Slaget om Narvik
ble utkjempet under
andre verdenskrig
fra
9. april
til
8. juni
1940
og var et frontavsnitt i fjellomradene i
Ofoten
omkring
Narvik
og en serie sjøslag i
Ofotfjorden
.
Nazi-Tysklands
mal med
invasjonen av Norge
var a sikre forsyningen av
jernmalm
fra de svenske gruvene i
Kiruna
og
Gallivare
som ble skipet ut i Narvik som var antatt a ha avgjørende betydning for Tysklands rustningsindustri, samt erobre den norske flyplassen pa
Bardufoss
.
Slaget startet om morgenen 9. april da ti
jagere
som ledd i angrepet pa Norge i 1940 torpederte de norske panserskipene
≪Norge≫
og
≪Eidsvold≫
og landsatte tyske
bergjegere
i Narvik og
Bjerkvik
. Norske styrker var allerede beordret i stilling av generalmajor
Carl Gustav Fleischer
. Byen ble imidlertid umiddelbart overgitt til tyskerne av oberst
Konrad Sundlo
, som var medlem i det tyskvennlige fascistpartiet
Nasjonal Samling
(NS). Oberst Sundlo ble beordret arrestert av generalmajor Fleischer neste dag. Etter to sjøslag i Ofotfjorden den 10. og 13. april ble den tyske invasjonsflaten senket av britiske
Royal Navy
. Tyske styrker holdt i slutten av april
Ofotbanen
og fjellomradene fra
Gratangen
i nord til
Ankenes
i sør, men ble tvunget pa retrett mot svenskegrensen av norske og franske styrker fra nord og polske styrker pa Ankenes-halvøya sør for Narvik. Den 28. mai ble Narvik gjenerobret av
allierte styrker
og de tyske styrkene under ledelse av
Eduard Dietl
var nær overgivelse. Pa grunn av Frankrikes nederlag pa
vestfronten
, trakk de allierte seg ut fra Nord-Norge 8. juni 1940, og de norske styrkene ledet av general Fleischer la ned vapnene.
Slaget om Narvik har blitt omtalt som
Hitlers
første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er ogsa omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon. Narvik-felttoget er det eneste under den tyske invasjonen av Norge hvor norske styrker gjennomførte langvarige vellykkede offensive operasjoner mot tyske styrker.
Invasjonen ble utført ved troppetransport av ca. 2 000 østerrikske
Gebirgsjagere
fra 139. Gebirgsjagerregiment pa ti nybygde tyske
jagere
. Dette var soldater som var spesialtrente i fjellandskap og hadde rykte pa seg til a være blant annet gode skiløpere. I gralysningen og snøværet den 9. april ble de norske panserskipene
≪Norge≫
og
≪Eidsvold≫
torpedert og senket pa Narvik havn. Den norske kommandøren i Narvik, oberst Konrad Sundlo (som var medlem av
Nasjonal Samling
) overga byen uten kamp. Kapitulasjonen ble unngatt ved at 200 norske soldater under ledelse av majorene
Sigurd Omdal
og
Sverre Spjeldnæs
unnslapp fra Narvik om morgenen den 9. april, men ble nedkjempet av tyske styrker ved
Bjørnfjell
stasjon ved svenskegrensen. Totalt døde 8 500 mennesker
[1]
(militære og sivile) i kampene i og rundt Narvik.
Etter norsk kapitulasjon i Trøndelag og alliert tilbaketrekning fra Namsos begynte tyske styrker marsjen nordover i Nord-Trøndelag og Nordland. Hemnesberget ble overraskende inntatt 10.-11. mai, Mo i Rana ble inntatt 17. mai. Tyske styrker gikk opp Dunderlandsdalen og over Saltfjellet. Norske og britiske styrker trakk seg ut av Saltdal 27. mai.
