Severnaja Semlja
|
|
Geografi
|
Plassering
| Polhavet
|
Areal
|
37 000 km²
|
Administrasjon
|
Land
| Russland
|
---|
Posisjon
|
Severnaja Semlja
79°45′N
98°15′Ø
|
|
Severnaja Semlja
(russisk: Северная Земля ?
Severnaja Zemlja
, ≪Nordlandet≫), er en øygruppe pa 37.000 km2 i det russisk arktis. Øygruppen ligger utenfor
Tajmyrhalvøya
helt nord i
Sibir
og er atskilt fra fastlandet av Vilkitsky-stredet. Denne øygruppen danner grensen mellom
Karahavet
i vest og
Laptevhavet
i øst, begge en del av
Nordishavet
.
Severnaja Semlja ble først oppdaget i 1913 og ordentlig kartlagt først i 1930?32, noe som gjorde den til den siste store øygruppen pa jorden som ble utforsket.
[1]
Administrativt utgjør øyene en del av
Russlands
føderale distrikt
Krasnojarsk kraj
. I sovjettiden var det en rekke forskningsstasjoner pa forskjellige steder, men for tiden er de eneste menneskelige innbyggere pa Severnaja Semlja de som er stasjonert pa forskningsstasjonen Prima Polar Station
[2]
nær Kapp Baranov.
[3]
Den største isbreen i Russland, Vitenskapsakademiisbreen, ligger pa Severnaja Semlja. Øygruppen er ogsa ofte sammenkoblet med den flerarige arktiske havisen. Noe som bade bidrar til a blokkere
Nordøstpassasjen
og nok ogsa bidro til den sene oppdagelsen.
Selv om det ligger ikke langt utenfor Russlands nordkyst, ble Severnaja Semlja ikke formelt registrert før i det 20. arhundre. Tidligere oppdagelsesreisende mente at det var en landmasse i det generelle omradet, for eksempel i rapporten fra Matvei Gedenschtrom og Yakov Sannikov fra 1810 pa det tidspunktet utforsket de den nordlige delen av Sibir. Senere pa 1800-tallet seilte
Adolf Erik Nordenskiold
under
Vega-ekspedisjonen
veldig nær øyene i 1878, men la ikke merke til dem. I 1882 ledet den danske marineoffisen Andreas Peter Hovgaard en ekspedisjon i omradet (Dijmphna-ekspedisjonen), den hadde som mal a oppdage land nord for
Kapp Chelyuskin
.
[4]
Imidlertid ble Hovgaard forhindret fra a oppna sine mal etter a ha blitt fanget i tykk is, og ekspedisjonen hans var ikke i stand til a na Taymyr-halvøyas bredder
[5]
. Selv pa slutten av 1800-tallet kunne hverken
Nansens
Fram-ekspedisjon fra 1895 eller
Eduard Tolls
russiske polarekspedisjon fra 1900?1902 registrere noen spor av land nord for det 55 km brede sundet mellom Karahavet og Laptevhavet de navigerte gjennom.
[6]
Øyene ble ikke satt pa kartet før Ishavets hydrografiske ekspedisjon 1913?1915 av isbryterne Taimyr og Vaigach. Leder for ekspedisjonen var Aleksandr Vasiliyevich Kolchak fra den keiserlige russiske marinen. Ekspedisjonen var allikevel privatfinansiert og ble lansert i 1910 av Boris Vilkitsky pa vegne av den russiske hydrografiske tjenesten.
