Skjærtorsdag er den kristne feiringen av Jesu siste maltid med disiplene før korsfestelsen , og dermed innføringen av nattverden . Ordet betyr ≪renselsestorsdag≫, og kommer av norrønt skira , ≪rense≫ (skjær = ren). Skjærtorsdag er en helligdag som feires siste torsdag før paske . Den tidligste datoen for skjærtorsdag er 19. mars og den seneste er 22. april .

Festen er godt dokumentert fra 300-tallet, og var da allerede en gammel tradisjon. I Jerusalem feiret man denne dagen to messer, en i kirkene for a markere slutten pa fastetiden, og en pa Golgata . I Roma ble den fram til 600-tallet feiret som markering av slutten pa fastetiden, men i løpet av det arhundret ble den omtolket til a hovedsakelig være en fest for innstiftelsen av nattverden.

Feiringen av to messer pa denne dagen spredte seg ut over hele kristenheten. Den første av de to messene tjente til a forsone de botferdige syndere som var blitt ilagt kirkestraffer, den annen var mer direkte knyttet til innstiftelsen av nattverden. Den første messen er senere falt bort, men var lenge inkorporert som et element i den konsoliderte nattverdsmessen. Det er dette (bortfalte) elementet som har gitt dagen dens norske navn.

Liturgi [ rediger | rediger kilde ]

I kirker som regner nattverden som spesielt viktig feires den først og fremst som festen for innstiftelsen av nattverden. Nattverdsfeiringen far dermed en spesielt framtredende plass i tekster og bønner. I liturgien er det vanlig a ha med fotvask, til minne om at Jesus vasket disiplenes føtter før maltidet.

Den liturgiske fargen for skjærtorsdag er rød i katolsk , og protestantisk liturgi , fiolett i luthersk og hvit i ortodoks liturgi.

I den katolske kirke feires ogsa normalt oljevigselsmessen pa skjærtorsdag. I denne messen, som ble utskilt som en særskilt messe i 1955 , velsigner biskopen de hellige oljer som brukes i kirkelige handlinger i løpet av det kommende ar. Dette skjer i bispedømmets domkirke , med bispedømmets prester til stede. Ved samme anledning fornyer presteskapet sine presteløfter.

I katolsk liturgi tjener ogsa fotvasken til a feire Kristi innsettelse av disiplene som apostler i hans prestedømme. I noen land er man ikke bare nøye med a avgrense antallet til dem som fotvaskes til tolv (det var tolv disipler), men passer pa at det er menn (slik de katolske liturgiske bøker foreskriver). I noen katolske kulturer utstyres de gjerne med bandolærer med hvert sitt apostelnavn.

Dagen innleder paskens hellige triduum , ^[1] til minne om de tre siste dagene før Kristi oppstandelse . Strengt tatt viser dette triduum til de tre dager Jesus la i graven, men ettersom skjærtorsdag da blir en dag for tidlig, er det skjedd en betydningsforskyvning.

Kommende skjærtorsdager [ rediger | rediger kilde ]

• 17. april i 2025
• 2. april i 2026
• 25. mars i 2027
• 13. april i 2028

Kristent forankrede skjærtorsdagstradisjoner [ rediger | rediger kilde ]

Syv kirke-besøk [ rediger | rediger kilde ]

Tradisjonen med a besøke syv kirker pa skjærtorsdag er av meget gammel dato, og begynte antagelig i Roma . Den er kjent i mange land rundt om i verden, skjønt den lar seg bare gjennomføre i praksis pa steder som er store nok til at det finnes syv kirker eller kapeller i rimelig avstand til hverandre slik at man kan foreta besøkene til fots.

I India er det imidlertid skikk a besøke fjorten kirker, en for hver korsveistasjon . Skjønt dette tradisjonelt skjer pa skjærtorsdag, er det blitt vel sa vanlig a gjøre det om morgenen pa langfredag , eller pa en hvilken som helst annen dag i fastetiden . Vanligvis gar familiens medlemmer i samlet flokk, og pa fastende mage. Ogsa grupper i menighetene foretar besøkene.

Pa Filippinene kalles tradisjonen Visita Iglesia ; folk besøker en, helst syv, noen ganger 14 kirker. Underveis er det vanlig a ga i andakt med markeringer av korsveistasjonene. Der det er syv kirker som besøkes, er det ofte naturlig a knytte hvert besøk til hvert av Jesu syv ord pa korset , og til a be foran reservasjonsalteret der alterets hellige sakrament er blitt henbragt etter skjærtorsdagsmessen.

I Singapore følger kirkebesøkene kort etter skjærtorsdagsmessen. Her er det bønneprogrammet som gjennomgas Fader Var , Hill deg Maria og Gloria Patri .

Maling av paskeegg [ rediger | rediger kilde ]

Maling av paskeegg kan i og for seg foretas pa enhver egnet dag, men i noen land er det nettopp skjærtorsdag dette tradisjonelt finner sted. I Bulgaria er dette tilfelle; da foretar husholdningene ogsa de øvrige forberedelser i hjemmene til Razpeti Petuk (korsfestelsesfredag), Velika Subota (store lørdag) og Velikden (store dag/paskedag).

Utenomkristne sedvaner [ rediger | rediger kilde ]

I Sverige har det siden tidlig pa 1800-tallet vært tradisjon med paskkarringar (≪ paskekjerringer ≫) pa skjærtorsdag. Ifølge folketroen var paskekjerringer hekser som fløy pa koster til møte med djevelen pa Blakulla natta før skjærtorsdag. I Sverige har det derfor vært vanlig at gutter og jenter gar paskkarring pa skjærtorsdag. Da kler barna seg ut som paskekjerringer med skjørt , forkle og skaut , kanskje ogsa kaffekjele, og gar fra dør til dør med sma kort dekorert med tegninger, som de far godteri for. I Vest-Sverige har denne tradisjonen ogsa foregatt pa paskeaften .

I 1790 ble følgende norske svarteboksrad gitt for a avsløre hekser: En skjærtorsdag morgen før soloppgang tas en bit av likkisten til en som er gravlagt en skjærtorsdag. Ta med biten i kirken uten at noen vet det, med et lite hull i. Nar presten skifter preken, se pa kirkefolket gjennom hullet. De som er hekser, blir da avslørt av et horn som kommer til syne i pannen pa dem. ^[2]

Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid, og kanskje handletur til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig i Stromstad . I flere ar har man sett arlig tiltagende brak med fyll og utagerende oppførsel. Dette førte til at Stromstad vedtok a holde Systembolaget (det svenske Vinmonopolet) stengt pa skjærtorsdag i 2008. ^[3]

Galleri [ rediger | rediger kilde ]

• 
  ≪Nattverden≫ pa altertavla i Rygge kirke , trolig skaret ut av Thomas Olsøn Blixius (Thomas Blix) 1740

  Foto: Arnstein Rønning,2008
• 
  Altermaleriet ≪Nattverden≫ av Jacob Lindgaard fra 1754 i Larvik kirke

  Foto: 2008
• 
  Altermaleriet i Røros kirke viser innstiftelsen av nattverden og er malt av Johan Jørgen Lyng (1756?93)

  Foto: 2012

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Sprakradet: Paskeord
• Skjærtorsdag Store norske leksikon