Solverv er de to tidspunktene pa aret nar sola har størst deklinasjon , nordlig i juni og sørlig i desember .

I dagligtale sier man ofte at ≪sola snur≫ pa hvert av disse tidspunktene. Det er feil, det er jordas rotasjon rundt sola og jordas helning som skaper perspektivet om vintersolverv og sommersolverv.

Pa den nordlige halvkule er solvervet i juni arets lengste dag og kalles sommersolverv, mens solvervet i desember er arets korteste og kalles vintersolverv. Pa den sørlige halvkule er forholdet omvendt.

Sommersolverv [ rediger | rediger kilde ]

Sommersolverv er tidspunktet nar jorden er i det punktet av banen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot sola . Nar sola star i sør midt pa dagen har den sin største høyde over horisonten i aret, og det er den dagen som har størst daglengde . Ved Krepsens vendekrets nar sola opp til senit midt pa dagen pa dette tidspunktet.

Vintersolverv [ rediger | rediger kilde ]

Vintersolverv er tidspunktet en gang i aret nar jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde . Nar sola star i sør midt pa dagen, har den sin arlig laveste døgnmaksimumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen ).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren . Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen , men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for gregorianske , beholdt man luciafeiringen pa 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle ogsa være ferdig innen 22. desember sa det ikke kom ≪solverv≫ i det.

Varierende tidspunkt for vintersolverv [ rediger | rediger kilde ]

Ar 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderarets lengde av 365,25 døgn og det tropiske arets lengde av 365,2421875 døgn (epoke J2000 . 0 ) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde arhundre, slik at i det 16. arhundre var den kommet til 12. desember. I 1582 besluttet pave Gregor XIII a reformere kalenderen for a harmonisere arstidene med det astronomiske aret. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325- konsilet i Nikea , som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det ti-dagers avviket som hadde paløpt fra 4. arhundre til 16. arhundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde paløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. I det 21. arhundre faller vintersolverv pa 20. desember (første gang i 2084), 21. desember eller 22. desember (siste gang i 2047). I perioden 2016?2047 faller vintersolverv vekselvis tre ar pa 21. desember og ett ar (aret før skuddarene) pa 22. desember. Ved begynnelsen av 24. arhundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller pa 23. desember. ^[7]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Sankthans
• Jevndøgn
• Vendekretsene
• Ekliptikken
• Solhverv (sang) , Norges bidrag i Eurovision Song Contest 1963

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Solposisjon i Bergen. ^{[ død lenke ]}
• Season Dates.