Snyltefluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snyltefluer
Foto: Muhammad Mahdi Karim
Nomenklatur
Tachinidae
Populærnavn
snyltefluer
Hører til
høyere fluer
tovinger
vingede insekter ,
insekter
Økologi
Antall arter : ca. 220 arter i Norge
ca. 8 000 i verden
Habitat : Pa land, steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Snyltefluer (Tachinidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). De er fra 4 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er kjent ca. 220 arter i Norge. I verden er det beskrevet ca. 8 000 arter.

Snyltefluer kan brukes i biologisk kontroll av skadedyr, ved at de er parasitter.

Liv og utvikling [ rediger | rediger kilde ]

Snyltefluer er parasitter (rovdyr) i larvestadiet . De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster .

Kroppen er kraftig og er besatt av lange børster (stive har) over hele kroppen. Snyltefluer er gjerne store og noen har kraftige farger i gult (orange) og svart, og kan ligne pa en bie , eller de har uanselige gra svarte farger, og ligner en stor husflue . De skiller seg allikevel ut pa at de har mange harbørster, særlig pa bakkroppen. Snyltefluer har et ekstra scutellum , et sakalt postscutellum , en ≪puteformet≫ forlengelse pa brystets ryggside, dette er det bare snyltefluene som har. Bremser har et langt mindre utviklet scutellum , men har postscutellumet , slik at det ser ut som det er to sma likestore scutellum .

Munnen hos de voksne er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.

Antennene har alltid to ledd ( scapus og pedicullus ) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd ( postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum ). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn harbørste ( artista ) festet litt foran eller pa toppen.

Eggene legges pa utsiden av vertsdyret, nar larven klekkes borer den seg inn i vertsdyret. Eller eggene stikkes inn i verten av hunnen, hun kan ogsa legge eggene omtrent inne i munnen pa versdyret. Men noen legger egg i blomster, der larven venter pa at vertsdyret kommer for a spise nektar og pollen.

Larvene hos de fleste arter er uten ytre bein og er ≪hodeløse≫, ofte kalt maggott . De er noksa butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss. Den er tydelig ledd delt med noen sma utvekster (pigger) pa hvert ledd. De lever som parasitter i andre insekter.

Alle tovinger gjennomgar en fullstendig forvandling , med et puppestadium . Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

Bildegalleri [ rediger | rediger kilde ]

  • En snylteflue, med lange stive hårbørster. Legg merke til (pilen), det doble scutellum bakerst på brystpartiet. Klikk på bildet for å se en større versjon.
    En snylteflue, med lange stive harbørster. Legg merke til (pilen), det doble scutellum bakerst pa brystpartiet. Klikk pa bildet for a se en større versjon.
  • Scutellum og postscutellum. Fra venstre: «vanlig høyere flue», bremser, og snyltefluer.
    Scutellum og postscutellum .
    Fra venstre: ≪vanlig høyere flue≫ , bremser , og snyltefluer.
  • Tachina grossa, den største arten i Norge
    Tachina grossa , den største arten i Norge

Systematisk inndeling [ rediger | rediger kilde ]

Snyltefluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser , Nesebremser , Magebremser , Spyfluer , Kjøttfluer og Skrukketrollfluer .

Det er ca. 200 norske arter.

Treliste

Kilder [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snyltefluer&oldid=20560269 ≫