[2]
Den
10. april
slo den britiske Force H til, og fem britiske
jagere
under kommando av
Bernard Warburton-Lee
pa flaggskipet
≪Hardy≫
, seilte inn i Narvik havn. De senket de to tyske jagerne
≪Wilhelm Heidkamp≫
og
≪Anton Schmitt≫
, og skadet
≪Diether von Roeder≫
alvorlig, og senket ytterligere syv andre tyske skip, deriblant
ammunisjonforsyningsskipet
≪Rauenfels≫
. De to britiske jagerne ≪Hunter≫ og flaggskipet ≪Hardy≫ ble senket, samt 11 handelsskip (seks tyske, ett britisk, to svenske og to norske). Kommandørene pa begge sider i slaget ble drept. Friedrich Bonte fikk
Jernkorsets Ridderkors
og Bernard Warburton-Lee fikk
Victoria Cross
post mortem
.
- Allierte skip i det første sjøslaget om Narvik
- Tyske skip i det første sjøslaget om Narvik
Viseadmiral
William Whitworth
ble sendt til Narvik med
slagskipet
HMS ≪Warspite≫
og ni jagere i følge med fly fra
hangarskipet
HMS ≪Furious≫
.
13. april
ble det andre sjøslaget i Narvik satt igang, og resten av de tyske jagerne ble senket eller satt pa land for egen maskin for a forsøke a berge mannskapet. Britene ødela atte tyske jagere og en
undervannsbat
og fikk selv tre jagere skadet. Undervannsbaten
≪U-64≫
ble senket av et fly fra HMS ≪Warspite≫, og var den første ubat som ble senket av et fly under andre verdenskrig. Ett av de tyske skipene,
≪Georg Thiele≫
, star fortsatt (
2011
) med baugen 30 meter over vannflaten i Sildvik i
Ofotfjorden
.
Som følge av at tyskerne mistet større deler av sine forsyninger, var de nødt til a utstyre egne soldater med norske uniformer og geværer fra Elvegardsmoen (disse om lag 5 000 troppene gikk senere under den ironiske benevnelsen ≪fjellmarine≫).
- Allierte skip i det andre sjøslaget om Narvik
- Tyske skip i det andre sjøslaget om Narvik
Tyske styrker nedkjempet 16. april en norsk styrke pa 200 mann fra Trøndelag pa
Bjørnfjell
nær svenskegrensa, disse hadde unnsluppet fra Narvik invasjonsdagen. I
Gratangen
ble den tyske oppmarsjen fra
Bjerkvik
stoppet 12. april av norske befalsskoleelever.
24. april begynte en 40 dagers sammenhengende norsk offensiv ledet av general Fleischer, med avdelinger fra IR 15 og IR 16, Alta bataljon og Trønderbataljonen I/IR12. Uvær den 24. april gjorde at de ikke nadde sine mal denne dagen. Grytidlig 25. april ble Trønderbataljonen utsatt for tysk overraskelsesangrep i Gratangsdalen og led store tap. Men samme dag fortsatte den norske offensiven, og tyske styrker ble etter kort tid drevet tilbake fra Lapphaugen. Gratangen var pa norske hender.
Etter kontinuerlige kamper ble fjellene i Læigastindmassivet og pa Kuberg-plataet erobret: Roasme, Ørnfjell, Storebalak, Hundbergan, Lillebalak, Næverfjell, Kuberget. Slaget pa nordfronten kulminerte med harde kamper nær svenskegrensa ved 620-høgda og Holmvann i manedsskiftet mai/juni.
En norsk krigsbok
[3]
sier:
Den norske innsatsen pa Hundbergan, der de nærmest tilintetgjør en hel tysk avdeling, ma vel være noe av det mest underkommuniserte i krigshistorien om landkrigen i Norge 1940.
Pa sørfronten ble de tyske og østerrikske styrkene presset stadig lenger mot svenskegrensa av en polsk eksil-bataljon pa
Ankenes-halvøya
. Den franske
fremmedlegionen
invaderte Bjerkvik den
13. mai
med tung britisk sjøveis artilleristøtte. Dette, samt press fra Alta Bataljon førte til tysk retrett til en ny forsvarslinje sør for Jernvannene ved Haugfjell og Rundfjell.
