For det kjente monumentet i Egypt, se Sfinksen i Giza

Sfinks var et fabeldyr i Midtøsten og middelhavsomradet . Det ble fremstilt noe ulikt i egyptisk , gresk og mesopotamisk mytologi , men ble ofte beskrevet som en løve med menneskehode. Den mest berømte og største avbildningen er Sfinksen i Giza , et monument som star pa Giza -plataet foran de tre store pyramidene utenfor Kairo i Egypt .

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

I Egypt ble sfinksen fremstilt med løvekropp og mannshode. Sfinksen representerte farao , og ble stilt opp som vokter over templer og pyramider , som for eksempel Sfinksen i Giza . Den bærer hodeplagget nemes , et skjerf foldet pa en mate som var forbeholdt farao. De skranende sider pa nemes erstattet løvemanen for a bringe menneskehodet i proporsjon med løvebrystet. En sprekk løper gjennom klippen der løvekroppen er smalest. Egypterne har oppdaget sprekken under arbeid med steinen og av tekniske arsaker valgt a strekke løvekroppen, slik at den er unaturlig lang. ^[1]

Det la et frilufts alter mellom forpotene til sfinksen. Her ofret man til statuen helt frem til romersk tid. Da Giovanni Battista Caviglia (1770-1845) ^[2] foretok sine utgravninger i Giza 1816-19, fant han at det fremdeles la aske etter den siste offer ilden , som trolig hadde brent i sen romertid . ^[3]

En lærd araber, Abd al-Latif , besøkte stedet pa 1100-tallet. Allerede dengang var sfinksen kjent under sitt naværende arabiske navn, Abu Hol , det vil si ≪Far (til) redselen≫ eller ≪Redselens far≫. Han beskrev det vakre ansiktet, ≪ dekket med rødlig farge, og en rød fernis sa lys som om den var nymalt ≫. Spesielt nevner han nesen, som fremdeles ma ha vært pa plass. Men da en annen arabisk historiker, al-Maqrizi, skrev om statuen først pa 1400-tallet, var nesen gatt tapt. Iallfall var sfinksens nese for lengst borte da Napoleon besøkte Giza i 1798 , selv om han har fatt skylden for dens forsvinning. Vi vet ikke hvem som stod bak eller hva som skjedde, men ved undersøkelser fremgikk det klart hvordan det var skjedd. Noen hamret lange spett inn i nesen, en ned fra neseroten og den andre under neseborene. Deretter ble redskapene brukt til a dytte nesen av mot høyre (sørlig retning). ^[4]

I et verk utgitt i 1556 , hevder Andre Thevet at sfinksen hadde en kjempes hode, ≪ lagd av Isis som var elsket av Jupiter ≫. Han avbildet statuen som et hode med krøllet har og et hundehalsband av gress . ^[5] Den tyske oppdagelsesreisende Johannes Helferich publiserte en historie om en hemmelig gang som prestene entret, for a rope ut til folket mens de lot som de var sfinksens stemme . Helferich avbildet sfinksen som en kvinne med glatt har. ^{[6] [7]}

I sin reiseskildring Sieben-jahrige und gefahrliche neu-verbesserte Europae, Asiatica und Africanische welt beschreibung (≪Syvarig og farlig nyforbedret europeisk, asiatisk og afrikansk verdensbeskrivelse≫) fra 1674 hevdet Georg Christoff von Neitzschitz ^[8] at ≪ i dette digre hodet bodde det, ikke mange ar tidligere, et orakel eller en djevels and , som apenbart holdt til inne i pyramiden...fra [hodet] ville [anden] gi rad og instrukser til hedningene pa det de spurte om... ≫ ^[9]

Nærmest kommer den danske tegneren Frederik Norden , ^[10] som rakk helt til Nubia pa sin ekspedisjon, utsendt av kong Christian VI . ^[11] Norden utgav en illustrert beretning om reisen i 1755 . ^[12]

Sfinksens hode er uforholdsmessig lite i forhold til resten av kroppen, enten fordi det ikke fantes nok stein, eller for a bedre stabiliteten. I nyere tid dukket det opp en teori om at det naværende hodet skulle være hugget ut av et større, opprinnelig hode; men ingenting tyder pa at dette er riktig. ^[13]

I Hellas hadde sfinksen kvinnehode og -bryster, løvekropp og ørnevinger . Forbipasserende matte løse en gate for ikke a bli drept av sfinksen. Gaten lød: ≪ Hvem gar om morgenen pa fire ben, om dagen pa to og om kvelden pa tre? ≫ Ifølge myten om Ødipus fant Ødipus det riktige svaret (≪mennesket≫), og sfinksen begikk selvmord .

Norrøn variant [ rediger | rediger kilde ]

Sophus Bugge har i en artikkel om ≪Nordisk Mythologi og Sagnhistorie≫ beskrevet fabeldyret finngalkan ^[14] som forekommer flere steder i islandsk sagalitteratur. Det er en forestilling om et vesen der bakre del ser ut som et dyr, mens forparten ser ut som et menneske (jfr en kentaur ). Bugges konklusjon var at fabelvesenet bade av utseende og etymologi matte ha en sammenheng med sfinksen ( onocentaurus ) som ikke skyldtes rene tilfeldigheter.

I Njals saga kap. 119 fortelles om Torkjell Hak, sønn til Gudrid Torkjellsdatter og Torgeir gode , ^[15] at han var i austerveg da han møtte ≪ eit finngalkn og slost med det vel og lenge. Men enden vart den, at han drap finngalknet. ≫ ^[16] I middelalderen var finngalkn det norrøne navnet pa stjernebildet Skytten . ^[17] Pa moderne islandsk betyr ordet ≪uhyre≫. ^[18]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Sfinksen i Giza
• Mytologi

• Overnaturlige vesener

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Sphinxes ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• (en) Sphinx ? galleri av bilder, video eller lyd pa Commons
• Bugge, Sophus 1895: ≪Mindre Bidrag til Nordisk Mythologi og Sagnhistorie≫ (s. 123-138). Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie , II. Række, 10. Bind. Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab. Kjøbenhavn: Thieles Bogtrykkeri. [1]