Løvgresshopper og sirisser
(Ensifera) er en delgruppe av de ≪gresshoppelignende
insektene
≫ i
gruppen
Orthopteroida
. Den andre delgruppen er
gresshopper
(Califera), disse to danner ordenen
rettvingene
(Orthoptera). Rettvingenes nærmeste slektninger,
spøkelsesinsektene
(Phasmatodea), er en egen orden. Flesteparten av de 15 000 kjente artene hører hjemme i tropene, men noen arter er ganske hardføre. Elleve arter er funnet i Norge; nordligste funn pa friland er fra
Nord-Fron
i Gudbrandsdalen.
Løvgresshopper og sirisser (Ensifera) skiller seg fra andre gresshopper særlig pa antennene som er lengre enn kroppen. Et unntak er jordsirissene, men de har til gjengjeld noen kraftige gravebein som gjør at de knapt kan forveksles med noen andre. Bakbeina er lange og kraftige hoppebein hos de fleste artene.
I Norge er det representert fire familier, mens det finnes mange flere særlig i varme strøk, gjerne der det er noe tørt og sandgrunn.
Løvgresshopper
(Tettigoniidae) finner vi ofte klatrende i trær, som navnet forteller ? selv om flere av vare vanligste arter hører hjemme i busker, kratt og pa engmark, ofte pa eller nær dyrket mark. Alle har vinger, selv om de kan være noe reduserte hos enkelte arter. Hunnen har et langt bakoverrettet lanse- eller sabelformet egglegningsrør. Hos løvgresshopper sitter hørselsorganene (Tympanalorganene) pa framføttene (leggen). Ser man nøye etter, er dette en litt rund eller spalteformet apning. I verden er det kjent over 6 000 arter, men bare atte arter er funnet i Norge.
Løvgresshoppe
. Prikkene hos sabelgresshoppe (
Leptophyes punctatissima
) er mest fremtredende nar de er unge. Arten finnes rundt Oslofjorden og langs sørlnadskysten.
Foto: Magne Flåten
Sirisser
(Grylloidea) kjennes pa noen tydelige haletrader (
cerci
), vingene er spesielle og de ser ut til a ligge horisontalt med ryggsiden. Selv om bakbeina er godt utviklede hos sirissene, løper de heller enn a gjøre lange hopp. Hos sirisser som lever underjordisk er vingene tilbakedannet. Noen arter av sirisser er regnet for skadedyr, deriblant den eneste arten som er funnet i Norge,
hus-sirissen
. I verden er det kjent over 4 000 arter.
Jordsirisser
(Gryllotalpidae) lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om sma muldvarper, frambeina er tilpasset graving, og forkroppen er noe større enn hos de andre gresshoppene. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene. I verden er det kjent omtrent 60 arter, hvorav bare en i Norge; den er innført. Naturlig utbredelse gar nord til Danmark og Sør-Sverige.
Hulegresshopper
(Rhaphidophoridae). Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har pafallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare en art, som kun lever innendørs i Norge. Pa New Zealand finnes
hule-wetaer
.
Wetaer
(Anostostomatidae). Foruten hule-wetaer som tilhører gruppen hulegresshopper, finnes
kjempe-wetaer
,
støttann-wetaer
,
tre-wetaer
og
jord-wetaer
. Disse er noen av de største insektene pa jorden, enkelte arter blir 20 centimeter lange, inklusiv de lange beina. De er bare kjent fra New Zealand. 22 arter er kjent.
Løvgresshopper og sirisser har
ufullstendig forvandling
, overgang fra nyklekt
larve
til det voksne kjønnsmodne insektet gar gradvis gjennom flere
nymfestadier
.
De fleste artene er uspesialiserte i matveien (
polyfage
). Mange arter lever dels av plantekost, dels av insekter og andre smadyr. Enkelte er rene rovdyr og noen er rene planteetere.
Eggene legges enkeltvis eller i grupper i jorden eller i barksprekker o.l.
De fleste artene synger og har en meget kraftig, gjerne høyfrekvent
sang
. Det er hannen som synger, og de ulike artene har ulik sang. Sangen frambringes ved at vingene gnis mot hverandre, eller mot noen tagger pa bakbeina. Hos løvgresshopper sitter disse taggene pa vingen og kalles stridulasjonskammer (hos markgresshopper sitter de pa innsiden av de kraftige baklarene og kalles stridulasjonsfiler, lyd frambringes ved at disse gnis mot en skarp kant pa vingen).
Hørselstap
gjør at mange, særlig eldre, ikke lenger kan høre den høyfrekvente gresshoppesangen.
Slektskapsforholdene
mellom de gresshoppelignende insektenes
delgrupper
er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere mater a
systematisk
dele de inn i ulike grupper.
Et latinsk familienavn ender med
...idae
, og et navn pa en overfamilie pa
...idea
.
Norsk entomologisk forening har ogsa utgitt en rekke insekttabeller. Dette er sma og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsniva. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske
rettvingene
(Orthoptera).
Treliste
- ekte insekter (Ectognatha)
- Dicondylia
- vingede insekter
(Pterygota)
- Neoptera
(≪nyvinger≫)
- Orthopteroida
(≪gresshoppelignende insekter≫)
- Underorden
løvgresshopper og sirisser
(Ensifera) ? som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, sa lang som eller lengre enn kroppen.