[6]
Denne satsingen oppnadde sitt mal om a utforske de ukjente omradene pa den kontinentale siden av Nordsjøveien. 3. september 1913 (den 22. august 1913 i
den julianske kalenderen
som Russland brukte pa den tiden) landet medlemmer av Vilkitskys ekspedisjon pa det som na er kjent som Kapp Berg pa Revolusjonsøya. De hevet det russiske flagget pa kysten og ga det nye territoriet navnet Tayvay Land (russisk: Земля Тайвай, Zemlja Tajvaj), etter den første stavelsen med navnene til isbryterne deres. I løpet av dagene som fulgte, kartla Vilkitskys ekspedisjon deler av kysten av Laptevhavet av det de trodde var en enkelt øy. Knappe seks maneder senere, tidlig pa 1914, etter ordre fra den keiserlige marinen, ble den nye oppdagelsen omdøpt til keiser Nikolaj II Land (russisk: Земля Императора Николая II, Zemlja Imperatora Nikolaja II), etter keiser
Nikolaj II
i Russland.
[7]
I 1926 omdøpte Sovjetunionen det fortsatt ikke fullt utforskede landet Severnaja Semlja.
[8]
I mai 1928 forsøkte
Umberto Nobile
og hans mannskap pa
luftskipet Italia
a overflyge øyene, men ugunstige værforhold tvang dem til a svinge sørover nar de bare var en time eller to unna øygruppens kystlinje.
[9]
Graf Zeppelin
fløy over omradet under poloverflyingen i juli 1931 og tok bilde av og kartla deler av øyene. Pga take kunne de ikke se hele øygruppen. Basert pa tyskernes kartlegging fikk en del omrader tyske navn eller ble oppkalt etter tyske kommunister. Alle disse navnene ble endret til nøytrale eller russiske navn under andre verdenskrig.
[10]
Fra varen 1931 til høsten 1933 kartla en ekspedisjon ledet av Georgy Ushakov øygruppen. Ushakov ble akkompagnert av geologen Nikolaj Urvantsev, veteranmaler Sergei Zhuravlev, og radiooperatøren Vasily Khodov
[11]
Teamet etablerte en liten base ved Golomyanny - den vestlige enden av Sredniyøya vest for Oktoberrevolusjonsøya. Derfra foretok de flere landmalingsturer inn i innlandet og kystlinjene til de større øyene.
[12]
Det første detaljerte kartet tegnet av ekspedisjonens kartografer viste at Severnaja Semlja var delt inn i fire hovedøyer.
[1]
Geografiske trekk ved territoriet ble oppkalt etter kommunistiske organisasjoner, arrangementer og personligheter. Ushakov skrev følgende om Severnaja Zemlja:
Jeg har sett den gudforlatte Chukotka-halvøya, vært fanget av snøstorm pa Wrangeløya, to ganger har jeg besøkt en takeinnhyllet Novaja Semlja, og jeg har sett Franz Josef Land med sin emaljehimmel og stolte klipper kledd i bla herdede isbreer, men ingen steder sa jeg slik en slik dysterhet eller et slikt deprimerende livløst landskap som pa Severnaja Semlja
[13]
Under
den kalde krigen
fortsatte øygruppen Severnaja Semlja a bli studert av et team av geologer fra instituttet for arktisk geology i
Leningrad
(St. Petersburg). Mellom 1948 og 1954 ble det samlet et omfattende geologisk kart under B. Egiazarov. [22] Ogsa mer nøyaktige kart ble tegnet ved hjelp av kartografiske data samlet fra flyfotoundersøkelser.
[14]
Administrativt var Severnaja Semlja en del av
Tajmyr
autonome distrikt til dette distriktet ble slatt sammen til Krasnojarsk kraj 1. januar 2007. For tiden tilhører den Taymyrsky Dolgano-Nenetsky distriktet i Krasnojarsk kraj. Det har vært en forespørsel fra Krasnojarsk kraj lovgivende forsamling om a gjeninnsette det tidligere navnet Severnaja Semlja som "keiser Nikolaj II Land" (russisk: Земля Николая II). Denne forespørselen er imidlertid foreløpig avvist.
[8]
Severnaja Semlja bestar av fire store øyer - Oktoberrevolusjonsøya, Bolsjevikøya, Komsomolets og Pionerøya - og rundt 70 mindre øyer, som dekker et samlet areal pa rundt 37.000 km2 (14.300 kvm). Den er skilt fra Tajmyrhalvøya av Vilkitsky-stredet.
