- Se ogsa:
Forening
Selskap
er i Norge i
juridisk
forstand en kommersiell
organisasjon
som i
Selskapsloven
defineres som ≪
økonomisk
virksomhet
som utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko
≫
[1]
Ansvarsforholdet for eierne avgjøres ut fra hvilken
selskapsform
som er valgt. I
personlige selskaper
og
ansvarlig selskap
svarer eieren eller eierne for selskapets gjeld med alt man eier, dvs hele sin personlige
formue
. I et
aksjeselskap
svarer eieren(e) kun for den innskutte
aksjekapitalen
. Aksjeselskaper er regulert i
aksjeloven
.
Eiere
av selskaper kan være
fysiske
eller
juridiske personer
.
For at noe skal anses som et selskap er det normalt ogsa et krav at det driver en eller annen form for
virksomhet
. Vanligvis vil denne være av
økonomisk
art, men dette er ikke et absolutt vilkar. Man skiller normalt mellom selskaper og selveiende
institusjoner
(
stiftelser
). Definisjonen pa et selskap vil ellers variere ut fra hva slags selskap det er snakk om.
Selskapet selv er en
juridisk person
, noe som innebærer at det kan ha selvstendige rettigheter og forpliktelser uavhengig av sine eiere. Selskapet kan blant annet være part i
kontrakter
, og det kan reise og motta søksmal ved
domstolene
.
Ansettelseskontrakter danner basis for a knytte en organisasjon til selskapet. Det finnes ogsa andre juridiske enheter som det kan knyttes ansettelseskontrakter til, som foreninger, stiftelser og offentlige organer. I juridisk terminologi benyttes samlebetegnelsen
organisasjon
pa alle slike juridiske konstruksjoner som det kan knyttes ansettelsesavtaler til, som vi til eksempel finner det igjen i betegnelsen organisasjonsnummer pa identifikatoren som tildeles fra Brønnøysundregisteret ved registrering av et nytt selskap.
I
organisasjonsteori
er derimot
organisasjon
betegnelsen pa en sosial struktur for a utøve aktiviteter. Det er ikke et krav i
selskapsretten
til at et selskap ma ha en tilknyttet organisasjon i organisasjonsteoretisk forstand, utover minimumskrav til en ansvarlig person eller et ansvarlig organ, som selskapsmøtet i et ansvarlig selskap (ANS) eller styret i et aksjeselskap (AS). I en del tilfeller plasseres formuesobjekter, som til eksempel eiendom, i egne selskaper uten egne ansatte, hvor ønskede aktiviteter utøves av en eller flere organisasjoner tilknyttet andre selskaper. Tilsvarende konstruksjoner finner vi ogsa blant annet for prosjektbasert verdiskaping, som til eksempel filmproduksjon hvor vi finner egne selskaper etablert for en enkelt produksjon, hvor alt arbeid med produksjonen kjøpes inn fra andre selskaper og utføres av deres organisasjoner.
Hvorfor det finnes organisasjoner med et økonomisk formal drøftes og begrunnes av økonomifagets transaksjonskostnadsteori, som tilsier at enkle og oversiktlige transaksjoner utføres mest effektivt i markedet, mens økende kompleksitet og mindre transparens vil lede til organisering for egen produksjon. Fra et juridisk stasted begrunnes selskapskonstruksjonen med bade enkeltindividers og fellesskapets (samfunnets) interesser i at økonomisk samarbeid etableres innenfor gjennomtenkte juridiske rammer for forholdet mellom deltakerne, mellom disse og deres medkontrahenter og mellom deltakerne og andre som matte ha en interesse i de aktivitetene det samarbeides om.