Amerikansk skarpskytter med
Barrett M82A1
materiellødeleggelsesrifle
Skarpskyttere fra politiet under
Frankrikes nasjonaldag
.
Politi øver pa høyvinkelskarpskyting
Skarpskytter
betegner opprinnelig en soldat som er ekstra treffsikker med
skytevapen
og som har spesialkompetanse pa
skarpskyttergevær
og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av det. Vanligvis brukes betegnelsen om militært personell, men mange
politiavdelinger
er i dag satt opp med egne skarpskyttere. Skarpskytter brukes ogsa i dagligtale som hedersbetegnelse om treffsikre sivile skyttere.
Det hender at det engelske ordet
sniper
oversettes til snikskytter pa norsk. Innen det norske militærfaget og i
politiet
brukes ikke betegnelsen snikskytter. Derimot er skarpskytter en stilling i det
Forsvaret
hvor man benytter
skarpskyttergevær
og som krever utdanning blant annet innen
langholdsskyting
,
oppklaring
og
overvakning
. Vanlige soldater, som ikke nødvendigvis er skarpskyttere, kan ta
skarpskyttermerket
.
Skarpskyttere opererer som regel i par hvor den ene observerer og korrigerer ilden (ofte kalt ≪spotter≫), og den andre skyter pa instruks fra observatøren (ofte kalt ≪skytter≫). Organisasjonsmessig opererer skarpskyttere ofte i egne enheter (lag eller tropp), og oppgavene er oftest a ta ut særlig viktige mal hos fienden, i skjul fra kamuflerte stillinger etter potensiell lang tids venting pa at malet skal dukke opp. Utdanningen for a bli skarpskytter er ofte krevende, fordi personen skal lære seg a operere i par langt fra egne styrker bak fiendens linjer, navigere i skjul i ukjent lende og finne gode skyte- og
observasjonsstillinger
som ikke lett kan oppdages av fienden.
Skarpskytter skilles vanligvis fra geværlagets skarpskytter (engelsk: designated marksman), som har ekstra vapenutdannelse til a skyte pa mellomlange avstander, men ellers fungerer som vanlig geværmann.
Muligheten til a ramme motstandere pa avstand før de kan ramme egne styrker har vært et element i
krigføring
sa lenge det har eksistert skytevapen. Skarpskyttere i moderne betydning dukket imidlertid ikke opp før innføringen av palitelige
kruttdrevne
skytevapen med
flintlas
. Mens majoriteten av
infanterister
var utrustet som
musketerer
med glattløpede
musketter
, ble erfarne skyttere (ofte
jegere
) utstyrt med vapen med
riflet
løp for a skyte etter motstanderens
offiserer
. Disse soldatene hadde ogsa andre oppgaver som
speidere
,
kurerer
og
tiraljører
. Ofte var de satt opp i egne rifle- eller jegeravdelinger.
[1]
Utover pa 1800-tallet ble riflede vapen gitt til alle soldater. Under
krimkrigen
utviklet en britisk offiser det første praktiske
kikkertsiktet
til
Enfleld
forladere.
[2]
Selv om siktet virket var ikke
British Army
interessert, men bade
Frankrike
og begge sider i den
amerikanske borgerkrigen
brukte dem. Kanskje det mest kjente eksemplet var den amerikanske generalen
John Sedgwick
som ble drept av en skarpskytter fra Sørstatene pa nesten en kilometers hold etter a ha uttalt at ≪opprørerne kan ikke treffe en elefant pa dette holdet≫.
[3]
Det har vært flere tilfeller hvor skarpskyttere har truffet mennesker fra over 2 000 meter. I 2017 traff en canadisk skarpskytter en
IS
-soldat pa 3 450 meters hold, som er den lengste avstanden noen gang registrert.
[4]
Selv om det i teorien er fullt mulig a treffe mennesker pa dette holdet, forutsatt at man har en riktig kombinasjon av vapen,
kikkertsikte
og
ammunisjon
, slik at a treffe pa et slikt hold hører til sjeldenhetene, og at treff pa første skudd er nærmest umulig. En vindstyrke pa 1 m/s vil flytte et
12,7 mm-prosjektil
over 2 meter pa 2 500 meter, og hvis skarpskytteren feilvurderer lufttemperaturen til 19°C, nar den egentlig er 20°C, vil det samme prosjektilet treffe rundt 60 cm for lavt. Det blir da lettere a korrigere det andre skuddet i forhold til hvor det første traff, dette er avhengig av at man har en maloppdager ved sin side som kan gi de riktige korreksjonene.
Tatt i betraktning alle faktorene som spiller inn pa ekstreme hold, blir effektiv skuddrekkevidde pa et
Barrett M82A1-skarpskyttergevær
beregnet til a være rundt 2 000 meter, avhengig av ammunisjonstype. I det
norske forsvaret
brukes det nevnte geværet pa avstander ut mot 2 000 meter, og det sies
[
hvor?
]
at ≪et kjøretøy skal treffes med god margin pa 1500 meter, men gode skarpskyttere treffer ogsa pa 2 200 meter.≫ I
kystjegerkommandoen
skal skarpskyttere utstyrt med et
Barrett M82A1
skarpskyttergevær kunne treffe en fotball med alle skuddene pa 800 meters hold, mens pa 1 500 meters hold skal skuddene sitte innenfor 75 cm.
