Solnør
Land		Norge
Solnør 62°29′16″N 6°43′49″Ø

Solnør er en gard i Alesund kommune (tidligere Skodje omkring 30 km øst for Alesund). Garden er kjent fra middelalderen da den tilhørte Giskegodset . ^[1] Garden er pa rundt 5000 mal hvorav en liten del innmark. Garden ligger rett øst for det smale og grunne Dragsundet som skiller Uksenøya fra fastlandet. ^{[2] [3] [4]} Det er trolig en stor forekomst av jerntitanmalm i berggrunnen ved Solnør. ^[5]

Innmarken brukes for en stor del til golfbane og har blant annet klubbhus for Alesund golfklubb. ^[6] I 2024 ble eiendommen lagt ut for salg til 29 millioner kroner. ^[7] I 2023 foreslo Statens vegvesen a anlegge ny E39 gjennom golfbanen. ^[8]

Garden ble kjøpt av Ludvig Daae i 1820 ^[9] og overtatt av hans sønn Ludvig Daae (1829?1893) , de var henholdsvis onkel og søskenbarn av Suzannah Ibsen . ^[10]

Bygninger [ rediger | rediger kilde ]

Hovedbygningen ble oppført av Ludvig Daae i 1820 og er fredet. Bygningen er av laftet tømmer og kledd med liggende panel. ^[11] Huset har dobbelroms midtgangsplan, og eksteriøret har klassisk symmetrisk preg med ark, valmet tak og hovedinngang midt pa fasaden. Portalinnrammingen er klassisk med bueformet overstykke og søyler. ^[12] Det er et parkanlegg nedenfor bebyggelsen. Solnør var pa 1800-tallet kjent for sitt bibliotek og Ludvig Daae (1829?1893) utvidet boksamlingen til 10.000 bind. ^[11]

Kontorbygningen fra 1868 er fredet; pa garden er det stabbur og lave fra 1860-tallet. ^[13]

Elv og sagbruk [ rediger | rediger kilde ]

Solnørelva har hatt flere kverner for maling av korn. Tømmer var lenge en viktig inntekt for garden, det var eget sagbruk nevnt i 1586 og den fine furuskogen ble kommentert av Hans Strøm . ^{[2] [3] [4]} Skotske og hollandske skip kom fra 1500-tallet av til Solnør for a kjøpe trelast. ^[11] Saga pa Solnør er nevnt i 1563 er det eldste kjente sagbruket pa Sunnmøre. ^[1]

Solnørelva har utløp ved gardsbebyggelsen og ble vernet i 1993. ^[13] Solnørelva har et nedbørsfelt pa 36 km ² med flere mindre innsjøer pa knapt 200 m.o.h.. ^[14]

Navn [ rediger | rediger kilde ]

Navnet kan komme av elven som renner gjennom eiendommen eller av nør eller norr som betyr smalt sund.. ^{[2] [3] [4]} Ivar Aasen skrev i 1840 at navnet Solnør trolig var meget gammelt og at lokal uttale var Solnar. Et regnskap for Giskegodset brukte i 1563 formen Solnor. Aasen trodde at navnet Solnør var relatert til Dragsundet (et smalt sund) og Oluf Rygh skrev at navnet er uvanlig. ^[15]

Inspirasjon for skjønnlitteratur [ rediger | rediger kilde ]

Pa sin reise gjennom Vestlandet sommeren 1862 besøkte Henrik Ibsen hustruens slektninger pa Solnør. Stedet kan ha vært en inspirasjon til Rosmersholm ^[10] ( Moldegard i Molde og prestegarden i Herøy der Suzannah vokste opp kan ogsa ha vært inspirasjoner). ^[16] Ibsen var ett ar eldre enn Ludvig Daae og bedde hadde gatt pa Heltbergs studentfabrikk . ^[17] Ibsen kom til Solnør 16. juli 1862 og ble der kjent med Peder Fylling . Ibsen skrev ned eller overtok en hel segnsamling etter Fylling, og disse finnes i Ibsens samlede verker. ^{[18] [19] [20]} Ibsen skrev om reisen i Illustreret Nyhedsblad . ^[17]

Magdalene Thoresen , Ibsens svigermor, var innom Solnør og møtte Peder Fylling. Segner Fylling formidlet til Thoresen brukte hun i Billeder fra Vestkysten (utgitt 1861). ^[21] Svigermoren hadde trolig fortalt Ibsen om Solnør og hun beskrev Fylling som en sjelden begavet person. ^[17]

Ivar Aasen [ rediger | rediger kilde ]

Ludvig Daae og hans kone Barbara Wind hyrte i 1835 den unge Ivar Aasen som privatlærer til sine barn. Det var i tiden pa Solnør Ivar Aasen formulerte sitt program i essayet ≪Om vort Skriftsprog≫ ^[22] og tiden pa Solnør var avgjørende for at han bestemte seg for a gjenreise det norske spraket. ^[23] Aasen hadde tidligere vært huslærer og gatt i lære hos Hans Conrad Thoresen , Ludvig Daaes svoger og Henrik Ibsens svigerfar. Thoresen formidlet kontakt med Daae slik at Aasen fikk arbeid pa Solnør. ^[24]

Aasen var syv ar pa Solnør og i den tiden begynte han a studere sunnmørsdialekten og drev studier av plantelivet i omradet. Aasen brukte den store boksamlingen pa Solnør og lante bøker av Daaes kontakter; Aasen lærte seg der gammelnorsk og studerte islandsk grammatik av Rasmus Rask . Kapellanen Johan Petter Berg i Borgund, senere gift med Lina Daae, hjalp Aasen med sprakstudiene. Kaptein Daae abonnerte pa aviser og tidsskrifter som Aasen leste, blant annet fulgte han debatt mellom P.A. Munch og Henrik Wergeland om norsk talemal og dansk skriftsprak. Munch antydet at et nytt norsk skriftsprak kunne bygge pa en god dialekt og gammelnorsk, mens Wergeland mente at fornorsking av dansk var det beste. I august 1841 besøkte han Bergen med botanikken sin og beskrivelse av grammatikk og talemal pa Sunnmøre. Biskop Jacob Neumann ble imponert over Aasens sprakstudier og via Frederik Moltke Bugge medvirket Neumann til at Vitenskapsselskapet i 1842 tildelte Aasen et toarig stipend til a drive sprakgransking pa Vestlandet. Aasens reise fra Solnør til Bergen i 1841 var avgjørende for hans videre virke. ^{[23] [25] [26]}

Aasen holdt senere kontakt med Ludvig Daae som hadde vært hans elev pa Solnør. ^{[25] [27]}

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (no) ≪Solnør≫ . Kulturminnesøk . Riksantikvaren ? Direktoratet for kulturminneforvaltning.