Southern Christian Leadership Conference
(SCLC), som uoffisielt kan oversettes til ≪Kristne lederskapskonferansen i
Sørstatene
≫, var en
afroamerikansk
borgerrettsorganisasjon
nært tilknyttet
Nobelprisvinneren
Martin Luther King jr.
.
[1]
Organisasjonen ble stiftet den
10. januar
1957
og har hovedkvarter i
Atlanta
i
Georgia
i
USA
.
Etter at King ble myrdet i
1968
, gikk lederskapet til
Ralph Abernathy
, som var president fram til
1977
. Abernathy ble erstattet av
Joseph Lowery
som var president av SCLC fram til
1997
. Dagens president er
Isaac Newton Farris, Jr.
Den 10. januar 1957, etter seieren med
Bussboikotten i Montgomery
og etter radføring med
Bayard Rustin
,
Ella Baker
, og andre, inviterte Martin Luther King Jr. rundt 60 svarte prester og samfunnsledere til kirken Ebenezer Church i Atlanta. Før dette hadde imidlertid Bayard Rustin i New York fatt ideen om ta initiativ til en slik forening, og oppsøkte først prost C. K. Steele til a ringe rundt og ta en lederrolle. Steele avslo oppfordringen, men sa likevel at han ville være glad i arbeide sammen med ham om oppsøkte King i Montgomery for denne lederrollen. Deres mal var a danne en organisasjon som kunne koordinere og støtte
ikkevoldsaksjoner
og demonstrasjoner som metode for a bekjempe raseskille pa bussene over hele
Sørstatene
. I tillegg til Rustin og Baker, spilte prestene Fred Shuttlesworth fra Birmingham, Joseph Lowery fra
Mobile
, Ralph Abernathy fra
Montgomery
, C.K. Steele fra
Tallahassee
, alle en nøkkelrolle i dette møtet.
[2]
Den 14. februar ble oppfølgende møte holdt i
New Orleans
. Fra disse to møtene ble en ny organisasjon dannet med King som dens første president. Opprinnelig var den kalt for ≪Negro Leaders Conference on Nonviolent Integration≫, deretter ≪Southern Negro Leaders Conference≫, men gruppen valgte til sist ≪Southern Christian Leadership Conference≫ (SCLC) som sitt navn og utvidet sitt fokus til mer en aksjoner mot bussene til a arbeide mot alle former for
rasisme
og
raseskille
. Et lite kontor ble etablert i Auburn Avenue i Atlanta og med Ella Baker som SCLCs ? og i en lang tid ogsa eneste ? kontormedarbeider.
[3]
SCLC ble ledet av et valgt styre, og ble etablerte som en organisasjon av tilsluttete organisasjoner, hvor de fleste var enten enkeltkirker eller samfunnsorganisasjoner som Montgomery Improvement Association (MIA) og Alabama Christian Movement for Human Rights (ACMHR). Denne organisasjonsformen skilte seg fra andre borgerrettsorganisasjoner som
NAACP
og
CORE
som rekrutterte enkeltindivider og organiserte dem i lokalavdelinger.
I løpet av de første arene matte SCLC kjempe for a fa fotfeste i de svarte kirkene og samfunnene i Sørstatene. Sosial aktivitet for etnisk likhet møtte heftig undertrykkelse fra politiet,
White Citizens' Council
(≪Det hvite borgerrad≫), og
Ku Klux Klan
. Bare noen fa kirker hadde mot til utfordre det hvitdominerte status-quo ved a være tilknyttet SCLC, og de som gjorde det risikerte økonomisk represalier mot prestene og andre kirkeledere, foruten ogsa mordbrann og bomber.
SCLCs støttet boikott og andre former for ikkevoldelige protester, men disse aksjonene var omdiskuterte blant bade hvite og svarte. Mange svarte samfunnsledere mente at raseskille burde bli utkjempet i rettssystemet og at direkteaksjoner ville oppmuntre til hvit rasistisk motstand, fiendtlighet og vold. Tradisjonelt kom lederne i de afroamerikanske samfunnene fra den utdannede elite ? prester, fagutdannede, lærere og tilsvarende ? som snakket for og pa vegne av arbeidere, hushjelper, landarbeidere og fattige som utgjorde flertallet av den afroamerikanske befolkningen. Mange av disse tradisjonelle ledere var ubekvemme med a involvere ordinære svarte i masseaktiviteter som boikotter og politiske demonstrasjonstog.
