Stemmen
Denne artikkelen omhandler mennskelige talefenomenet. For betydningen innen valg, se
valg
.
Stemmen
er den
lyden
mennesker produserer gjennom munnen ved hjelp av leppene og stemmebandene for a kommunisere gjennom
sprak
og andre midler.
Stemmen dannes ved at stemmeleppene lukkes og at luft deretter presses gjennom
stemmebandene
slik at de vekselvis apnes og lukkes og at luften dermed slipper gjennom i svært kortvarige støt (mellom noen hundre og opp til flere tusen ganger pr. sekund). Frekvensen av disse luft-støtene danner tonehøyden ? barn og kvinnestemmer har vesentlig raskere frekvens enn mannstemmer og klinger derfor ≪lysere≫.
Den vanlige stemme kan deles inn i tre hovedfaser:
- Stillefase.
Her produseres utkastet til en gitt lyd som fastsettes av signaler fra hjernen. Stemmebandet stiller seg inn for a forberede den ønskede lyden.
- Driftsfase.
I denne fasen blases luften gjennom stemmebandene, som settes i bevegelse.
- Utdriftsfase.
Her forsterkes lyden i svelget, munnen og nesehulen og formes med tungen, tennene og leppene og slynges ut i luften.
Stemmeleiet kommer først og fremst an pa stemmebandenes størrelse. Nar puberteten inntreffer vokser ofte ≪instrumentet≫ svært mye pa kort tid og man gjennomgar et sakalt ≪
stemmeskifte
≫, noe som kan være en plage for den som gjennomgar dette ? særlig for vordende menn med mørke stemmer er stemmeskiftet apenbart.
Stemmens tonehøyde er først og fremst avhengig av spenningen i stemmebandene, økt spenning fører til flere luftstøt pr. sekund og dermed en ≪lysere≫ tone.
Stemmens lydstyrke bestemmes av luftmengden som passerer stemmebandene og hvor stort utslag stemmebandssvingingene har. Mere luft og større utslag gir kraftigere tone.
Gjennom var historie har stemmen hatt tusenvis av forskjellige anvendelser og formal. I eldre kulturer har stemmen vært essensiell for a overlevere informasjon, kultur og historie til den neste generasjon. I vart samfunn har skriftkulturen en vesentlig plass, men stemmen er fremdeles en av de viktigste og mest presise mater a kommunisere pa ? gjennom ord, lydstyrke og klang.
Stemmen har en sentral plass i en lang rekke kunstformer ?
film
,
teater
,
konsert
,
musikal
,
opera
,
operette
, i radio og fjernsyn og pa plateinnspillinger. Stemmen kan ogsa brukes som utgangspunkt for
elektronisk musikk
. Utøvere bruker svært mye tid pa a lære seg a kontrollere stemmens omfang, klang og lydstyrke og undersøke hvordan man med ulik
stemmebruk
kan kommunisere pa en mer intens og mangefassetert mate.
I sang følger stemmen et bestemt musikalsk og rytmisk mønster, tilpasset ordenes innhold. Sangen kan være improvisert eller gjengi en komposisjon.
Man deler gjerne menneskestemmene i 6 grupper:
Menn som er flinke til a synge i
falsett
, kalles
kontratenor
. De synger i som oftest det samme stemmeleiet som en dyp kvinnestemme (alt).
I tidligere tider fantes det ogsa
kastratsangere
, dvs. gutter som fjernet kjønnskjertlene før stemmeskiftet, slik at strupehodet ikke vokste og at de dermed beholdt den lyse stemmen gjennom hele livet. De kunne synge i samme stemmeleie som høye kvinnestemmer (sopran) og var meget etterspurt i Europa pa 1600- og 1700-tallet.
Innenfor opera kategoriseres stemmer gjerne i ≪stemmefag≫. Gjennom tidene har det utviklet seg ulike ≪typer≫ innenfor repertoaret som har noen fellestrekk, og det har dannet grunnlaget for denne inndelingen. Bruken av ≪fag≫ gjør det f.eks. enklere a besette en rolle med en passende sanger.
Høytlesning benyttes i litterære sammenhenger, der innholdet i teksten blir gjengitt ved a anvende stemmens klangvariasjonsmuligheter pa en meningsfull mate.
Det samme gjelder for undervisning, i
taler
og foredrag m.m.