Sh?waperioden
(|昭和時代 Sh?wa jidai, oversatt ≪periode av opplyst fred/harmoni≫) er den
japanske tidsperiode
som sammenfaller med keiser
Hirohitos
regjeringstid og varte fra 25. desember 1926 til hans død 7. januar 1989. Med noe over 62 ar er det den antatt lengste regjeringstid i det japanske keiserdømmes 2000-arige historie. Hans regjeringstid sa overgangen fra det militaristiske og nasjonalistiske Japan i begynnelsen av Sh?waperioden via den
andre verdenskrigs
katastrofe og deretter dannelsen av en av verdens mest moderne industristater med et velfungerende demokrati. Tiden ma derfor inndeles i disse tre perioder.
Arene før andre verdenskrig (1926–1937)
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter
Versaillestraktaten
var Japan anerkjent som en av verdens stormakter og Øst-Asias
hegemonialmakt
. Man hadde benyttet
første verdenskrig
til a overta tyske kolonier i omradet, styrke sin posisjon i Kina (
Mandsjuria
) og koloniene
Korea
og
Taiwan
. Opprustning og militæriske ekspedisjoner og førte landet i et defisit.
Uvelkomne hendelser i omradet fra japansk synspunkt var
den russiske revolusjon
som førte ogsa til en kommunistisk bevegelse i Japan. Denne og ogsa mer moderate venstre krefter ble undertrykt.
Japansk politikk hadde siden
Meijirestaurasjonen
i 1868 vært bestemt av tidligere
samuraier
og deres etterkommere. Den militære opprinnelsen og stoltheten over sitt land slo gjennom i deres virkelighetsoppfatning. Hvis de ikke var militære selv, kunne de være medlemmer i hemmlige selskaper med paramilitærisk organisasjon som for eksempel
Geny?sha
eller D
en svarte drages selskap
. Dette sammfunnsskiktet hadde vært avgjørende i gjenopprettelsen av keiserdømmet med keiseren som sentral maktperson, og hadde stor innflytelse pa keiserne. Dette førte til en favorisering av nasjonalistiske og militaristiske krefter over tid.
Et rasistisk motiv, med troen pa den japanske rasens overlegenhet over andre asiatiske folkeslag, var vanlig. En forestilling om
Yamato-damashii
大和魂, ≪den japanske anden≫ summerte opp holdningene som la bak. Kontakt med fascistiske krefter fra
Tyskland
og
Italia
gav flere innflytelser i denne retningen, uten at man kunne kalle Japan fascistisk i europeisk forstand.
Økonomisk krise og nasjonalistisk radikalisering
[
rediger
|
rediger kilde
]
Den store krisen i verdensøkonomien etter
børskrakket i 1929
traff ogsa Japan hardt. Den pafølgende krisen gavnet likevel ikke venstresiden, men førte heller til en ytterlige radikalisering av nasjonalistiske krefter.
Et stort internasjonalt tema pa den tiden var nedrustning, som først og fremst omfattet antallet store skip som de største nasjonene kunne ha. Selv om Japan i 1922 var gatt med pa en fordelingsnøkkel som ikke forstyrret hegemoniet i det østlige Stillehavet, forsøkte men under senere reforhandlinger av avtalen a øke antallet skip Japan kunne bygge. Selv om man hadde lykkes med det delvis under Flatekonferansen i London 1930 ble resultatet tolket som ugunstig i hjemlandet. Som følge av det ble statsministeren
Hamaguchi Osachi
skutt av en ultranasjonalist 14. november og døde av skadene aret etter.
I tillegg invaderte militæret uten parlamentets eller regjeringens velsignelse restene av
Mandsjuria
og etablere omradet som et japansk
lydrike
. Som svar pa den internasjonale kritikken pa denne aggressive oppførselen trakk Japan seg fra
Folkeforbundet
i 1931. Dette isolerte landet internasjonalt, men politikken var veldig populær i landet. Man ansa militæret som fanebærere for det ekte Japan og ikke partipolitikken og parlamentet. Japan var blitt en militærstat.
I perioden 1932-36 ble landet regjert av admiraler.
[1]
Selv disse ble av noen oppfattet som ikke radikale nok, noe som ble veldig klart i kuppforsøket 26. februar 1936, da unge ultranasjonalistiske offiserer prøvde a drepe hele regjeringen.
[2]
Tre sentrale ministere matte bøte med livet og flere andre slapp savidt unna. Dette kuppforsøket endte først nar keiseren erklærte det for illegal.
En ide som vokste seg sterk i Japan pa denne tiden var den om en
Storøstasiatisk velferdssfære
. I praksis en østasiatisk fellesskap under japansk ledelse ment som en opposisjon mot Europa og USA. Ideen hadde ingen støtte i andre asiatiske land, og den brutale forakt for menneskerettigheter som preget japansk fremferd i deler av de okkuperte omradene inviterte heller ikke til det. Eksempelvis kan det trekkes frem eksperimenter som
Enhet 731
, del av ≪de tre alles politikk≫ (stod for drep alle, brenn alle, plyndre alle) som utførte
viviseksjon
og eksperimenter pa fanger med biologiske og kjemiske vapen.
