Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For den amerikanske skrekkfilmen fra 1996, se
Skrik (film)
≪
Skrik
≫ er et av
Edvard Munchs
mest berømte bilder, og en av
Norges
sentrale kunstskatter. Teknikken er
fettstift
pa
papp
, og bildet er datert til 1893. Bildet finnes i flere originalversjoner, hvorav to tilhører
Munchmuseet
og ett
Nasjonalgalleriet
.
Den norske
ekspresjonistiske
maleren Edvard Munch (1863?1944) laget bildet etter en
angstfylt
naturopplevelse han fikk mens han gikk fra
Ekeberg
i Oslo, og han skriver i sin dagbok datert
Nice
22. januar 1892:
[1]
Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet mat til døden – sa ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blasvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen.
Tre amerikanske astronomer har satt Munchs valg av rød himmel i bildet i sammenheng med at et
vulkanutbrudd
i
Indonesia
forarsaket sterkt rødfarget himmel ved soloppgang og solnedgang i
Europa
fra november 1883 til februar 1884.
[2]
Den eneste privateide originalversjonen av bildet ble solgt 3. mai 2012 pa auksjon hos det amerikanske auksjonsfirmaet
Sotheby’s
[3]
for 119,9 millioner
amerikanske dollar
[4]
, hvorav 107 millioner i salgssum med 12,9 millioner i kommisjon. Dette tilsvarte i 2012 689 millioner norske kroner.
[5]
Selger var
Petter Olsen
. Kjøperen var anonym, men det ble etter hvert kjent at det var den amerikanske investoren og kunstsamleren Leon Black som kjøpte maleriet.
[6]
Munchs ≪Skrik≫ blir svært ofte sitert i ulike varianter i moderne
populærkultur
. Bildene viser en
graffiti
i Tyskland med paskriften
≪Condemned to Agony≫
(≪Dømt til smerte≫), en politisk demonstrasjonsplakat i Nord-Irland 2012 og med paskriften ≪
Je suis Charlie
≫ (≪Jeg er Charlie≫) som markering etter
terrorangrepet
pa satiremagasinet
Charlie Hebdo
i Paris 7. januar 2015.
≪Skrik≫ er et av verdens mest kjente bilder og har blitt et
ikon
i den internasjonale
populærkulturen
der det gjengis i stadig nye varianter og versjoner i
vitsetegninger
, reklame og annet.