Shint? (eller shinto ) er en naturreligion fra Japan . ≪Shinto≫ (japansk:神道) betyr løst oversatt ≪ gudenes vei≫ eller ≪ andenes vei≫. Det er det japanske ordet ≪kami≫ (神) som oversettes til ≪gud≫ eller ≪and≫. Kami tilsvarer ikke det vestlige bildet av en skapergud, eller en and, og ligner mer pa antikkens, eller den norrøne mytologiens guder. Kami er selve grunnsteinen for shinto. Uttrykket ≪shinto≫ ble først brukt i Nihonshoki (ar 720 ), men det var først mot slutten av det 12. arhundre at shinto begynte a bety en samling religiøse doktriner. ^[1]

Shinto bestar av mange ulike elementer, hvor en del av dem kom til etter pavirkning fra andre asiatiske religioner og filosofier , som buddhismen og konfutsianismen . En undersøkelse foretatt i 2012 av den japanske regjeringen fant at om lag 100 millioner japanere ansa seg selv som shinto-tilhengere, mens 85 millioner var buddhister. ^[2] Det vil si, mange japanere er bade shinto- og buddhisme-tilhengere, ettersom Japans folketall var pa den tiden omtrent 127,5 millioner. ^{[2] [3]} Før Meiji-restaurasjonen var det en viss blanding av disse to religionene, kalt ≪shinbutsu-sh?g?≫, men Meiji-regjeringen ansa buddhismen for a være ≪uren≫, og utnevnte shinto til statsreligion . ^{[2] [4]}

≪Shinto≫ er ogsa en stilart i arkitekturen .

Gudebegrepet kami [ rediger | rediger kilde ]

Kamier blir tradisjonelt ansett for a være opphøyde, eller mystiske, vesener eller ander som kan ha bade kreative/positive og destruerende egenskaper. ^[5] De ≪bor≫ i naturelementer, dyr og noen ganger ogsa i mennesker. ^[5] De kan gi ambivalente følelser av bade frykt og takknemlighet. ^[5] Man tilber dem vanligvis i egne templer. ^[5] Tilbedelse inkluderer mental og fysisk fornyelse, rensing, matofring, dans og musikk. ^[5]

Kamiene tilbes som mi-tama , dvs. ander som holder til i altrene, som er sentrale for religionen. Det finnes mange spesielle typer av kami , f.eks. ujigami , slektsander, eller kunidama som er en provins eller et omrades and.

Kamier kan inndeles i to hovedgrupper: naturander og opphøyde vesener (primært mennesker), som igjen kan inndeles i tre klasser: de som representerer et enkelt objekt, de som representerer en gruppe objekter og de som representerer et abstrakt begrep.

I Meiji perioden ble shinto opphevet til statsreligion, statsshinto , for a skape troen at keiserfamilien var etterkommere av solgudinnen Amaterasu og understreket Japans spesielle egenart. ^[5] Dette gjorde at keiseren ble sett pa som en kami , noe Meiji regjeringen brukte for a skape keiserdyrkelse. Før Meijirestaurasjonen var det svake band mellom keiseren og shinto.

Religionen oppsto i ≪den mystiske urtid≫ da landet var ungt og fløt pa vannet som olje . Solgudinnen sendte ned sitt opphøyde barnebarn som ble den første keiser.

Noen av de mest kjente kamiene er Amaterasu , solguden, Tsukuyomi , maneguden, Izanagi og Izanami , verdenens første mann og kvinne. Det sies at en gang var Tsukuyomi misfornøyd med bordet matguden, Uke Mochi, hadde dekket. Derfor drepte Tsukiyomi Uke Mochi, og det likte ikke Amaterasu . Slik har det seg at solen og manen holder seg pa hver sin side av døgnet.

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Shinto har i lange perioder sameksistert med buddhismen i Japan , men i Tokugawa -perioden ble de militære idealer fremmet. Lærde i Tokugawa-perioden og Meiji-perioden ville ha en rendyrkelse av shinto og adskille den fra Buddhismen. I 1868 kom keiser Meiji til makten under Meijirestaurasjonen , og med det kom en ny regjering til som fremmet keiserdyrkelse. Meiji regjeringen fremmet reformer som knyttet shinto til staten og keiseren for a skaffe seg en bred støtte blant befolkningen for deres militaristiske politikk. Den typen shinto som ble til i Meiji-perioden har fatt navnet statsshinto pga. reformene regjeringen foretok fremmet et statsvennlig budskap.

