Slaget i Bergen 1181 var det første av flere større bondeoppstander mot birkebeinerne i Norge. Sverre Sigurdsson var darlig likt av de konservative bøndene, som sa pa birkebeinerne som røverpakk og kriminelle overgripere. Spesielt skulle vestlendingene og senere vikværingene ha en sterk motvilje mot det nye kongedømmet. Opprørerne hapet a komme overraskende pa kong Sverre, men ble isteden slaktet ned.

Bakgrunnen [ rediger | rediger kilde ]

Etter a ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180 overvintret Sverre og birkebeinerne i byen til aret etter. Den folkelige motviljen mot dem var sterk og gikk etterhvert over i det fiendtlige. Birkebeinerne matte derfor holde seg innenfor byens grenser. De fikk derfor ikke vite stort om hva som foregikk rundt om langs Vestlandet.

Den 24. februar 1181 , i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter var kaldender mars 1181), oppdaget Sverres vakter langskip pa vei inn i Vagen i nattemørket. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var Magnus Erlingsson som var kommet med en hær. Birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til a dra helt til Alrekstad for a finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.

Jon Kurtiza hadde satset pa et overraskelsesangrep for a drive vekk birkebeinerne uten a bli blandet inn i harde kamper. Slik gikk det ikke. I stedet for a toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren pa land ved Nordnes . En annen del av bondehæren kom til Holmen pa den andre siden av Vagen og kom til Kristkirken og kongsgarden. Da Sverre hørte dette besluttet han a dra ned til byen og samle mennene sine ved kirkene.

Slaget [ rediger | rediger kilde ]

Ved Allehelgenskirken i Vagsbunnen fylket Sverre birkebeinerne sine og rykket ut pa vollene og over til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren sto. Jon Kurtiza hadde samlet vossinger, osterøyinger og nordhorder, kanskje sa mange som opptil tusen mann; apenbart flere enn birkebeinerne.

Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep. Sverres saga kan fortelle at birkebeinerne hugg ned bøndene, og at noen av dem flyktet, noen hoppet i sjøen for a komme seg ut til skipene sine, og mange druknet underveis. Styrken pa Holmen der Jon Kutiza var kommet med sitt skip ble ogsa slatt tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vagen, mens de overlevende etterhvert fikk grid av Sverre. ^[1]

Etterspillet [ rediger | rediger kilde ]

Sverre seilte kort tid etterpa rundt om i Hardanger og Hordaland for a tukte bøndene, men de fleste ville ikke møte Sverres straff og rømte derfor østover til Viken . Samtidig hadde Magnus Erlingsson dratt nordover fra Danmark til Viken som fremdeles var under hans kontroll. ^[2]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Krag, Claus: Sverre, Norges største middelalderkonge , 2005 ISBN 82-03-23201-9
• Sverres saga