Slaget ved Dnepr
Konflikt: Andre verdenskrig
Sovjetiske soldater krysser Dnepr pa provisoriske flater
Dato 24. august ? 23. desember 1943 Sted Ved elven Dnepr i dagens Ukraina Resultat Sovjetisk seier
Stridende parter
Tyskland   Romania	Sovjetunionen   Tsjekkoslovakia
Kommandanter og ledere
Erich von Manstein	Konstantin Rokossovskij Ivan Konev
Styrker
1 250 000 soldater, 12 600 kanoner, 2 100 stridsvogner, 2 000 fly	2 650 000 soldater, 51 000 kanoner, 2 400 stridsvogner, 2 850 fly
Tap
500 - 1 000 000 soldater	373 000 soldater drept samlet 1 500 000

Slaget ved Dnepr var et slag, eller en bredt anlagt rekke med kamphandlinger pa østfronten under andre verdenskrig . Dette regnes som et av historiens største militære slag, med nærmere 4 millioner soldater og over en frontlinje som var over 1400 km lang. I løpet av det fire maneder lange slaget frigjorde Den røde arme elven Dneprs østre bredd fra tysk okkupasjon, og lyktes i tillegg a etablere en rekke brohoder pa den vestre siden.

I tillegg dannet denne framrykkingen opptakten til det andre slaget om Kyiv , noe som til slutt førte til sovjetisk gjenerobring av byen.

Slaget var ogsa et av historiens blodigste, beregninger antyder sa mye som mellom 1,7 millioner og 2,7 millioner drepte og sarede. I og med at slaget spredte seg over et sa stort omrade, mener enkelte historikere at det ikke kan regnes som et ≪slag≫ i snever betydning, og slik anser slaget om Stalingrad som historiens blodigste.

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

De tyske planene [ rediger | rediger kilde ]

Etter slaget ved Kursk hadde Wehrmacht og Armegruppe Sør mistet hapet om a vinne tilbake initiativet pa østfronten. De tyske stillingene var vesentlig svekket, og de tyske styrkene begynte 11. august a etablere en rekke forsvarsverk for a sinke Den røde armes framrykking. Adolf Hitler krevde at de tyske styrkene skulle holde linjen langs Dnepr, uansett kostnader.

Det var imidlertid ikke tilstrekkelig tid til a gjøre disse sterke nok og ble konsentrert om de omradene hvor det var ventet at de sovjetiske styrkene ville prøve a krysse elven, nemlig ved Krementsjuk , Zaporizjzja og Nikopol .

I tillegg fikk de tyske styrkene 7. september ordre om a ta med alt som var mulig a frakte med seg og a gjennomføre brent jords taktikk fra de omradene de forlot, for a gjøre forsyningssituasjonen vanskeligst mulig for de sovjetiske styrkene.

De sovjetiske planene [ rediger | rediger kilde ]

Den sovjetiske siden var fast bestemt pa a utnytte det moment de var i etter seieren ved Kursk og fortsette gjenerobring av sovjetisk territorium. I tillegg var industriomradene i Ukraina viktige mal, bade av strategiske grunner pa grunn av kull og andre mineraler som ble utvunnet her, og fordi dette var tett befolkede omrader. Samlet var dette viktige ressurser for den videre krigføringen, og den sovjetiske siden konsentrerte sin innsats i de sørlige omradene.

Kampene [ rediger | rediger kilde ]

Kampene langs Dnepr var særlig intense. Dette krevde store ressurser av begge partene, særlig tatt i betraktning av det lange tidsrommet som dette varte. Samtidig var det krevende a krysse elven, som er Europa tredje største, bare overgatt av Volga og Donau . Dnepr kunne være nærmere tre km bred, noe som ogsa skyldes oppdemmingen.

De innledende kampene [ rediger | rediger kilde ]

24. august rykket Den røde arme fram pa en 1 400 km lang front som strakte seg fra Smolensk til Azovhavet . Men den sovjetiske numeriske overlegenheten gjorde dette ikke til noen lett framrykking. Den tyske motstanden var intens, og det var harde kamper i hver eneste liten og stor by. Ved tilbaketrekninger, etterlot tyskerne enkeltenheter som forsinket den sovjetiske framrykkingen.

Den røde arme nar Dnepr [ rediger | rediger kilde ]

Etter tre uker med store tap pa begge sider, ble det klart at tyskerne ikke ville kunne hindre Den røde arme a rykke fram over de apne slettene, hvor deres styrkemessige overlegenhet fikk uttelling. Manstein ba om at Armegruppe Sør ble forsterket, men tyskerne hadde lite igjen a sette inn. Hitler ga i stedet Manstein tillatelse til a trekke den sørlige delen tilbake til forsvarslinjen langs Dnepr. Noe lenger nord var det meget harde kamper om byen Poltava , som falt etter to dager med voldsomme og vanskelige bykamper . Mot slutten av september nadde Den røde arme Dnepr.

Kampene langs og kryssing av Dnepr [ rediger | rediger kilde ]

De hardeste kampene gjensto imidlertid. De tyske styrkene krysset elven i en rekke improviserte farkoster, og under intenst sovjetisk granatregn. De tyske tapene var svært store. Stavka forsterket de sovjetiske styrkene, bade for a svekke den tyske siden, men ogsa for a sikre seg innhøstingen fra det omfattende landbruket i omradet. I tillegg hapet de a kunne krysse elven og fa etablert brohoder før de tyske styrkene hadde fatt etablert seg langs elvebredden. Det tunge tyske artilleriet forhindret en videre utvikling av de sma sovjetiske brohodene som ble etablert.

Kampenes andre fase var fra slutten av september og fram til 20. desember 1943 , da de sovjetiske styrkene lyktes a isolere de tyske styrkene pa Krim og etablere et brohode pa 450 km lengde og 100 km dybde pa vestsiden av Dnepr. Forsøk pa a innta Kryvyj Rih førte til intense kamper med sterk motstand fra tysk side, og byen ble i stor grad ødelagt med enorme sovjetiske tap. Etter gjennomslaget her, beveget de sovjetiske styrkene seg mot Kyiv hvor kampene om byen pagikk i november og desember.

Resultat [ rediger | rediger kilde ]

Slaget ved Dnepr var et avgjørende nederlag for de tyske styrkene, da de ikke lyktes med a stoppe Den røde arme langs elven som dannet en naturlig forsvarslinje. I tillegg ga dette opptakten til at de sovjetiske styrkene lyktes med a gjenerobre Kyiv . Tyskerne manglet styrker til a angripe og sla ut de sovjetiske brohodene pa vestre side av elven.

Slaget ved Dnepr og en rekke andre større offensiver ga Josef Stalin et godt utgangspunkt for forhandlingene med de andre allierte ved Teherankonferansen i 1943 som ble avholdt i perioden mellom 28. november og 1. desember .