Tre av hovedøyene er i stor grad dekket av
isbreer
, Oktoberrevolusjonen, Komsomolets og Pioneer, i tillegg til den mindre Schmidtøya helt i nordvest. Det sørligste punktet til Severnaya Semlja er kapp Neupokoyev ved pa Bolsjevikøya. Øyrikets høyeste punkt er Mount Karpinsky (965 m), toppen av Karpinsky-breenl pa Revolusjonsøya. Den røde hærsundet skiller Komsomolets fra Oktoberrevolusjonsøya og det bredere Shokalsky-stredet Bolsjevikøya fra Oktoberrevolusjonsøya. Begge sundene forbinder Karahavet i vest med Laptevhavet i øst.
[15]
Isbreene i skjærgarden har en karakteristisk kuppelform med en kontinuerlig synkende overflate mot kantene. Stedene der breene nar havet bidrar til dannelsen av isfjell. De mest aktive brefrontene er østsiden av Vitenskapsakademibreen ved Krenkelbukten. En annen ganske aktiv bre er Rusanovbreen pa Oktoberrevolusjonsøya med sin endestasjon ved Matusevich-fjorden.
[14]
Oktoberrevolusjonsøya, med syv isbreer er øya med flest individuelle breer pa Severnaja Semlja. Deretter følger Bolsjevikøya med seks, Komsomolets med fire, Pionerøya med to og Schmidtøya med en. Den største breen er Vitenskapsakademibreen pa Komsomolets, som ogsa er den største isbreen i Russland ? en 5.575 km2 og intil 819 m tykk iskuppel som nar 749 m over havet og dekker omtrent to tredjedeler av overflaten av øya.
Oktoberrevolusjonsøya (russisk: Остров Октябрьской Революции, Ostrov Oktyabrskoy Revolyutsii) er den største øya i Severnaja Semlja-gruppen i det russiske Arktis.
Omradet pa denne øya er anslatt til 14 170 km2, noe som gjør den til den 59. største øya i verden. Den stiger til en høyde pa 965 m pa Karpinsky-fjellet. Halvparten av øya er dekket av isbreer som nar ned i sjøen. I delene uten is er vegetasjonen ørken eller tundra. Øya ble først utforsket og navngitt av ekspedisjonen til G.A. Ushakov og Nikolay N. Urvantsev i 1931?33.
[16]
Octoberrevolutionsøya huser fem kuppelformede iskapper; med klokken fra nord heter de: Rusanovbreen, Karpinskybreen, Universitetsbreen, Vavilovbreen og Albanovbreen.
[17]
Vavilov meteorologiske stasjon ble drevet fra 1974 til 1988 pa den nordlige delen av Vavilovbreen.
[18]
Podemnayaelven og Bolshaya-elven renner nordvest mellom Vavilov- og Albanovbreene, og elven Bedovaya renner nordover mellom Albanov og Rusanov. Den store Matusevich-fjorden og den mindre Marat-fjorden ligger pa denne øya. Kapp October ligger i den nordlige delen av øya som vender mot Røde-hær-sundet.
Bolsjevikøya (russisk: о?стров Большеви?к) er den sørligste og nest største øya i gruppen, den ligger pa andre siden av Shokalsky-stredet fra Oktoberrevolusjonsøya. Størrelsen pa denne øya er estimert til 11.312 km2.
Bolsjevikøya er fjellaktig og nar en høyde pa 935 m. Den huser en arktisk forskningsstasjonen kalt Prima nær Kapp Baranov.
[19]
Deler av kysten av øya er preget av fjorder og dype bukter, med Mikoyan-bukten i nord og Solnechny-bukten i sør, og fjorder Akhmatov-fjorden, Thaelmann-fjorden, Spartak-fjorden og Partizan-fjorden.
