Statssekretariatet
er den del av
Den romerske kurie
, det vil si
Den katolske kirkes
sentrale forvaltning, som arbeider nærmest
paven
i utførelsen av hans embete. Sekretariatet fungerer blant annet som
Vatikanstatens
regjering.
Sekretatiatet ble opprettet ved den apostoliske konstitusjon
Non Debet Reprehensibile
av
31. desember
1487
. Det het da
Secretaria Apostolica
(≪Det apostoliske sekretariat≫), og besto av 24 apostoliske sekretærer med forskjellige oppgaver innenfor kirkens forvaltning.
Pave
Leo X
etablerte en annen stilling,
Secretarius Intimus
, for a assistere
kardinalen
som styrte statssekretariatet og for a ta seg av korrespondanse pa andre sprak enn
latin
. En av hovedoppgavene til denne sekretæren var kommunikaskjon med de pavelige
nuntier
, som pa den tiden var i ferd med a utvikle seg til permanente diplomatiske representanter for paven.
Secretarius Intimus
var alltid en
prelat
, og gjerne
biskop
. Først under
Innocent X
ble det foreskrevet at den som skulle fa embetet matte være kardinal før utnevnelsen, og ikke være et medlem av pavens familie.
19. juli
1814
etablerte
Pius VII
Den hellige kongregasjon for ekstraordinære kirkelige anliggender
. Denne ble delt opp i tre av
Pius X
i
1908
. Den første seksjonen tok seg av ekstraordinære anliggender, den andre av alminnelige anliggender og den tredje, som inntil da hadde vært en uavhengig instans, forberedte og sendte ut pavelige skriv. Denne ordningen ble bekreftet i
kirkeloven
av
1917
.
Da
Paul VI
i den apostoliske konstitusjonen
Regimini Ecclesiaea Universae
den
15. august
1967
reformerte kurien, fikk statssekretariatet et nytt preg. Kanselliet for apostoliske brev, den tredje seksjon, ble nedlagt, og den første seksjonen ble omgjort til en nærmest selvstendig enhet.
Neste reform kom i
Johannes Paul IIs
konstitusjon
Pastor Bonus
, som delte sekretariatet i to seksjoner: Første seksjon, for alminnelige anliggender, og andre seksjon, for relasjoner med statene. Dermed var det i praksis opprettet et indredepartement og et utenriksdepartement.
Sekretariatet ledes av en kardinal med tittelen
statssekretær
, siden 2006 kardinal
Tarcisio Bertone
. Hans stilling tilsvarer pa mange mater statsministerposten i andre land. I internasjonale sammenhenger er det ofte statssekretæren som fungerer som pavens personlige representant.
Seksjonen for alminnelige anliggender
[
rediger
|
rediger kilde
]
Sekretariatets første seksjon er ansvarlig for a yte tjeneste til paven i hans daglige gjøremal og for a koordinere kuriens arbeid. Den forbereder pavelige dokumenter for publikasjon, og har hand om
Blyseglet
og
Fiskerens ring
, pavedømmets to viktigste
segl
. Den har ogsa ansvar for kommunikasjon med ambassader akkreditert til
Den hellige stol
.
Vatikanets formidlingstjenester er underlagt første seksjon, og den utgir selv
Acta Apostolicae Sedis
og
Annuario Pontificio
.
Seksjonen ledes av en
erkebiskop
, som har en prelat som sekretær.
Seksjonen for relasjoner med statene
[
rediger
|
rediger kilde
]
Andre seksjon er ansvarlig for Den hellige stols diplomatiske forbindelser med verdslige regjeringer og med internasjonale organisasjoner. Den er ogsa sammen med
Kongregasjonen for biskopene
ansvarlig for utnevnelse av biskoper til land som har spesielle avtaler med Den hellige stol, og til visse
særkirker
. Dette gjøres fordi det i enkelte tilfeller er viktig a ta diplomatiske hensyn ved utnevnelser.
Seksjonen ledes av en erkebiskop, som har en prelat som sekretær.
|
---|
|
Hoved
| Kongregasjonene
| |
---|
Domstolene
| |
---|
Radene
| |
---|
Økonomi
| |
---|
| |
---|
Organer utenfor kurien
| Kommisjonene
| |
---|
Bispesynoden
| |
---|
Kontorene
| |
---|
|
---|