Publius Papinius Statius
(født ca.
40
–
45
e.Kr., død
96
e.Kr.) var en
romersk
poet i
den latinske litteraturens
sølvalder. Han var født i
Napoli
i
Italia
. Foruten sin
poesi
er han kjent for a være en betydelig figur i
skjærsild
-seksjonen i
Dantes
episke
dikt
Den guddommelige komedie
.
Statius var født i en familie av
gresk
opprinnelse fra regionen
Campania
i Italia, fattige, men ikke uten politiske distinksjoner. Faren var en
retoriker
og dessuten dikter. I sønnens minnedikt til sin far forteller han at faren var en improvisator av rang: da Jupitertempelet pa
Kapitol
ble herjet av brann sto faren ved siden av og diktet om katastrofen om kapp med flammen.
Statius arvet bade dikteraren og ble opplært av sin far. Svært lite er kjent fra hans liv bortsett fra at han alt som ung reiste han rundt og kjempet ved poetiske turneringer, som dannet en betydelig del av underholdningen i Romerrikets tidligste ar. Han vant en litterær kappestrid ved Augustusfesten i
Roma
, mange ganger i hjembyen Napoli, tre ganger i byen
Alba
i nordvestlige Italia hvor han ogsa mottok den gylne kronen fra keiser
Domitian
for et dikt som bade priset og smigret keiseren.
Poeten var ikke under sin verdighet for a tigge brød fra rike beskyttere og han skrev inntagende leilighetsdikt for de fleste anledninger; fødsel, giftemal, begravelser, lykkeønskninger og kondolanser. Omkring 30 av disse er samlet i hans verk
Silvæ
,
Materiale
, en tittel som henspiller pa det blandete innholdet.
Statius var dog ikke bare en dikter av kvikke vers for a muntre eller trøste de som betalte ham. Han var ogsa epiker. I et stort heltedikt pa tolv bøker,
Thebaiden
(
Thebais
), skal han brukt tilsvarende tolv ar pa a fortelle.
Eposet
ble forhandsutgitt ved høytopplesning og gjorde stor lykke. Innholdet var basert pa det velkjente greske
sagnet
om den dødelige striden mellom
Ødipus
’ sønner og deres kamp seg imellom: krigen om
Theben
etter Ødipus’ død. Ogsa
Aiskhylos
har skrevet en tragedie om det samme sagnet. Som forbildet
Vergils
Æneiden
diktet Statius tolv sanger, og som forbildet er de delt i to halvparter. Hele den første halvparten forteller om forberedelsene, mens kampene blir viet den siste halvparten. Hele det episke apparatet utnyttes til det fulle, inkludert gudenes inngripen.
Skrevet i
heksameter
, som de fleste av hans dikt, fokuserer
Thebaiden
hovedsakelig pa striden mellom brødrene
Eteocles
og
Polyneices
som ikke kunne enes om styre Theben sammen. De besluttet a dele arene og styret ved a være konger i vekslende ar. Nar eposet begynner styrer Eteocles i Theben, men hans ar som konge gar mot slutten. Polynieces har i mellomtiden giftet seg med en av døtrene til
Adrastus
, konge av
Argos
, og han er ivrig etter a bli konge av to kongedømmer samtidig.
Statius fletter mesterlig brødrestriden med talløse
allusjoner
til
mytologiske
brødre og søstre i fortellingen. Han lar mange sekundære figurer speile og / eller splitte forholdet mellom de to hovedfigurene som hver far deres utmalte plass og kommentarer fra poeten. Samtidig, som de
homerske
epos før ham, lar han gudene spille sin rolle, og ettersom Theben er
Bacchus
’ by (hans hjem foruten stedet for hans tempel), og Adrastus er prest for
Apollon
, er det ytterligere et lag av drama og konflikt som skjer nar de to gudene innlater seg indirekte pa krig mot hverandre samtidig som de motstaende hærene til brødrene møtes.
Statius har blitt kritisert for a gi for mye oppmerksomhet til de enkelte sangene pa bekostning av helheten og at lignelsene er i overmal. Men Statius behandler sitt emne med mot og frihet som star i kontrast til de sky og tradisjonsbundne skriftene til
Silius Italicus
og det stive pedanteri til
Gaius Valerius Flaccus
. Statius’ ordvalg er synlig rikt og han viser ofte heldig dristighet i bruken av ord og metaforer.
Det er ogsa bevart fragmenter av et antatt større verk,
Akilleide
, et storslatt epos om
Akillevs
’ oppvekst og barndom. Det bestar av en bok og deler av en annen, ≪et mer variert og mer sjarmerende verk for leserne enn Thebaiden kunne noen gang ha tenkt seg og er kanskje den mest tiltalende tilnærming til den etterlignete og profesjonelle poeten≫.
[3]
Verket ble beklageligvis ikke fullført. Den beste etterlatte teksten foreligger i
Codex Puteaneus
fra
800-tallet
i klosteret Crobie, et manuskript som i dag er
Bibliotheque National
(
BN 8051
).
Ved den store tevlingen ved Kapitol, sannsynligvis ved den tredje feiringen i ar
94
mislykket Statius a vinne den ettertraktede eikebladskransen. Pa grunn av sitt populære episke dikt
Thebaiden
sa han pa seg selv som den mest overlegne poeten i sin tid, men da han ikke kunne opprettholde dette omdømmet ansikt til ansikt med rivaliserende poeter fra hele riket aksepterte han dommernes avgjørelse som et tegn pa at hans tid var over. Han trakk seg tilbake til hjembyen Napoli som han i et leilighetsdikt hadde rost for a være:
- Der hersker trygghet og fred og livet er rolig og stille,
- Ingen forstyrrer din ro og søvnen far nytes til ende.
[4]
To ar senere døde han, rundt 55 ar gammel.
Han ble mye lest i
middelalderen
og senere. Til hans beundrere var
Dante
som ga ham plass i sitt verk (og ga Statius saledes fornyet berømmelse),
Boccaccio
,
Geoffrey Chaucer
,
Francois de Malherbe
,
Torquato Tasso
,
Pierre Corneille
, og
Goethe
. Dante nevner Statius i
De vulgari eloquentia
sammen med
Ovid
,
Vergil
og
Lucanus
som den ene av fire
regulati poetae
(
ii, vi, 7
).
- ^
a
b
c
d
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Statius
, besøkt 27. august 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
Q45253725
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Elaine Fantham, ≪Statius' Achilles and His Trojan Model≫.
The Classical Quarterly New Series
, 29.2 (1979, sidene 457-462) side 457.
- ^
Beyer, E.:
Verdens litteraturhistorie.
Bind 1. Cappelen, Oslo 1971. Side 562.
- Hardie, A.
Statius and the Silvae
(Liverpool) 1983.