Bolsjevikøya er forholdsvis mindre isete enn de andre øyene pa Severnaja Semlja. Bare om lag 30% av øya er dekket av isbreer, mens kystslettene har en sparsom vegetasjon av mose og lav. Leningradbreen, Semyonov-Tyan-Shansky-breen, Kropotkin-breen, Mushketovbreen og Aerosyomki-breen ligger i det indre av øya og nar ikke havet.
Komsomoletsøya (russisk: остров Комсомолец) er den nordligste øya pa øygruppen, og den tredje største øya i gruppen. Den er den 82. største øya pa jorden. Det nordligste punktet pa øya kalles Kapp Arktis. Dette er utgangspunktet for mange arktiske ekspedisjoner.
Størrelsen pa denne øya er estimert til 9 006 km2. Høyeste punkt er pa 780 m. Rundt 65% av øya er dekket av isbreer. Komsomoletsøya er hjemmet til den største isbreen i Russland, Vitenskapsakademiisbreen, som dekker det meste av øya mellom Krenkelbukten i øst og Zhuravlevbukten i vest.
Der det ikke er is bestar jordsmonnet for det meste av løs leire og sand, en tundraørken spredt med mose og lav.
[20]
Øya ble først utforsket og navngitt av ekspedisjonen til Georgy Ushakov og Nikolaj Urvantsev i 1931?33. I samsvar med planen om a navngi øyene etter hendelser og bevegelser i den russiske revolusjonen, ble denne øya karet til ære for medlemmene av Komsomol, "den kommunistiske ungdomsunionen".
Pionerøya, (Ostrov Pioner pa russisk). Det er den vestligste av de store øyene i Severnaja Semlja-gruppen, og er skilt fra Komsomoletsøya av Yuny-stredet. Pioneer-øya maler 1527 km2 i areal.
Denne øya huser Pioner-breen. Fossiler fra Øvre Silur er funnet pa øya.
[21]
Schmidtøya, som maler 467 km2, ligger i den nordvestlige enden av øygruppen. Denne øya er ganske løsrevet fra resten av Severnaja Semlja-gruppen. Det er ogsa den nordligste øya og ligger helt i regionen med permanent havis.
Denne øya er nesten helt dekket av Schmidt-breen. Pa grunn av sin utsatte posisjon er klimaet i Schmidt Island-omradet mye kaldere enn i resten av øygruppen.
[17]
Schmidt Island ble oppkalt etter den sovjetiske forskeren
Otto Schmidt
.
I nærheten av hovedskjærgarden til Severnaja Semlja er det en rekke mindre øyer og øygrupper. Det er ogsa mange sma kystøyer og holmer forskjellige steder, som Krupskoy vest for Pioneer og Naydenysh (russisk: Найдёныш) nær Cape Anuchin i oktoberrevolusjonsøya.Blant de andre mindre øyene finner vi blant annet Sedov-øyene, Krasnoflotskiye-øyene, Maly Taymyr, Starokadomsky og Lishniyøya.
Severnaja Semlja har et konstant kaldt og tørt
klima
med en arlig normaltemperatur pa ?16 °C og en normal arsnedbør pa rundt 420 mm. Været er som regel overskyet. De manedlige normaltemperaturene varierer fra ?29 °C i februar til ?0,5 °C i juli. Øygruppen har store temperaturvariasjoner om vinteren nar lavtrykk fra
Nord-Atlanteren
kommer inn i Arktis med nedbør og høyere temperaturer. Disse lavtrykkene er vanligst i september og oktober, og rundt 30 % av nedbøren gjennom aret kommer i løpet av disse to manedene. Temperaturen ligger som regel rundt 0 °C pa sommeren, og det ikke uvanlig med snøfall sommerstid. Om sommeren kan korte perioder med plussgrader oppsta nar varme luftmassar siver nordover fra Sibir
[17]
.