Under den russiske-japanske krigen ble buddhismen og shintoismen igjen knyttet tettere sammen i en mobilisering mot den ytre fienden. I løpet av 1930 -45 fremstod en ekstrem nasjonalistisk bevegelse som gjorde shintoismen til Japans statsreligion med en pafølgende blomstringsperiode for shinto. Men etter andre verdenskrig bortfalt statsstøtten, og shinto forsvant som statsreligion. I dagens pluralistiske Japan finnes det ønsker om a gjeninnføre den som statsreligion, og det prates enna om ≪den gode tiden≫ da dette var tilfellet.

Forestillinger og ritualer [ rediger | rediger kilde ]

• Shintoismen støtter livets fornyelse og samfunnets harmoni.
• Verden ble grunnlagt av gudene Izanagi og Izanami , men det er ikke en statisk modell av verden, men heller en dialektisk. Beskrives ofte som en prosess som far sin energi gjennom motsetninger.
• Renselse er et viktig element.

Shintobøker [ rediger | rediger kilde ]

Shintoismen er ikke bygget rundt en gudsapenbaring, men rundt ritualer og myter som er ment a underbygge den japanske staten og keiserdømmet. Det finnes flere gamle tekster som støtter opp rundt dette:

• Rikkokushi
• Kojiki
• Jinno Shotoki
• Shoku Nihongi

Templer [ rediger | rediger kilde ]

Shintoismen har en rekke templer , kjent som jinja . Det finnes ogsa private templer, kalt kamidana , som kan besta av et lite alter med forskjellige hellige gjenstander pa. Jinja-templene har vanligvis en torii som star ved inngangen, som da ogsa er symbolet for shintoismen. Toriien er der for a symbolisere en slags portal mellom kamienes verden og menneskenes verden. Iblant star det ogsa statuer av løvehunder ved siden av hver av toriiens paler, som beskyttelse for portalen.

Noen kjente templer:

• Atsuta Nagoya
• Chichibu, Saitama
• Heian Jing?, Kyoto
• Hikawa, ?miya-ku
• Ise
• Gassan, Hongu, Yamagata
• Itsukushima, Hiroshima
• Iwashimizu, Kyoto
• Izumo Taisha, Izumo, Shimane Izumo
• Kasuga, Nara
• Katori, Chiba
• Kumanotemplene, Wakayama
• Meiji, Tokyo
• Nikk? T?sh?-g?, Nikk?
• ?saki Hachiman, Miyagi
• Sendai T?sh?-g?, Sendai, Miyagi
• Shiogama, Miyagi
• De tre palasshelligdommer i det keiserlige K?kyopalass, Tokyo
• Tsurugaoka Hachiman, Kamakura, Kanagawa
• Usa Hachiman-helligdommen, ?ita
• Yasukunihelligdommen , Tokyo

Yasukunihelligdommen ble oppført i 1869 for a minnes soldatene som falt pa keiserens side i borgerkrigen. Etterhvert ble templet det stedet der man ber for alle som er drept i kamp for Japan. I helligdommens dødebok fant man innskrevet 1068 navn pa menn som hadde begatt alvorlige krigsforbrytelser under andre verdenskrig. Nar ledende japanske politikere deltar i seremonier ved Yasukuni, provoserer det nasjoner der befolkningen ble utsatt for japanske krigsforbrytelser. ^[6]

Typer av shinto [ rediger | rediger kilde ]

Shinto kan deles i fire forskjellige grener:

• Folkeshinto, som legger vekt pa ander og sjamanistiske healing, som stammer fra buddhismen, taoisme eller andre lokale tradisjoner.
• Ko Shinto, den eldste av grenene, som konsentrerer seg om trening og kroppsøvning.
• Alter-shinto, den tradisjonelle og mest utbredte grenen.
• Sekt-shinto, som inkluderer forskjellige grupper, som særlig verdsetter fjell, som Fujiyama

Arkitektur [ rediger | rediger kilde ]

Japansk arkitektur har sine røtter i shintoismen med uttalt sans for komposisjon, der hierarkiet i naturen og samfunnsfellesskapet smelter sammen: Torii-vannporten fra 1100-tallet , keiserens villa fra 1620 og Shinto-tempelet fra 701 e. Kr.

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Boken Shinto, Japans eldste myter .

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Breen, John; m.fl. (2010). A new history of Shinto . Storbritannia: Blackwell Publishing. ISBN   978-1405155168 .   CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. ( link )