Sammenligning med geværlagets skarpskytter
[
rediger
|
rediger kilde
]
En amerikansk geværlags-skarpskytter (
designated marksman
).
I militær sammenheng skilles det vanligvis mellom:
- Skarpskytter (engelsk
sniper
): En
ISTAR
-spesialist trent i
villmarksteknikker
som opererer selvstendig eller i sma lag, som regel som en del av spesialisert infanteri- eller en
spesialstyrke
. Skarpskyttere i Norge gar ikke inn under kategorien infanterisoldat, men istedet under
jegersoldat
/patruljemenn.
- Geværlags-skarpskytter (engelsk
designated marksman
): Vanlig geværmann trent for a skyte pa mellomlange avstander, men som hovedsakelig fungerer som vanlig geværmann og er uten trening a operere i sma forband. Hovedrollen til en skarpskytter i et vanlig geværlag er a gi en infanteritropp muligheten til a engasjere mal pa lengre avstand enn det de andre geværmennene i patruljen eller troppen er i stand til.
Politiets skarpskyttere skyter pa kortere hold enn militære skarpskyttere. Typiske avstander for politiets skyttere er 50 m til 150 m, mens militære skarpskyttere sjelden skyter pa kortere hold enn 300 meter. Avhengig av vapen, kan profesjonelle skarpskyttere treffe mennesker pa over 1000 meter, og materiell som stridsvogner og andre større mal kan treffes pa mer enn 2000 meters hold.
Skarpskyttere i det norske Forsvaret
[
rediger
|
rediger kilde
]
Skarpskyttere har vært en del av
kavalerioppsetninger
. I
Norges forsvar
er en skarpskytter tradisjonelt kategorisert som en
jegersoldat
. Funksjonen har vært organisert pa en rekke forskjellige mater tilpasset enhetens behov. Stillingen som skarpskytter har vært tildelt en enkelt person i et lag, et lag i en
tropp
, men ogsa utgjort en hel tropp i et spesial
kompani
eller et jegerkompani i en
bataljon
. I Hærens manøveravdelinger
panserbataljonen
,
2. bataljon
og
Telemark bataljon
gar skarpskyttere under
kallesignalet
≪sierra≫ for ≪S≫ i det militære
bokstaveringsalfabet
.
I dagens oppsetninger benyttes vapen som f.eks. skarpskyttergeværet
HK417
(2007),
Barrett M82A1
(1990-tallet
[5]
) og
Barret MRAD
(2013). Tidligere skarpskyttergevær inkluderer
NM149
(1988),
Kongsberg KV59
(1959) og
Krag-Jørgensen
(M/1923, M/1925 og M/1930).
Norske skarpskyttere opererer enten som par eller i lag/patrulje. Som par er den ene skytter og den andre observatør, ogsa kalt spotter. Skarpskytterne opererer ofte langt bak fiendens linjer, men ogsa pa fronten hvor de støtter andre styrker med presis ild.
Veien fram til a bli profesjonell skarpskytter i Forsvaret tar cirka to ar for en som allerede har førstegangstjenesten unnagjort. Utdannelsen er krevende bade psykisk og fysisk, og 70 prosent faller fra underveis
[6]
. Utdanningen strekker seg over syv nivaer, hvor de fire nederste er pa operatørniva og de tre øverste som instruktør. Den grunnleggende skarpskytterutdanningen omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, maloppdagelse, malangivelse, skjul/
kamuflasje
, observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, avansert bruk av kart og kompass, med mer. Tittelen ≪skarpskytter≫ i Norge oppnas kun ved a ha bestatt og gjennomført spesialistkurset. Personellet selekteres grundig for utdanningen og gjennomføres av
Hærens vapenskole
, hvor rundt 10 personer utdannes arlig.
Bruk av
Raufoss NM140 MP
materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i
Afghanistan
har medført noe kontrovers i Norge.
[7]
- ^
Claus Telp (2005).
The Evolution Of Operational Art, 1740-1813
. Routledge.
ISBN
0-7146-5722-0
.
- ^
Haskew, M.E. (2012). ≪1, The Wars of Empire≫.
The Sniper at War: From the American Revolutionary War to the Present Day
. Amber books. s. 9-10.
ISBN
B008MZE83K
.
- ^
Rhea, Gordon C. (1997).
The Battles for Spotsylvania Court House and the Road to Yellow Tavern, May 7-12, 1864
. Louisiana: Louisiana State University Press. s. 94.
ISBN
978-0-8071-2136-8
. Besøkt 12. juli 2013
.
- ^
≪Canadian elite special forces sniper makes record-breaking kill shot in Iraq≫
.
The Globe and Mail
. 21. juni 2017
. Besøkt 22. juni 2017
.
- ^
≪Barrett M82 ? skarpskyttergevær - forsvaret.no≫
. Arkivert fra
originalen
29. juli 2019
. Besøkt 30. april 2020
.
- ^
≪Jobben hans er a drepe, presist og effektivt≫
.
www.klikk.no
(norsk)
. Besøkt 14. juli 2022
.
- ^
"Dreper fra 1380 meter"
,
Nilas Johnsen
,
VG
,
7. oktober
2008