[3]
Vanligvis blir Japans
angrep pa Pearl Harbour
regnet som begynnelsen av den
andre verdenskrigen
i Øst-Asia, men Japan var i kontinuerlig krig fra angrepet pa Kina i 1937, og Pearl Harbour var pa sett og vis en eskalasjon.
Pa 7. juli 1937 brukte det japanske militæret et pastatt kinesisk angrep for a starte en invasjon. Kina lo i borgerkrig mellom kommunistene under
Mao Zedong
og
Kuomintang
under
Chiang Kai-shek
. Japans moderne, teknologisk avanserte og veltrente hær var veldig overlegent begge sidene. Man jobbet seg sørover og tok kontrollen over alle viktige kystbyer som
Shanghai
,
Nanjing
og den sørlige delen av
Shanxi
. De to borgerkrigsstyrkene trakk seg tilbak innlands, men fortsatte kampen. Under invasjone ble spesielt
Nanjingmassakren
beryktet, der det er antatt at mellom 200-400.000 sivilister og krigsfanger ble drept av Japanerne.
Pearl Harbour og japansk offensiv
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter erobringen av de viktigste kinesiske byer i 1937/38 var Japan den klart dominerende makten i regionen. Denne aggresjonen svarte USA pa med en handelsembargo. Utviklingen tilspisset seg og førte til
angrepet pa Pearl Harbor
7. desember 1941 og Japans entre i
den andre verdenskrig
for alvor. Japan trakk fordeler av erobringene i Kina og kunne derav ekspandere sin innflytelse i
Sydøst-Asia
, slik at til og med
Australia
ble truet. For a oppna denne posisjonen brukte de japanske styrkene til dels svært brutale metoder.
Allierte pa offensiven: Island Hopping
[
rediger
|
rediger kilde
]
Japan hersket over
Filippinene
,
Ny-Guinea
,
Burma
,
Indonesia
, som sammen med utallige øygrupper dannet en oljerik koloni. Først i juni 1942 ved
slaget om Midway
snudde vinden for japanerne. Den japanske marinen tapte blant annet fire
hangarskip
og i august 1942 tapte Japan ved
Guadalcanal ett viktig slag
.
Den keiserlige arme var vidt fordelt utover riket, men deres forsyninger var svært sarbare ovenfor angrep av
ubater
. Armeen holdt seg i god stand frem til 1944, men med økende inntog av tropper fra den europeiske slagmarken ble de alliertes motoffensiv enda mer markert. Sydøst-Asia ble gradvis befridd gjennom en rekke operasjoner, som ble kjent som ≪
Island Hopping
≫. Slik beveget de amerikanske stridskreftene stadig nærmere de japanske hovedøyene.
Til tross for bitter motstand ved
slaget om Iwo Jima
og
Okinawa
feilet de viktigste forsvarsstillingene til Japan. Selv om dette hapløse militære grunnlaget var destruerende for Japans utsikter, valgte de a ikke kapitulere. Noe senere ble de omstridte
bombene
over
Hiroshima
og
Nagasaki
sluppet den (
6.
og 9. august 1945).
Sovjetunionen
erklærte Japan krig den 8. august 1945. Disse hendelsene var avgjørende for Japans
kapitulasjon
, som ble kunngjort av keiser Hirohito den 15. august i en radiotale. Det var første gang japanerne hørte sin keisers stemme.
Tiden etter den andre verdenskrigen
[
rediger
|
rediger kilde
]
Etter kapitulasjonen oppløste USA det japanske keiserdømmet. I den nye grunnloven forble Japan likevel et monarki, men med kun seremonielle rettigheter til keiseren. I rettssakene mot den japanske krigsregjerningen ble flere dødsdommer felt, blant annet mot den tidligere statsministeren
Hideki Tojo
. Hele keiserfamilien ble imidlertid unntatt fra straffeforfølgelse.
Politiske og militæriske hendelser
[
rediger
|
rediger kilde
]
(se
Atombombene over Hiroshima og Nagasaki
)
- 15. august 1945: Over radioen kunngjør keiserne Japans kapitulasjon; han gir ogsa opp kravet pa guddommelighet.
- 2. september 1945: Start av amerikansk okkupasjon av Japan
- 3. november 1946: Kunngjøring av okkupasjonsregjering under
General MacArthur
og diktering av nt Japansk grunnlov.
- 1951:
Fredsavtale av San Francisco
- 1956: Japan blir medlem av
De forente nasjoner
- november 1962: Handelsavtale med Kina
Liao-Takasaki-Memorandum
- 23. oktober 1978: Freds- og vennskapsavtale med
Folkerepublikken Kina
Omregning Sh?wa-ar og gregoriansk kalender
[
rediger
|
rediger kilde
]
Japanske kalendere regnes etter ar i keiserens regjeringstid.
Sh?wa-ar
|
1
|
2
|
3
|
4
|
5
|
10
|
15
|
20
|
25
|
30
|
35
|
40
|
45
|
50
|
55
|
60
|
64
|
Gregoriansk kalender
|
1926
|
1927
|
1928
|
1929
|
1930
|
1935
|
1940
|
1945
|
1950
|
1955
|
1960
|
1965
|
1970
|
1975
|
1980
|
1985
|
1989
|