Snasa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snasa kommune
Snaasen tjielte

Våpen

Kart over Snåsa kommune Snåasen tjïelte

Land Norges flagg  Norge
Fylke Trøndelag
Status kommune
Innbyggernavn snasning
Grunnlagt 1838
Adm. senter Snasa
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 342,66 km² [3]
2 145,7 km² [2]
196,96 km² [2]
Befolkning 2 021 [4] (2023)
Bef.tetthet 0,94 innb. / km²
Antall husholdninger 899
Kommunenr. 5041
Malform Nøytral
Høyeste topp Skjækerhatten (1138,5 moh.) [1]
Nettside nettside
Politikk
Ordfører Arnt Einar Bardal ( Sp ) (2019, 2023)
Varaordfører Gjermund Hansen Eggen ( SV ) (2023)
Kart
Snasa kommune
64°14′46″N 12°22′59″Ø
Snasa pa Commons
Snasa stasjon
Foto: Lars Røed Hansen

Snasa , pa sørsamisk Snaase , [5] [6] er en kommune i Trøndelag . Den grenser i nord til Overhalla og Grong , i øst til Lierne , i sør til Sverige og Verdal , og i vest til Steinkjer .

Snasa er et kjerneomrade for sørsamisk sprak , og 1. januar 2008 ble kommunen, som den første i det sørsamiske omradet, offisielt tospraklig ved at den ble innlemmet i forvaltningsomradet for samisk sprak . [7]

Joralf Gjerstad , kalt ≪Snasakallen≫ eller ≪Snasamannen≫, er den mest kjente snasningen i nyere tid.

Snasa er Trøndelags nest største kommune i ustrekning. Tettstedet Snasa er administrasjonssenteret i kommunen og har 646 innbyggere per 1. januar 2023 [8] .

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Snasa er geografisk knyttet til Innherred . Snasavatnet renner sørvestover gjennom Byaelva og Ogna, og renner ut i Trondheimsfjorden ved Steinkjer .

Snasa er rik pa naturressurser, og utnyttelse av disse er grunnlaget for sysselsetting og bosetting. Viktige næringer er jord- og skogbruk, reindrift , trebearbeidende industri, steinindustri og torvindustri. 2,3 mill. Skog og fjell gir Snasa noe av landets beste terreng for storvilt- og smaviltjakt samt andre naturopplevelser, og med 2 000 vann gir Snasa-omradet et variert tilbud til sportsfiskeinteresserte.

Flere plantearter har sitt nordligste voksested pa Snasa, som for eksempel svartor og myrkongle .

Bergsasen har et kalkrikt jordsmonn, og det vokser derfor flere steder store populasjoner av den største og mest praktfulle av de nordiske orkideene , marisko (Cypripedium calceolus). Det er ogsa pavist ytterligere 15 forskjellige orkidearter i Bergsasen. Snasas kommunevapen viser denne orkideen forgylt med bla bakgrunn. Det er registrert 17 orkidearter i hele Snasa. Ogsa i Finsasmarka ? vest i kommunen ? er det et godt orkideomrade med rike forekomster av marisko. Orkideen marisko ble registrert i Snasa allerede i 1769 av biskop Johan Ernst Gunnerus . I Snasa kalles blomsten i dagligtale for fruesko, og er en midtsommer-attraksjon som kommunens innbyggere er stolte av a kunne vise fram til besøkende. Den fremste kjenneren av plantelivet i Bergsasen og Finsasmarka, professor Olav Gjærevoll , brukte i en arrekke disse omradene som eksursjonsmal for botanikerstudenter pa grunn av den unike floraen . Alt planteliv i Bergsasen og alle forekomster av marisko i kommunen er fredet.

Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalparken Blafjella-Skjækerfjella nasjonalpark . Her finnes ogsa kommunens høyeste punkt, Skjækerhatten 1138,5 meter over havet.

Snasa ligger nær det geografiske midtpunktet i Norge.

Vann [ rediger | rediger kilde ]

Det er over 2 500 fiskevann i kommunen. Noen av disse er:

Elver [ rediger | rediger kilde ]

Samfunn [ rediger | rediger kilde ]

Snasa sentrum.

Omtrent halvparten av innbyggerne bor i kommunesenteret Snasa , som ligger ved den nordøstre enden av Snasavatnet , den sjette største innsjøen i Norge. Andre tettsteder er Jørstad og Agle . De tre tettstedene Snasa, Jørstad og Agle var tidligere egne skolekretser, men Agle har na blitt slatt sammen med Snasa. Av mindre grender kan nevnes Hammer, Rendseth, Holem, Horjem, Dravland, Moum, Viosen, Berg, Nagelhus, Bomo, Mona, Belbu, Engum, Almo, Heimveg, Vag, Brenna, Vinje, Sandnes, Gran, Parnas, Brønstad, Medias, Holsing, Kleiv, Gifstad, Kjenstad og Imsdalen.

Bade E6 og Nordlandsbanen gar gjennom kommunen. Jernbanestasjonen i Snasa ble apnet i 1926, og pa samme tid opphørte persontrafikken med dampskip pa Snasavatnet. Grønnøra flyplass ligger pa østsiden av Snasavatnet 15 kilometer sør for Snasa sentrum

Snasa kommunestyre vedtok 27. mars 2014 a melde kommunen ut av Indre Namdal regionrad der kommunen har samarbeidet med Grong , Høylandet , Lierne , Namsskogan og Røyrvik . [9] Administrativt er Snasa pa flere omrader knyttet sørover mot Innherred . Inderøy tingrett er førsteinstansdomstol, noe som ogsa tilsvarer det historiske fogderiet Inderøen fogderi . Religiøst er Snasa administrativt tilknyttet Nord-Innherad prosti .