Klimadata for Golomyanniy Meteorological Station
|
Maned
|
Jan
|
Feb
|
Mar
|
Apr
|
Mai
|
Jun
|
Jul
|
Aug
|
Sep
|
Okt
|
Nov
|
Des
|
Ar
|
Varmerekord °C
|
0.1
|
-1.1
|
0.4
|
1.0
|
3.2
|
8.3
|
13.3
|
10.0
|
5.8
|
5.8
|
0.8
|
0.2
|
13,3
|
Normal maks. temp. °C
|
-23.5
|
-24.2
|
-23.3
|
-16.6
|
-7.2
|
-0.1
|
1.9
|
1.4
|
-1.7
|
-8.8
|
-17.3
|
-21.9
|
?11,77
|
Døgnmiddeltemp. °C
|
-27.0
|
-27.7
|
-26.8
|
-19.9
|
-9.6
|
-1.5
|
0.7
|
0.2
|
-3.3
|
-11.4
|
-20.6
|
-25.3
|
?14,35
|
Normal min. temp. °C
|
-30.5
|
-31.1
|
-30.3
|
-23.1
|
-11.9
|
-2.8
|
-0.4
|
-1.0
|
-4.9
|
-14.0
|
-23.8
|
-28.6
|
?16,87
|
Kulderekord °C
|
-48.4
|
-47.2
|
-50.7
|
-41.8
|
-29.6
|
-14.7
|
-5
|
-12
|
-21.1
|
-35.7
|
-42.8
|
-48
|
?50,7
|
Nedbør (mm)
|
11.1
|
8.1
|
8.7
|
8.3
|
7.7
|
14.0
|
23.2
|
24.4
|
22.1
|
14.5
|
10.0
|
10.0
|
|
Normal antall nedbørsdager
|
15
|
14
|
15
|
13
|
20
|
19
|
17
|
19
|
21
|
20
|
14
|
15
|
202
|
Normal antall regndager
|
0
|
0
|
0
|
0
|
1
|
0
|
0
|
10
|
9
|
4
|
0
|
0
|
22
|
Normal antall snødager
|
15
|
14
|
15
|
13
|
19
|
17
|
9
|
12
|
17
|
20
|
14
|
15
|
180
|
Diagram
|
?
Kilde: Meteo climat stats (Averages and Extremes, Excluding July record high)
[22]
Roshydromet (July record high)
[23]
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Severnaja Semlja er en polar ørken med lite vegetasjon og
permafrost
50 cm under bakken. Enkelte blomsterplanter finnes pa øygruppen blant annet
Cerastium
og
Saxifraga
. Andre typer planter er moser som
Detrichum
,
Dicranum
,
Pogonatum
,
Sanionia
,
Bryum
,
Orthothecium
og
Tortura
, samt lav som
Cetraria
,
Thamnolia
,
Cornicularia
,
Lecidea
,
Ochrolechia
og
Parmelia
.
Det er observert 32 forskjellige fuglearter pa Severnaja Semlja, og 17 av de hekker der
[24]
. De vanligste fugleartene er alkekonge (
Alle alle
), krykkje (
Rissa tridactyla
), teist (
Cepphus grylle
), ismake (
Pagophila eburnea
) og polarmake (
Larus hyperboreus
), samt tundrafugler som snøspurv (
Plectrophenax nivalis
), fjæreplytt (
Calidris maritima
) og ringgas (
Branta bernicla
).
Det vanligste pattedyret pa Severnaja Semlja er artisk lemen (
Dicrostonyx torquatus
), som finnes pa alle de store øyene, og som enkelte steder har en tetthet pa 500 dyr per km².
Fjellrev
(
Alopex lagopus
) har hi pa øyene og jakter pa lemen. Andre pattedyr gar av og til over isen og kommer innom øyene, men har ikke en fast populasjon der. Artene det er snakk om er
ulv
(
Canis lupus
),
isbjørn
(
Ursus maritimus
),
røyskatt
(
Mustela erminea
),
polarhare
(
Lepus timidus
) og
rein
(
Rangifer tarandus
).
