Slaget ved Marengo

Slaget ved Marengo
Konflikt: Revolusjonskrigene ? den andre koalisjonen
	; Louis-Francois Lejeune : Slaget ved Marengo
Dato	14. juni 1800
Sted	Spinetta Marengo , Alessandria , Piemonte , i dagens Italia ; 44°53′N 8°41′Ø
Resultat	Avgjørende fransk seier
	Stridende parter
Den første franske republikk	Habsburgmonarkiet
	Kommandanter og ledere
Napoleon Bonaparte , ; Louis Desaix , ; Francois Kellermann	Michael von Melas , ; Peter Ott
	Styrker
28 000, ; 24 kanoner	30 000, ; 100 kanoner
	Tap
1 100 drept, ; 3 600 saret, ; 900 savnet eller tatt til fange ; Totalt: 5 600	1 000 drept, ; 5 500 saret, ; 2 900 tatt til fange, ; 15 kanoner som ble erobret ; Totalt: 9 400

Den andre koalisjonskrigen

Ostrach – 1. Stockach – Verona – Magnano – Cassano – Winterthur – 1st Zurich – Trebbia – Mantua – Novi – Bergen – 2. Zurich – Castricum – Wiesloch – Genova – Hohentwiel – 2nd Stockach – Messkirch – Biberach – Fort Bard – Montebello – Marengo – Hochstadt – Neuburg – Ampfing – Hohenlinden – Mincio – København – Algeciras ( 1. ? 2. ) – Porto Ferrajo

Slaget ved Marengo fant sted 14. juni 1800 pa Marengosletta utenfor Alessandria i det naværende Piemonte i Italia . Det stod mellom en østerriksk styrke pa 30 000 mann og en fransk styrke under Napoleon Bonaparte pa 28 000 mann. Slaget endte med seier for Bonaparte og apnet veien til Milano . Østerrike ble etter nederlaget tvunget til a oppgi sitt herredømme over store deler av Italia. Seieren sikret ogsa Napoleons politiske posisjon i Paris som førstekonsul av Frankrike i kjølvannet av hans statskupp aret før. ^[3]

Kulturelt ettermæle [ rediger | rediger kilde ]

Handlingen i Giacomo Puccinis opera Tosca er lagt til Roma tre dager etter slaget ved Marengo, dvs. den tiden det tok innen nyheten om Napoleons seier nadde Roma. Konflikten mellom papistene (tilhengere av det pavelige primatet) og republikanere er en viktig del av handlingsgangen. Tosca hadde premiere i Teatro Costanzi i Roma 14. januar 1900.

En annen kulturell referanse til slaget er ≪ Kylling Marengo ≫, som har fatt navn etter slaget. Ifølge historien skal noen lokale høns vært eneste egnede matkilde tilgjengelig for Napoleon for a feire den overraskende seieren. Disse skal ha blitt tilberedt pa brystplaten til en kyrasser siden det franske feltkjøkkenet hadde gatt tapt i slaget. En alternativ forklaring er at en restaurant døpte en matrett til ære for Napoleons seier i slaget.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

^ ^a ^b Benoit, s. 117
^ ^a ^b Benoit, s. 122
^ Hollins, David (2006): ≪Battle of Marengo≫ i: The Encyclopedia of the French Revolutionary and Napoleonic War . ABC-CLIO. ISBN 1-85109-646-9 , s. 605?606

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Benoit, Jeremie (2000): Marengo: Une victoire politique . Reunion des Musees Nationaux. ISBN 2711840107

Denne artikkelen er en spire . Du kan hjelpe Wikipedia ved a utvide den .

[Benoit117-1] Benoit, s. 117

[Benoit122-2] Benoit, s. 122

[3] Hollins, David (2006): ≪Battle of Marengo≫ i: The Encyclopedia of the French Revolutionary and Napoleonic War . ABC-CLIO. ISBN 1-85109-646-9 , s. 605?606

[1]

[2]

[3]