Trefninger
|
Dato
|
|
Narvik
|
9. april
|
Tyskerne ilandsettes og okkuperer byen. Kaotiske tilstander
|
Bjørnfjell stasjon
|
16. april
|
200 norske soldater under major Omdal som unnslapp Narvik 9. april nedkjempes ved svenskegrensen
|
Lapphaugen
|
24. april
|
Norsk offensiv igangsettes, men hindres midlertidig av uvær
|
Gratangsdalen
|
25. april
|
Norsk bataljon overraskes og nedkjempes
|
Lapphaugen
|
25.-27. april
|
Norsk offensiv fortsetter, Lapphaugen inntas, tyske tropper trekker seg tilbake
|
Læigastind-massivet
|
2. mai-7. mai
|
Norske styrker slar tilbake tyske styrker pa Roasme-fjellet, men blir staende fast ved Ørnfjell.
|
Bjerkvik
|
13. mai
|
Alliert invasjon. Tettstedet bombarderes med skipsartilleri. Norske sivile omkommer.
|
Næverfjell
|
14. mai
|
Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
|
Storebalak
|
14. mai
|
Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
|
Hundbergan og Kobberfjell
|
21.-22. mai
|
Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
|
Kuberget og høyde 794
|
15. mai-21. mai
|
Tyske styrker nedkjempes av norske styrker
|
Ankenes
-fjellene
|
17. mai-24. mai
|
Kamp mellom polske og tyske tropper
|
Narvik
|
28. mai
|
Franske og norske styrker gjenerobrer Narvik
|
Høyde 620 ved Holmvann
|
30. mai-1. juni
|
Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen
|
Grensevarde 267A ved Rundfjell
|
3. juni-8. juni
|
Kamphandlinger mellom norske og tyske styrker ved svenskegrensen
|
Tyske soldater begynte 2. juni en marsj (≪operasjon Bøffel≫) over fjellet langs grensen fra Røsvik mot Narvik for a støtte Dietls styrker der. Planen var a sende over 2 000 tyske soldater. Det lyktes a skape en forbindelse over land mellom Fauske og Narvik, men uten at dette fikk noen militær betydning.
[2]
Den britiske flaten under flaggskipet, HMS Warspite, bombarderer Narvik i tre timer og skyter deler av byen i brann den 24. april 1940.
[4]
Den
28. mai
tok en norsk bataljon fra IR 15 og en avdeling fra den franske fremmedlegionen tilbake
Narvik
fra Øyjord-halvøya. Selve byen var ubesatt, men i fjellene øst for byen matte østerrikerne trekke seg ut etter harde kamper og tung beskytning fra britisk marine. Etter gjenerobringen ble byen bombet av tyske fly 31. mai, og bombingen fortsatt 2. og 7. juni. Før bombingen tok til ble 4 500 sivile evakuert sjøveien.
[5]
Evakueringen ble organisert av
Patrick Dalzel-Job
(inspirasjon til
James Bond
) og ordfører Broch.
Første uka av juni var det ifølge den tyske hærledelsen kun et tidsspørsmal nar tyskerne ville ha matte kapitulere eller la seg internere i Sverige. Men pa det tidspunktet hadde
Wehrmacht
brutt igjennom fronten i Frankrike, og det ble besluttet av de allierte a trekke seg ut av Norge. Den
8. juni
matte de norske styrkene legge ned vapnene, da den allierte hærledelsen nektet a etterkomme den norske forespørselen om a etterlate sine vapen til de norske styrkene slik at de kunne fortsette striden pa egen hand.
[
trenger referanse
]
- Den tyske marine mistet ti av sine nyeste jagere i
Ofotfjorden
og to ubater den 10. og 13. april. Dette var et avgjørende hinder for Tysklands planlagte invasjon av Storbritannia som var ment a finne sted høsten 1940 ("
Operasjon Sjøløve
").
