Skarpskytter betegner opprinnelig en soldat som er ekstra treffsikker med skytevapen og som har spesialkompetanse pa skarpskyttergevær og disipliner tilknyttet strategisk og taktisk utnyttelse av det. Vanligvis brukes betegnelsen om militært personell, men mange politiavdelinger er i dag satt opp med egne skarpskyttere. Skarpskytter brukes ogsa i dagligtale som hedersbetegnelse om treffsikre sivile skyttere.

Det hender at det engelske ordet sniper oversettes til snikskytter pa norsk. Innen det norske militærfaget og i politiet brukes ikke betegnelsen snikskytter. Derimot er skarpskytter en stilling i det Forsvaret hvor man benytter skarpskyttergevær og som krever utdanning blant annet innen langholdsskyting , oppklaring og overvakning . Vanlige soldater, som ikke nødvendigvis er skarpskyttere, kan ta skarpskyttermerket .

Skarpskyttere opererer som regel i par hvor den ene observerer og korrigerer ilden (ofte kalt ≪spotter≫), og den andre skyter pa instruks fra observatøren (ofte kalt ≪skytter≫). Organisasjonsmessig opererer skarpskyttere ofte i egne enheter (lag eller tropp), og oppgavene er oftest a ta ut særlig viktige mal hos fienden, i skjul fra kamuflerte stillinger etter potensiell lang tids venting pa at malet skal dukke opp. Utdanningen for a bli skarpskytter er ofte krevende, fordi personen skal lære seg a operere i par langt fra egne styrker bak fiendens linjer, navigere i skjul i ukjent lende og finne gode skyte- og observasjonsstillinger som ikke lett kan oppdages av fienden.

Skarpskytter skilles vanligvis fra geværlagets skarpskytter (engelsk: designated marksman), som har ekstra vapenutdannelse til a skyte pa mellomlange avstander, men ellers fungerer som vanlig geværmann.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Muligheten til a ramme motstandere pa avstand før de kan ramme egne styrker har vært et element i krigføring sa lenge det har eksistert skytevapen. Skarpskyttere i moderne betydning dukket imidlertid ikke opp før innføringen av palitelige kruttdrevne skytevapen med flintlas . Mens majoriteten av infanterister var utrustet som musketerer med glattløpede musketter , ble erfarne skyttere (ofte jegere ) utstyrt med vapen med riflet løp for a skyte etter motstanderens offiserer . Disse soldatene hadde ogsa andre oppgaver som speidere , kurerer og tiraljører . Ofte var de satt opp i egne rifle- eller jegeravdelinger. ^[1]

Utover pa 1800-tallet ble riflede vapen gitt til alle soldater. Under krimkrigen utviklet en britisk offiser det første praktiske kikkertsiktet til Enfleld forladere. ^[2] Selv om siktet virket var ikke British Army interessert, men bade Frankrike og begge sider i den amerikanske borgerkrigen brukte dem. Kanskje det mest kjente eksemplet var den amerikanske generalen John Sedgwick som ble drept av en skarpskytter fra Sørstatene pa nesten en kilometers hold etter a ha uttalt at ≪opprørerne kan ikke treffe en elefant pa dette holdet≫. ^[3]

Maksimal avstand [ rediger | rediger kilde ]

Det har vært flere tilfeller hvor skarpskyttere har truffet mennesker fra over 2 000 meter. I 2017 traff en canadisk skarpskytter en IS -soldat pa 3 450 meters hold, som er den lengste avstanden noen gang registrert. ^[4] Selv om det i teorien er fullt mulig a treffe mennesker pa dette holdet, forutsatt at man har en riktig kombinasjon av vapen, kikkertsikte og ammunisjon , slik at a treffe pa et slikt hold hører til sjeldenhetene, og at treff pa første skudd er nærmest umulig. En vindstyrke pa 1 m/s vil flytte et 12,7 mm-prosjektil over 2 meter pa 2 500 meter, og hvis skarpskytteren feilvurderer lufttemperaturen til 19°C, nar den egentlig er 20°C, vil det samme prosjektilet treffe rundt 60 cm for lavt. Det blir da lettere a korrigere det andre skuddet i forhold til hvor det første traff, dette er avhengig av at man har en maloppdager ved sin side som kan gi de riktige korreksjonene.