- ^
a
b
Barr, William (1975). ≪Severnaya Zemlya: The Last Major Discovery≫.
Geographical Journal
(141): 59?71.
- ^
о. Большевик, м. Баранова, п/ст Примах.
≪Фотогалерея: 2004 - "Полярное Кольцо" Местонахождение: 17 мая, Северная Земля,≫
. ec-arctic.ru.
- ^
De Korte, J.; Volkov, A.E.; Gavrilo, M.V. ≪Bird Observations in Severnaya Zemlya, Siberia≫.
Arctic
(48): 222?234.
- ^
Hovgaard, Andreas Peter (1882).
The Danish-Arctic Expedition
. København: Gyldendalske Boghande. s. 25.
- ^
Hacquebord, Louwrens (2010).
The Netherlands ? Beset in the Ice of the Kara Sea
. Berlin: Springer.
- ^
a
b
≪Nicholas II Land≫.
Bulletin of the American Geographical Society
(46): 117?120. 1914.
- ^
≪Архипелаг под псевдонимом≫
.
- ^
a
b
≪Депутаты Законодательного собрания Красноярского края против переименования островов архипелага ≪Северная Земля≫≫
.
- ^
Nobile, Umberto.
With the Italia to the North Pole
. s. 120.
- ^
≪Ушаков Г.А., По нехоженной земле≫
.
- ^
≪Архипелаг Северная Земля≫
. Arkivert fra
originalen
24. november 2016.
- ^
≪Book: Два года на северной земле≫
.
- ^
Bonhomme, Brian.
Russian Exploration, from Siberia to Space: A History
. s. 157.
- ^
a
b
≪К ИСТОРИИ КАРТОГРАФИРОВАНИЯ ЦЕНТРАЛЬНОЙ ЧАСТИ СОВЕТСКОЙ АРКТИКИ≫
. Archived from the original on 31. juli 2002.
- ^
≪Shokalsky Strait≫
.
- ^
≪Октябрьской Революции остров≫
. Great Soviet Encyclopedia.
- ^
a
b
c
Bassford, Robin; Siegert, Martin; Dowdeswell, Julian; Oerlemans, Johannes; Glazovsky, Andrey; Macheret, Yuri (2015). ≪Quantifying the Mass Balance of Ice Caps on Severnaya Zemlya, Russian High Arctic. I: Climate and Mass Balance of the Vavilov Ice Cap≫.
Arctic, Antarctic, and Alpine Research
(38): 1?12.
- ^
Mannik, Peep m.fl. ≪
"
Silurian and Devonian strata Severnaya Zemlya and Sedov archipelagos (Russia)≫.
Geodiversitas
(24): 99?122.
- ^
A. Makshtas, V. Kustov, V. Sokolov.
≪New Russian polar station at Severnaya Zemlya≫
(PDF)
. Arctic and Antarctic research institute, Russia.
- ^
≪Severnaya Zemlya≫
. Archived from the original on 23. desember 2010.
- ^
Karataj?t?-Talimaa, Valentina; Marss, Tiiu (2002). ≪Upper Silurian thelodonts from Severnaya Zemlya Archipelago (Russia)≫.
Geodiversitas
(24): 405?443.
- ^
≪Moyennes 1981-2010 Russie (Asie)≫
(fransk)
. Besøkt 1. november 2019
.
- ^
≪Climate of Golomyanniy≫
(russisk)
. Weather and Climate (Погода и климат)
. Besøkt 1. november 2019
.
- ^
J. DE KORTE , A.E. VOLKOV and M.V. GAVRILO (1995).
≪Bird Observations in Severnaya Zemlya, Siberia≫
(PDF)
.
Arctic
(48): 222?234. Arkivert fra
originalen
(PDF)
3. oktober 2008
. Besøkt 12. februar 2021
.