- Lærdommer fra invasjonen av Narvik den 28. mai var viktig i de
alliertes
planlegging av
D-dagen
i
1944
.
- Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var nordnorske avdelinger de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. Dette var under
den kalde krigen
en vesentlig del av den kollektive erindringen til befolkningen. Fortellingen/myten om "Fiskerbondesønnene som slo Hitlers elitesoldater" var en vesentlig kilde til kollektiv identitet i tiarene etter krigen.
- Narvik var i to maneder sentrum for verdensnyhetene. I tiarene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet pa grunn av dette slaget.
En rekke minnesmerker finnes i Nord-Norge og i utlandet. Her er en liste over noen av dem.
- Narvik:
Trinigon (Det nasjonale frihetsmonument), en stalskulptur i Narvik, avduket mai 1995 av kong Harald. Laget av billedhugger Espen Gangvik. Blaste ned under en storm 7. november 2003, reparert og avduket pa ny 23. september 2005.
- Gratangen:
Minnebautaer i Minnelunden i Gratangsbotn, og minnebauta pa Gratangsfjellet. Samt minnebauta i Foldvik for flyangrepet den 1. mai 1940 pa DS ≪Dronning Maud≫, da merket som hospitalskip.
- Lapphaugen:
Minnebauta pa Lapphaugen i Lavangen for 6. divisjon under ledelse av general Fleischer. Avduket 16. juli 1950 av oberst Hunstad. Inskripsjonen pa støtten lyder: ≪
Her ble tyskerne første gang i andre verdenskrig slatt tilbake. 6. divisjon under ledelse av general Fleischer gjorde det
≫.
- Harstad:
Statue av general Fleischer i Harstad, avduket 20. juli 1950 av kong Haakon. Kunstner Finn Eriksen.
- Bjerkvik:
Minnebauta. Innskrift pa norsk og fransk. Norsk:
Til minne om de franske soldater som falt ved de alliertes første landgang under den annen verdenskrig. Bjerkvik-Elvegaard 13-5-1940
. Avduket av den franske general Bethouart den 10. juli 1954.
- Narvik
: Fleischers minnebauta pa Veteranplassen ved Narvik. Avduket 18. juli 1950 av generalløytnant Ole Berg. Inskripsjon: ”
Til minne om de norske styrkers tapre innsats i krigsoperasjonene ved gjenerobringen av Narvik 28. mai 1940 under ledelse av generalmajor Carl Gustav Fleischer
”.
- Narvik:
Fransk minnebauta pa Veteranplassen ved Narvik. Avduket 28. mai 1946, eksakt 6 ar etter frigjøringen av Narvik, av ambassadør M. Blondel. Inskripsjon: ≪La France a ses fils et a leurs freres d’armes tombes glorieusement en Norvege. Narvik 1940.≫ (For øvrig finnes komplett oversikt over franske krigsminnesmerker i Norge i artikkel fra den franske ambassaden: Les monuments commemoratifs militaires francais en Norvege.)
- Narvik:
Den 11. juli 1954 avduket forsvarsminister
Kai Knudsen
et monument pa Narvik nye gravlund over franske soldater som var falt i slaget om Narvik. Monumentet var utført av billedhugger
Per Palle Storm
.
[8]
- Narvik:
Polsk minnesmerke over falne polske soldater og sjømenn, som omkom da den polske destroyeren ORP ≪Grom≫ ble senket i kamp 4. mai 1940. Star pa Groms plass. Avduket av minister Janusz Wieczorek den 10. juli 1949. To minneplater montert 1979.
- Nice
:
Den franske byen Nice innviet i 2011 en plass til minne om de falne i Narvik. Plassen har fatt navnet ≪Square de Narvik≫. Midt pa plassen star en minnesten med innskriften ≪Square de Narvik / 28. mai 1940 / A la gloire du corps expeditionnaire de Norvege≫. Det arrangeres en minnestund med bekransning av minnestenen i mai hvert ar.
