Spangereidkanalen
|
![](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/33/The_Spangereid_canal.jpg/250px-The_Spangereid_canal.jpg) |
Lengde
| 0,93
km
|
---|
Byggear
| 2006?2007
|
---|
Kapasitet
|
Skipsbredde
| Fra 12 til 20
m
|
---|
Dypgaende
| 2
m
|
---|
Fri seilingshøyde
| 4,5
m
|
---|
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,14,58.043651,7.142357,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=Spangereidkanalen&revid=24266754&groups=_d172ee89a08951a2067661eced3aec94d777a068) Spangereidkanalen
58°02′37″N
7°08′32″Ø
|
|
Spangereidkanalen
gar tvers gjennom
Lindesneshalvøya
i
Lindesnes kommune
gjennom
Spangereid
fra
Store Baly
til
Lenesfjorden
. Den ble vedtatt bygget i 2005 etter over 20 ar med planlegging fra kommunen. Finansieringen ble sikret med bidrag fra stat, nabokommuner og det private næringsliv i regionen. Hensikten med kanalen er a gi smabattrafikken en mulighet til a passere
Lindesnes
uten a ga ut pa havet. Med en seilingshøyde pa 4,5 m er imidlertid de fleste seilbater utestengt fra a passere kanalen og ma fortsatt runde Lindesnes til havs.
Kanalens historie gar tilbake til 700-tallet og er enestaende i sitt slag i Norge. Trolig har
vikingskip
kunnet passere gjennom kanalen. Den er siden fylt igjen og var inntil anlegget pa 2000-tallet helt borte.
Flere smale
eid
ga slike muligheter, men den vanligste maten a fa
skip
med seg var a dra dem over pa en spesiell vei belagt med stokker kalt
≪spong≫
, flertall
≪spenger≫
.
Dronningbrygga er en 60 meter lang brygge oppkalt etter
dronning Sonja
, som sto for den offisielle apningen av kanalen 5. juli 2007. Bryggen ligger pa den sørlige siden av kanalen, lengst mot munningen ut mot Lenesfjorden.
Utgravinger i 2001 ved
førstekonservator
og
fylkesarkeolog
Frans-Arne Stylegar
viste at det sa tidlig som i ar 700 hadde eksistert en kanal over eidet. Funnet var en kanal som var 12 meter bred og 2 meter dyp. Funnet av denne kanalen er helt unikt i norsk sammenheng, og er et av de største byggeprosjektene som kjennes i dag fra norsk jernalder. Man fant ogsa avtrykk etter paler som er rammet langt ned i jorda, og rester etter
treverk
opp etter kanalveggene.
[
trenger referanse
]
Man kjenner beskrivelser av ”Groben” fra et
kart
laget i 1724, men ogsa fra en rettssak om land som var i gang 1595 og først avsluttet i 1787, nesten 200 ar senere. Den ene parten hevdet at kanalen var eiendomsgrense. Ingen hadde hørt om bater der.
Planene om en kanal over eidet ved Høllen er gamle. Rundt ar 1600 skriver
Peder Claussøn Friis
om denne kanalen i boka
Norriges oc Omliigende Øers sandfærdige Bescriffuelse
(trykket 1632). Han skriver at i fordums tid var det forsøkt gravd en kanal, men det matte oppgis da en støtte pa
fjell
.
Siden den gang har planene om en kanal blitt tatt opp flere ganger, senest i 1880-arene. I 1810, under
krigen med England
, satt en kapteinløytnant
Michael Bille
[1]
pa Spangereid og skrev et brev til kongen i
København
. I brevet ber han
kongen
ta opp planen om en kanal over eidet. Det ville gjøre skipsfarten tryggere mot engelske kaprere. Restene etter det man i dag kaller "Billes groper", stammer fra prøvegraving utført pa denne tiden.
Sent pa 1980-arene og i begynnelsen av 1990-arene begynte daværende ordfører i Lindesnes kommune,
Ansgar Gabrielsen
, arbeidet med a fa tegnet inn kanalen pa kommunens arealplan, en del av kommuneplanen. Kanalen ble apnet for trafikk den 22. juni 2007 med kranselag av daværende ordfører
Ivar Lindal
, en sterk padriver for a fa kanalen bygget. Kanalen ble apnet offisielt av
dronning Sonja
den 5. juli 2007 med følge fra kongehus fra hele
Europa
.
Innseiling til kanalen fra nord,
Lenefjorden
Foto: Philip Gabrielsen
Kanalen er finansiert ved hjelp av gaver, private selskaper, kommune og stat. Kanalen er estimert til a ha kostet cirka 35 millioner kroner inkludert opprustning og bygging av veier, gang- og sykkelstier, samt bruer i tilknytning til kanalen.
Finansielle bidragsytere til kanalen:
- Staten bidrar igjennom
Samferdselsdepartementet
med 7 millioner til omlegging av riksvei 460.
- Vest-Agder
fylkeskommune bidrar med 9 millioner hvorav 7,5 millioner er til opprusting og omlegging av fylkesveien i forbindelse med bygging av kanalen. I tillegg er det bevilget inntil 1,5 millioner til stedsutvikling i Høllen i kanalomradet.
- Lindesnes kommune
bidrar ved salg av nærliggende eiendommer til kanalen med 4 millioner.
- Mandal kommune
har bidratt med 1 million.
- Lyngdal kommune
har bidratt med 800 000 kroner.
Ogsa private selskaper har gitt større og mindre bidrag.