Politikk [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa utfyllende artikkel Kommunestyrevalg i Snasa .

Kommunestyrevalget 2023 [ rediger | rediger kilde ]

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 49,2 +0,5 580 ?32 9 +1 3
Arbeiderpartiet 26,2 ?7,7 309 ?117 5 ?1 1
Sosialistisk Venstreparti 12,1 +3,2 143 +31 2 1
Høyre 6,5 +1,6 77 +15 1
Venstre 3,5 +2,5 41 ?5
Pensjonistpartiet 2,5 30 +30
Valgdeltakelse/Total 73,5 % 1 199 17 5
Ordfører : Arnt Einar Bardal (Sp) Varaordfører: Gjermund Hansen Eggen (SV)
Merknader: Kilde: [10] [11]

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Hovednæringsvei er jordbruk og skogbruk. Den industrien som er utviklet er basert pa naturens egne produkter, tømmer og stein.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Snasa var del fra Sparbyggjafylki og hørte til Frostuþing .

Fra formannskapslovene av 1837 omfattet Snasa formannskapsdistrikt ogsa Lierne . Snasa ble delt og Lierne skilt ut som egen, selvstendig kommune 1. januar 1874. Snasa hadde pa dette tidspunktet 2 235 innbyggere.

Snasa var en enmannskrets ved stortingsvalg 1906 ? 1921 , og Snaasen krets omfattet valgsognene Egge , Beitstad , Namdalseid , Stod , Snasa, Lierne, Grong, Høylandet, Overhalla og Steinkjer . Kretsens eneste representant var Ivar Aavatsmark ( V ).

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Aarjel-saemiej skuvle (Sameskolen) ble etablert i 1968.

Snasa har et rikt kulturtilbud for bade barn, ungdom og voksne. Bygda er spesielt kjent for sitt musikk- og idrettsliv, men har ogsa aktive 4H -klubber, teaterlag, bridgeklubb, Røde Kors , jeger- og fiskeforening, Snasa mikroflyklubb og et meget aktivt skytterlag.

Innenfor musikk kan nevnes: Snasa orkesterforening, Snasa janitsjar, Snasa blandakor og Snasa musikkorps.

Innenfor idrett er spesielt volleyball, ski, skiskyting, fotball og friidrett populære idrettsgrener. Det er ogsa faste trimkvelder i vinterhalvaret flere steder i bygda. Snasatrakk A/S eier og driver trakkemaskin som kjører opp lysløyper og mange kilometer med trimløyper rundt omkring i bygda pa vinterstid. Alpinbakke finnes i nabokommunen Grong, og bakken ligger pa Bjørgan ca. 20 km fra Snasa sentrum.

Ord og vapen [ rediger | rediger kilde ]

  • Snasningene snakker nordtrønderdialekt, og bruker i som personlig pronomen første person entall.
  • Navnet Snasa kommer trolig fra uttrykket ≪snos≫ som betyr framspringende berg. Det er grunn til a tro at dette viser til Bergsasens karakteristiske profil. Alternativt kan det ogsa være Andorfjellet , som pa avstand er enda mer fremtredende enn Bergsasen.

Severdigheter [ rediger | rediger kilde ]

Snasa kirke
  • Saemien Sijte . Den sørsamiske kulturens omrade strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør.
  • Snasa kirke er en vakker steinkirke der de eldste delene er fra det 13. arhundre.
  • Megard kirkested. I forbindelse med denne ligger en vannkilde som er signet til Kong Olav den hellige . Vannet fra kilden skal ifølge mytene ha hatt helbredende virkning.
  • Snasa bygdemuseum ligger i Viosen nær Snasa sentrum.
  • Husmannsplassen Sandmoen er fredet og tilrettelagt som museum.
  • Bergsasen naturreservat er en markert kalkrygg som ligger sentralt i Snasa. Det er laget en natursti i omradet. Omradet har flere kulturminner, men er mest kjent for sin store og mangfoldige flora.
  • Blafjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble etablert i 2004 og inkluderer den tidligere Gressamoen nasjonalpark. Nesten halvparten av kommunen er lagt ut som nasjonalpark.
  • Fjellgardene Gaundalen , Gjefsjøen , Holden og Gressamoen er fremdeles i drift, men Gressamoen og Holden ikke har fast bosetting.
  • Finsas har botaniske severdigheter og et skogmuseum.
  • 17. mai-steinen pa Lysthusberget .

Kjente snasninger [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ ≪Høyeste fjelltopp i hver kommune≫ . Kartverket . 1. september 2015.  
  2. ^ a b ≪09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og ar≫ . Statistisk sentralbyra . 1. januar 2020.  
  3. ^ ≪Arealstatistikk for Norge≫ . Kartverket . 1. januar 2020.  
  4. ^ ≪07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023≫ . Statistisk sentralbyra. 21. februar 2023.  
  5. ^ https://kartverket.no/kart/stedsnavn/stadnamn-og-rettskriving/
  6. ^ Samisk parallellnamn for Snasa kommune, Nord-Trøndelag . Besøkt 7. januar 2018.
  7. ^ St.meld. nr. 28-2007/2008: Samepolitikken, kap. 3.3
  8. ^ ≪Tettsteders befolkning og areal≫ . Statistisk sentralbyra. 12. desember 2023 . Besøkt 12. desember 2023 .  
  9. ^ NRK Trøndelag, 28. mars 2014
  10. ^ valgresultat.no
  11. ^ ≪Møte i kommunestyret 05.10.2023≫ . Snasa kommune.  

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Snasa&oldid=24413721 ≫