[6]
- Marseille
:
I Marseille star det et stenmonument til minne om slaget Det ble avduket den 1. november 1946, og star pa plassen ≪Place de Narvik≫.
[7]
- Ville-de-Sciez
:
I byen Ville-de-Sciez i det franske departementet
Haute-Savoie
ble det i 1999 reist en minnesten til minne om de falne fra Narvik og
Namsos
.
[8]
Flere franske byer har navngitt plasser og gater til minne om slaget ved Narvik, blant andre:
- Evian-les-Bains
(≪Avenue de Narvik≫)
- Marseille (≪Place de Narvik≫)
[9]
- Nice (≪Square de Narvik≫)
[10]
- Paris (≪Place de Narvik≫, plassen ligger i 8.
arrondissement
)
- Aix-en-Provence, Toulouse, Tours, Annecy
Verning av krigshistorisk landskap i Narvikfjellene
[
rediger
|
rediger kilde
]
8. juni 2020, pa dagen 80 ar etter at Narvik falt, kunngjorde
riksantikvaren
at krigshistorisk landskap i Narvikfjellene blir fredet. Fredningen ble markert 10. september 2020 med en marsj i fjellene med representanter fra
Regjeringen
,
Forsvaret
og riksantikvaren.
[11]
Verning av omradet freder med dette kulturminner fra de siste kampene mellom norske og tyske styrker i mai og juni 1940. Formalet er a sikre det krigshistoriske landskapet og spor etter blant annet kamphandlinger og støttetjenester.
Foreløpig er det registrert rundt 700 slike kulturminner i omradet. Det er rester etter sko, ski, hermetikkbokser, patronhylser. Det er svært mange gjenstander som beskriver hvordan disse dagene var for soldatene under slaget.
Det fredete omradet er pa nesten 27 km2, og med er med dette det største landomradet som noen gang er vernet i Norge.
Fredningen omfatter et stort mangfold av krigsminner i form av enkle skyte-, hvile- og observasjonsstillinger, telt- og leirplasser, og tusenvis av gjenstander fra krigshandlingene i mai og juni 1940.
[12]
[13]
- Fritz Otto Busch:
Zehn Zerstorer. Die Besetzung Narviks
, Hannover, Adolf Sponholtz Verlag, 1959
- Evjenth, Hakon
:
Krig i Kvitt
, 1945
ISBN 8291233098
[barnebok om nordfronten i Narvik-slaget]
- Hauge, Andreas
:
Kampene i Norge 1940 bind 1
, 1978,
ISBN 8299336902
- Hovland, Torkel
General Carl Gustav Fleischer : storhet og fall
, 2005
ISBN 8203232922
- Tamelander, Michael
og
Zetterling, Niklas
:
Niende april: Nazi-Tysklands invasjon av Norge
, 2001
ISBN 8243001913
- Bjørnsen, Bjørn
:
Narvik 1940
, 1980
ISBN 8205124574
- Alf R. Jacobsen
Angrep ved daggry ? Narvik, 9.?10. april 1940
ISBN 978-82-8211-160-7
- Alf R. Jacobsen
Bitter seier. Narvik, 10. april-10. juni 1940 2013
ISBN 978-82-8211-341-0
- Joakimsen, Oddmund:
Narvik 1940. Nazi-Tysklands første tilbakeslag under 2. verdenskrig
, 2010, Narviksenteret,
ISBN 978-82-91451-14-5
- Berg, Johan Helge:
I Trønderbataljonens fotspor ? 50 ar etter. Gratangen
1940,
Wennbergs trykkeri, 1990
- Berg, Johan Helge:
Fjellkrigen 1940. Lapphaugen ? Bjørnfjell. En ukronet seier. BnI- og Bn II/IR16 i 6. Divisjons felttog
, Wennbergs trykkeri, 1999
- Dahl, A.D.:
Med Alta bataljon mot tyskerne
, Aschehoug, 1946
- Enoksen, Ivar:
Tusen glemte menn. Og historien om den virkelige James Bond
, Schibsted, 2005,
ISBN 82-516-2156-9
- Refsdal, Per:
6. divisjon, Distriktskommando Nord-Norge 1940-1990 : 50 ar
, 1990
- Sandvik, Trygve:
Krigen i Norge 1940 (2 bind),
Gyldendal, 1965
- Vaagland, Per Olav:
En infanteribataljon i strid: Bn II/IR 15 i slaget om Narvik 1940
, Forsvarsmuseets smaskrift nr 32, 2003
- Lindgjerdet, Frode
Kampen om Narvik 1940
(
Militære operasjoner
2017)
- Gunnar Bjørklund og Alvin Jensvold:
VINGER. Om flypionerer og krigspiloter nord i Norge
, Arena Elvenes, 2010,
ISBN 978-82-998386-0-3
- ^
https://www.nrk.no/nordland/75-arsmarkering_-35.000-kjempet-i-narvik_-8.500-dode-1.12380139
- ^
a
b
Ketil Jensen (12. juli 2016).