Tatt i betraktning alle faktorene som spiller inn pa ekstreme hold, blir effektiv skuddrekkevidde pa et Barrett M82A1-skarpskyttergevær beregnet til a være rundt 2 000 meter, avhengig av ammunisjonstype. I det norske forsvaret brukes det nevnte geværet pa avstander ut mot 2 000 meter, og det sies ^{[ hvor? ]} at ≪et kjøretøy skal treffes med god margin pa 1500 meter, men gode skarpskyttere treffer ogsa pa 2 200 meter.≫ I kystjegerkommandoen skal skarpskyttere utstyrt med et Barrett M82A1 skarpskyttergevær kunne treffe en fotball med alle skuddene pa 800 meters hold, mens pa 1 500 meters hold skal skuddene sitte innenfor 75 cm.

Sammenligning med geværlagets skarpskytter [ rediger | rediger kilde ]

I militær sammenheng skilles det vanligvis mellom:

• Skarpskytter (engelsk sniper ): En ISTAR -spesialist trent i villmarksteknikker som opererer selvstendig eller i sma lag, som regel som en del av spesialisert infanteri- eller en spesialstyrke . Skarpskyttere i Norge gar ikke inn under kategorien infanterisoldat, men istedet under jegersoldat /patruljemenn.
• Geværlags-skarpskytter (engelsk designated marksman ): Vanlig geværmann trent for a skyte pa mellomlange avstander, men som hovedsakelig fungerer som vanlig geværmann og er uten trening a operere i sma forband. Hovedrollen til en skarpskytter i et vanlig geværlag er a gi en infanteritropp muligheten til a engasjere mal pa lengre avstand enn det de andre geværmennene i patruljen eller troppen er i stand til.

Militær og sivil bruk [ rediger | rediger kilde ]

Politiets skarpskyttere skyter pa kortere hold enn militære skarpskyttere. Typiske avstander for politiets skyttere er 50 m til 150 m, mens militære skarpskyttere sjelden skyter pa kortere hold enn 300 meter. Avhengig av vapen, kan profesjonelle skarpskyttere treffe mennesker pa over 1000 meter, og materiell som stridsvogner og andre større mal kan treffes pa mer enn 2000 meters hold.

Skarpskyttere i det norske Forsvaret [ rediger | rediger kilde ]

Skarpskyttere har vært en del av kavalerioppsetninger . I Norges forsvar er en skarpskytter tradisjonelt kategorisert som en jegersoldat . Funksjonen har vært organisert pa en rekke forskjellige mater tilpasset enhetens behov. Stillingen som skarpskytter har vært tildelt en enkelt person i et lag, et lag i en tropp , men ogsa utgjort en hel tropp i et spesial kompani eller et jegerkompani i en bataljon . I Hærens manøveravdelinger panserbataljonen , 2. bataljon og Telemark bataljon gar skarpskyttere under kallesignalet ≪sierra≫ for ≪S≫ i det militære bokstaveringsalfabet .

I dagens oppsetninger benyttes vapen som f.eks. skarpskyttergeværet HK417 (2007), Barrett M82A1 (1990-tallet ^[5] ) og Barret MRAD (2013). Tidligere skarpskyttergevær inkluderer NM149 (1988), Kongsberg KV59 (1959) og Krag-Jørgensen (M/1923, M/1925 og M/1930).

Norske skarpskyttere opererer enten som par eller i lag/patrulje. Som par er den ene skytter og den andre observatør, ogsa kalt spotter. Skarpskytterne opererer ofte langt bak fiendens linjer, men ogsa pa fronten hvor de støtter andre styrker med presis ild.

Veien fram til a bli profesjonell skarpskytter i Forsvaret tar cirka to ar for en som allerede har førstegangstjenesten unnagjort. Utdannelsen er krevende bade psykisk og fysisk, og 70 prosent faller fra underveis ^[6] . Utdanningen strekker seg over syv nivaer, hvor de fire nederste er pa operatørniva og de tre øverste som instruktør. Den grunnleggende skarpskytterutdanningen omhandler emner som skyting, avstandsbedømmelse, maloppdagelse, malangivelse, skjul/ kamuflasje , observasjonstjeneste, patruljetjeneste, fremrykningsmetoder, kommunikasjon, avansert bruk av kart og kompass, med mer. Tittelen ≪skarpskytter≫ i Norge oppnas kun ved a ha bestatt og gjennomført spesialistkurset. Personellet selekteres grundig for utdanningen og gjennomføres av Hærens vapenskole , hvor rundt 10 personer utdannes arlig.

Bruk av Raufoss NM140 MP materiellødeleggelsesammunisjon mot personell i Afghanistan har medført noe kontrovers i Norge. ^[7]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Akershusiske skarpskytterregiment
• Liste over skarpskyttergeværer
• John Plaster

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Bakkeli, Tom: Ett skudd, en død. Kagge Forlag, Oslo, 2008. ISBN 9788248907879