한국   대만   중국   일본 
Spangereidkanalen ? Wikipedia Hopp til innhold

Spangereidkanalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spangereidkanalen
Spangereidkanalen
Lengde 0,93  km
Byggear 2006?2007
Kapasitet
Skipsbredde Fra 12 til 20  m
Dypgaende m
Fri seilingshøyde 4,5  m
Kart
Spangereidkanalen
58°02′37″N 7°08′32″Ø

Spangereidkanalen gar tvers gjennom Lindesneshalvøya i Lindesnes kommune gjennom Spangereid fra Store Baly til Lenesfjorden . Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 ar med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er a gi smabattrafikken en mulighet til a passere Lindesnes uten a ga ut pa havet. Med en seilingshøyde pa 4,5 m er imidlertid de fleste seilbater utestengt fra a passere kanalen og ma fortsatt runde Lindesnes til havs.

Kanalens historie gar tilbake til 700-tallet og er enestaende i sitt slag i Norge. Trolig har vikingskip kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil anlegget pa 2000-tallet helt borte.

Flere smale eid ga slike muligheter, men den vanligste maten a fa skip med seg var a dra dem over pa en spesiell vei belagt med stokker kalt ≪spong≫ , flertall ≪spenger≫ .

Steder [ rediger | rediger kilde ]

Dronningbrygga [ rediger | rediger kilde ]

Dronningbrygga er en 60 meter lang brygge oppkalt etter dronning Sonja , som sto for den offisielle apningen av kanalen 5. juli 2007. Bryggen ligger pa den sørlige siden av kanalen, lengst mot munningen ut mot Lenesfjorden.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Jernalder [ rediger | rediger kilde ]

Utgravinger i 2001 ved førstekonservator og fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar viste at det sa tidlig som i ar 700 hadde eksistert en kanal over eidet. Funnet var en kanal som var 12 meter bred og 2 meter dyp. Funnet av denne kanalen er helt unikt i norsk sammenheng, og er et av de største byggeprosjektene som kjennes i dag fra norsk jernalder. Man fant ogsa avtrykk etter paler som er rammet langt ned i jorda, og rester etter treverk opp etter kanalveggene. [ trenger referanse ]

1500?1800-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Man kjenner beskrivelser av ”Groben” fra et kart laget i 1724, men ogsa fra en rettssak om land som var i gang 1595 og først avsluttet i 1787, nesten 200 ar senere. Den ene parten hevdet at kanalen var eiendomsgrense. Ingen hadde hørt om bater der.

Planene om en kanal over eidet ved Høllen er gamle. Rundt ar 1600 skriver Peder Claussøn Friis om denne kanalen i boka Norriges oc Omliigende Øers sandfærdige Bescriffuelse (trykket 1632). Han skriver at i fordums tid var det forsøkt gravd en kanal, men det matte oppgis da en støtte pa fjell .

Siden den gang har planene om en kanal blitt tatt opp flere ganger, senest i 1880-arene. I 1810, under krigen med England , satt en kapteinløytnant Michael Bille [1] pa Spangereid og skrev et brev til kongen i København . I brevet ber han kongen ta opp planen om en kanal over eidet. Det ville gjøre skipsfarten tryggere mot engelske kaprere. Restene etter det man i dag kaller "Billes groper", stammer fra prøvegraving utført pa denne tiden.

1990-arene [ rediger | rediger kilde ]

Sent pa 1980-arene og i begynnelsen av 1990-arene begynte daværende ordfører i Lindesnes kommune, Ansgar Gabrielsen , arbeidet med a fa tegnet inn kanalen pa kommunens arealplan, en del av kommuneplanen. Kanalen ble apnet for trafikk den 22. juni 2007 med kranselag av daværende ordfører Ivar Lindal , en sterk padriver for a fa kanalen bygget. Kanalen ble apnet offisielt av dronning Sonja den 5. juli 2007 med følge fra kongehus fra hele Europa .

Finansiering [ rediger | rediger kilde ]

Innseiling til kanalen fra nord, Lenefjorden
Foto: Philip Gabrielsen

Kanalen er finansiert ved hjelp av gaver, private selskaper, kommune og stat. Kanalen er estimert til a ha kostet cirka 35 millioner kroner inkludert opprustning og bygging av veier, gang- og sykkelstier, samt bruer i tilknytning til kanalen.

Finansielle bidragsytere til kanalen:

  • Staten bidrar igjennom Samferdselsdepartementet med 7 millioner til omlegging av riksvei 460.
  • Vest-Agder fylkeskommune bidrar med 9 millioner hvorav 7,5 millioner er til opprusting og omlegging av fylkesveien i forbindelse med bygging av kanalen. I tillegg er det bevilget inntil 1,5 millioner til stedsutvikling i Høllen i kanalomradet.
  • Lindesnes kommune bidrar ved salg av nærliggende eiendommer til kanalen med 4 millioner.
  • Mandal kommune har bidratt med 1 million.
  • Lyngdal kommune har bidratt med 800 000 kroner.

Ogsa private selskaper har gitt større og mindre bidrag.

Galleri [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Nord, Einar og Wasberg, Gunnar C. ≪Magiske Mølen≫, Larvik og Omegns Turistforening.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]