≪Den lange marsjen mot Narvik≫
. Arkiv i Nordland. Arkivert fra
originalen
7. mars 2016
. Besøkt 16. oktober 2016
.
- ^
Joakimsen, Oddmund (2010).
Narvik 1940. Nazi-Tysklands første tilbakeslag under 2. verdenskrig
. Narviksenteret. s. 102.
ISBN
978-82-91451-14-5
.
- ^
http://www.wlb-stuttgart.de/seekrieg/40-04.htm
- ^
Bjørn Bjørnsen:
Narvik 1940.
Oslo: Gyldendal, 1980.
- ^
≪Stele de Narvik a Nice≫
. Anciens du 22e BCA
. Besøkt 20.08.2016
.
- ^
≪Monument du square Narvik, Marseille, Bouches-du-Rhone≫
. Musee de la Resistance en Ligne
. Besøkt 16.09.2016
.
- ^
≪Manifestation du souvenir au port≫
. Ville-de-Sciez.com
. Besøkt 16.09.2016
. ≪Repondant au souhait de 2 anciens combattants de Sciez, Messieurs Albert Coyret et Jean Guyon, de faire revivre cet episode trop meconnu de 1940, le maire de Sciez accepta en 1999, la creation d’une stele symbolisant la victoire en Norvege des chasseurs alpins et des marins des deux Savoies. L’objectif principal de cette operation de Norvege, consistait a couper la route aux troupes allemandes debarquees dans le sud du pays qui devaient remonter vers le nord pour proteger la route du fer. Un minerai extrait au nord de la Suede, indispensable a l’industrie de guerre allemande. Point strategique sur la ≪route du fer≫, Narvik tomba aux mains des Allemands le 9 avril 1940. Apres deux batailles navales qui eurent lieu les 10 et 13 avril, des troupes britanniques, puis francaises debarquerent dans la region et reussirent des le 28 mai a s'emparer de la ville, mais celle-ci fut reprise en juin par les Allemands.≫
- ^
≪Kart: Square Narvik, 13001 Marseille, Frankrike≫
. Google Maps
. Besøkt 16.09.2016
.
- ^
≪Stele de Narvik a Nice≫
. Anciens du 22e BCA
. Besøkt 20.08.2016
.
- ^
https://www.nrk.no/nordland/narvikfjellene-i-narvik-fredet-av-riksantikvaren-_-krigshistorie-fra-andre-verdenskrig-i-ofoten-1.15155877
- ^
https://www.nrk.no/nordland/riksantikvaren-verner-narvikfjellene-i-narvik-_-norgeshistoriens-storste-fredning-1.15042667
- ^
https://www.riksantikvaren.no/siste-nytt/pressemeldinger/krigshistorisk-landskap-i-narvikfjellene-fredet/
|
---|
Øst- og Sørlandet
| |
---|
Vestlandet
| |
---|
Trøndelag
| |
---|
Nord-Norge
| |
---|
Annet
| |
---|