeses mer enn andre. Hensikten kan for eksempel være a pavirke
demografi
eller
migrasjon
.
Ordet kommer opprinnelig fra
romerske
militære, der det gjerne betydde støttetropper. Senere kom det til a bety økonomisk støtte fra en makt til en annen, med avtale om gjentjeneste i form av militær støtte i tilfelle av en
konflikt
.
Bruken av subsidier var vanlig før, men er etterhvert oppfattet som problematisk i forhold til den radende
frihandels
ideologi
. De fleste land i verden er derfor i ferd med a omforme sine interne støtteordninger. Dette vises blant annet igjen i støtteordningene til landbruk i ≪marginale omrader≫ og til vedlikehold av
kulturlandskap
, som ikke betraktes som subsidier. Et eksempel pa en sektor som mottar massive subsidier er energisektoren,
Det internasjonale pengefondet
(IMF) beregnet i en rapport i 2015 det til rundt 5
billioner
(5 tusen milliarder)
US dollar
(rundt 35 tusen milliarder norske kroner) i aret for verden i sin helhet, eller rundt 6 % av verdens
bruttonasjonalprodukt
.
Subsidietenkning er etterhvert tatt i bruk ogsa bedriftsinternt, slik at mens noen avdelinger før ble betraktet som ≪utgift til inntekts ervervelse≫, er der blitt mere vekt pa at regnskapet skal ga i pluss. For a fa dette til, sender avdelingene regninger til hverandre for utførte tjenester og leveranser.