At SCLC mente at de svarte kirkene burde bli involvert i politisk aktivitet mot sosial urettferdighet, ble ogsa oppfattet som kontroversielt. Mange prester og religiøse ledere ? bade svarte og hvite ? mente at deres rolle i kirken var a fokusere pa de andelige behovene til menigheten og utføre veldedighetsarbeid for de trengende. For noen av dem var den sosiale og politiske aktiviteten til King og SCLC en form for farlig radikalisme som de sterkt motsatte seg.
King og SCLC ble tidvis kritisert for a mangle nok radikalisme, krigslyst og være altfor tilbakeholdne av unge aktivister i politiske grupper som Student Nonviolent Coordinating Committee (SNCC) og Congress of Racial Equality (CORE). Disse gruppene deltok i konfronterende demonstrasjoner som sit-ins (≪sitte ned og ikke flytte seg≫) og Freedom Rides (≪Frihetsreidende≫).
Borgerskapskolene ble opprinnelig pabegynt i 1954 av Esau Jenkins og Septima Clark pa
Sea Islands
utenfor kysten av
Sør-Carolina
og Georgia, og fokuserte pa opplæring av voksne slik at de kunne lære a lese og saledes bli akseptert ved lesetestene ved stemmeregistreringen. Det var ved lov pabudt i
USA
at den som skulle stemme ved politiske valg, matte først bli registrert som stemmeberettiget, noe som krevde at de matte bevise at de kunne
lese
. Disse prøvene ble opprettet for a forhindre at afroamerikanere deltok ved politiske valg. I tillegg til a lese og skrive, ble de opplært i praktisk virksomhet som a delta i de skriftlige prøvene ved bilsertifikat, benytte seg av postordre og apne en sjekkonto. Under beskyttelse av skolen Highlander Folk School (i dag kalt for
Highlander Research and Education Center
) ble dette læreprogrammet utvidet til gjelde hele Sørstatene.
Da delstaten Tennessee trakk tilbake Highlanders tillatelse og konfiskerte skolens eiendom og landomrader i 1961, reddet SCLC det idealistiske skoleprogrammet og ansatte Septima Clark, Bernice Robinson, og
Andrew Young
. Under det uskyldige dekke som
voksenopplæring
, underviste skolene i hemmelighet om
demokrati
og borgerrettigheter, samfunnslederskap og organisering, praktisk politikk og strategi og taktikk for motstand og kamp.
Til sist kom bortimot 69 000 lærere, de fleste av dem ubetalte frivillige og mange uten formell utdannelse, til a delta i borgerskapsskolene over hele Sørstatene.
[4]
Mange av borgerrettsbevegelsens voksne ledere som Fannie Lou Hamer og Victoria Gray, og hundrevis av andre lokale ledere i de svarte samfunnene i Sørstatne deltok og underviste pa borgerskapsskolene.
[5]
- Williams, Juan (1987):
Eyes on The Prize: America's Civil Rights Years, 1954?1965
. New York: Viking.
ISBN 0-670-81412-1
.
- Aguiar, Marian; Gates, Henry Louis (1999): ≪Southern Christian Leadership Conference≫ i:
Africana: the encyclopedia of the African and African American experience
. New York: Basic Civitas Books.
ISBN 0-465-00071-1
.
- Marable, Manning; Mullings, Leith (2002):
Freedom: A Photographic History of the African American Struggle
. London: Phaidon.
ISBN 0-7148-4270-2
.
- Cooksey, Elizabeth B. (23. desember 2004):
≪Southern Christian Leadership Conference (SCLC)≫
Arkivert
12. oktober 2012 hos
Wayback Machine
. i:
The new Georgia encyclopedia
. Athens, GA: Georgia Humanities Council. OCLC
54400935
.