Publius Papinius Statius
Født		45 [1] [2] Napoli [1] [2]
Død		96 [1] [2] Napoli (kildekvalitet: sannsynlig) [1]
Beskjeftigelse		Lyriker , skribent
Far		Publius Papinius Statius
Nasjonalitet		Romerriket
Publius Papinius Statius pa Commons

Publius Papinius Statius (født ca. 40 – 45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder. Han var født i Napoli i Italia . Foruten sin poesi er han kjent for a være en betydelig figur i skjærsild -seksjonen i Dantes episke dikt Den guddommelige komedie .

Kvikke dikt [ rediger | rediger kilde ]

Statius var født i en familie av gresk opprinnelse fra regionen Campania i Italia, fattige, men ikke uten politiske distinksjoner. Faren var en retoriker og dessuten dikter. I sønnens minnedikt til sin far forteller han at faren var en improvisator av rang: da Jupitertempelet pa Kapitol ble herjet av brann sto faren ved siden av og diktet om katastrofen om kapp med flammen.

Statius arvet bade dikteraren og ble opplært av sin far. Svært lite er kjent fra hans liv bortsett fra at han alt som ung reiste han rundt og kjempet ved poetiske turneringer, som dannet en betydelig del av underholdningen i Romerrikets tidligste ar. Han vant en litterær kappestrid ved Augustusfesten i Roma , mange ganger i hjembyen Napoli, tre ganger i byen Alba i nordvestlige Italia hvor han ogsa mottok den gylne kronen fra keiser Domitian for et dikt som bade priset og smigret keiseren.

Poeten var ikke under sin verdighet for a tigge brød fra rike beskyttere og han skrev inntagende leilighetsdikt for de fleste anledninger; fødsel, giftemal, begravelser, lykkeønskninger og kondolanser. Omkring 30 av disse er samlet i hans verk Silvæ , Materiale , en tittel som henspiller pa det blandete innholdet.

Thebaiden [ rediger | rediger kilde ]

Statius var dog ikke bare en dikter av kvikke vers for a muntre eller trøste de som betalte ham. Han var ogsa epiker. I et stort heltedikt pa tolv bøker, Thebaiden ( Thebais ), skal han brukt tilsvarende tolv ar pa a fortelle. Eposet ble forhandsutgitt ved høytopplesning og gjorde stor lykke. Innholdet var basert pa det velkjente greske sagnet om den dødelige striden mellom Ødipus ’ sønner og deres kamp seg imellom: krigen om Theben etter Ødipus’ død. Ogsa Aiskhylos har skrevet en tragedie om det samme sagnet. Som forbildet Vergils Æneiden diktet Statius tolv sanger, og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. Hele det episke apparatet utnyttes til det fulle, inkludert gudenes inngripen.

Skrevet i heksameter , som de fleste av hans dikt, fokuserer Thebaiden hovedsakelig pa striden mellom brødrene Eteocles og Polyneices som ikke kunne enes om styre Theben sammen. De besluttet a dele arene og styret ved a være konger i vekslende ar. Nar eposet begynner styrer Eteocles i Theben, men hans ar som konge gar mot slutten. Polynieces har i mellomtiden giftet seg med en av døtrene til Adrastus , konge av Argos , og han er ivrig etter a bli konge av to kongedømmer samtidig.

Statius fletter mesterlig brødrestriden med talløse allusjoner til mytologiske brødre og søstre i fortellingen. Han lar mange sekundære figurer speile og / eller splitte forholdet mellom de to hovedfigurene som hver far deres utmalte plass og kommentarer fra poeten. Samtidig, som de homerske epos før ham, lar han gudene spille sin rolle, og ettersom Theben er Bacchus ’ by (hans hjem foruten stedet for hans tempel), og Adrastus er prest for Apollon , er det ytterligere et lag av drama og konflikt som skjer nar de to gudene innlater seg indirekte pa krig mot hverandre samtidig som de motstaende hærene til brødrene møtes.

Statius har blitt kritisert for a gi for mye oppmerksomhet til de enkelte sangene pa bekostning av helheten og at lignelsene er i overmal. Men Statius behandler sitt emne med mot og frihet som star i kontrast til de sky og tradisjonsbundne skriftene til Silius Italicus og det stive pedanteri til Gaius Valerius Flaccus . Statius’ ordvalg er synlig rikt og han viser ofte heldig dristighet i bruken av ord og metaforer.

Et ufullført epos [ rediger | rediger kilde ]

Det er ogsa bevart fragmenter av et antatt større verk, Akilleide , et storslatt epos om Akillevs ’ oppvekst og barndom. Det bestar av en bok og deler av en annen, ≪et mer variert og mer sjarmerende verk for leserne enn Thebaiden kunne noen gang ha tenkt seg og er kanskje den mest tiltalende tilnærming til den etterlignete og profesjonelle poeten≫. ^[3] Verket ble beklageligvis ikke fullført. Den beste etterlatte teksten foreligger i Codex Puteaneus fra 800-tallet i klosteret Crobie, et manuskript som i dag er Bibliotheque National ( BN 8051 ).

Død i Napoli [ rediger | rediger kilde ]

Ved den store tevlingen ved Kapitol, sannsynligvis ved den tredje feiringen i ar 94 mislykket Statius a vinne den ettertraktede eikebladskransen. Pa grunn av sitt populære episke dikt Thebaiden sa han pa seg selv som den mest overlegne poeten i sin tid, men da han ikke kunne opprettholde dette omdømmet ansikt til ansikt med rivaliserende poeter fra hele riket aksepterte han dommernes avgjørelse som et tegn pa at hans tid var over. Han trakk seg tilbake til hjembyen Napoli som han i et leilighetsdikt hadde rost for a være:

Der hersker trygghet og fred og livet er rolig og stille,

Ingen forstyrrer din ro og søvnen far nytes til ende. ^[4]

To ar senere døde han, rundt 55 ar gammel.

Ettermæle [ rediger | rediger kilde ]

Han ble mye lest i middelalderen og senere. Til hans beundrere var Dante som ga ham plass i sitt verk (og ga Statius saledes fornyet berømmelse), Boccaccio , Geoffrey Chaucer , Francois de Malherbe , Torquato Tasso , Pierre Corneille , og Goethe . Dante nevner Statius i De vulgari eloquentia sammen med Ovid , Vergil og Lucanus som den ene av fire regulati poetae ( ii, vi, 7 ).

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Hardie, A. Statius and the Silvae (Liverpool) 1983.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Online tekst: Statius, Thebaid & Achilleid oversatt av J.H. Mozley (engelsk)
• Online tekst: Statius, Thebaid, Achilleid & Silvae (Latin)