Screening
(ogsa kalt
sikting
eller
masseundersøkelse
) er et begrep som brukes om forskjellige typer
undersøkelser
i som oftest kriminaltekniske og
medisinske
sammenhenger som gjøres pa et stort antall individer for a finne et spesielt
fenomen
eller en
sykdom
. Malet med screening vil i mange tilfeller være a kartlegge en større populasjon, for a kunne avdekke tilfeller av, sa godt som alltid, uønskete tilstander, fenomener eller sykdommer hos individer i befolkningen. Undersøkelsen gjøres pa en større befolkningsgruppe der sannsynligheten er liten for at den enkelte har fenomenet eller sykdommen. Screening kan ogsa benyttes om a ≪screene≫ eller sikte personer eller dokumentasjon, som eksempelvis ved
bakgrunnssjekk
av jobbsøkere.
Fartsmalingene som
politiet
gjør av alle kjøretøyer et sted langs en vei, enten ved en kortvarig kontroll eller ved fast montert
fotoboks
, er en screening for a fa straffet fartsovertredere. Fartsmalingene har en annen effekt enn andre screeningundersøkelser, ved at sjaførene ellers trues til a overholde fartsgrensene. Sikkerhetskontrollen pa
flyplassene
, som bestar av undersøkelser etter
vapen
og potensielt farlige gjenstander, er en screeningundersøkelse av et stort antall passasjerer i forhold til hver potensiell
terrorist
som blir stoppet.
Innen medisin er det etablert flere screeningundersøkelser som gjøres pa store deler av befolkningen.
Et eksempel pa en medisinsk screeningundersøkelse er prøver for a avdekke livmorhalskreft som bestar av a ta en celleprøve fra
livmorhalsen
, ogsa kalt
cervixcytologi
. Arkivene fra laboratoriene som analyserer slike prøver kobles med
folkeregisteret
, slik at kvinner mellom 25 og 69 ars alder, som ikke har tatt slik prøve de siste 3 arene, far brev om a bestille time hos fastlegen for prøvetaking. Brevene sendes fra Sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft. Under gynekologisk undersøkelse brukes en spesiell børste i apningen av livmorhalsen og celler strykes ut pa en glassplate som behandles med en spesiell spray før den sendes til laboratoriet.
Patologen
, som er spesialist pa a granske celler fra sykt vev, ser da om det er underlivskreft eller forstadier til underlivskreft. Det er enkelt a fjerne vevet med de syke cellene nar underlivskreft oppdages tidlig, og det varer sannsynligvis mange ar fra tidlige forstadier kan oppdages til kreften blir farlig.
Tidligere ble det foretatt
skjermbildeundersøkelser
som var en undersøkelse med
røntgen
som ble gjort over hele landet med spesialbusser og bater fra ca. 1943 til 1997 for a oppdage
tuberkulose
tidlig.
Pa
helsestasjonene
for smabarn gjør
helsesøster
og helsestasjonslege et stort antall screeningundersøkelser pa alle barn som tar imot tilbudet, for a finne en lang liste med sykdommer. Blant disse er synshemninger,
skjeling
, netthinnekreft,
vannhode
, hørselshemning,
ganespalte
, lymfekjertelkreftformer,
hjertefeil
, lungesykdommer, leversykdommer, nyrekreft, brokktilstander, testikler som ikke er pa plass, hoftesykdommer, feilstillinger i armer og ben, bevegelsesproblemer, plattfot og klumpfot, taleutviklingshemning,
diabetes
og en del andre sykdommer og utviklingshemninger.
Tarmkreftscreening
er masseundersøkelse for a forhindre kreft i tykktarm og endetarm.
Det er per dags dato ingen screeningprogram mot tarmkreft i Norge. En 4-arig pilotstudie som sammenligner de to screeningmetoder, iFOBT (Fekal Okkult Blod Test) og
sigmoidoskopi
ble pabegynt mars 2012 i
Østfold
og
Akershus
. Denne studien er finansiert av
Helse- og omsorgsdepartementet
.
Ved innføring av en screeningundersøkelse ma det vurderes om kostnadene ved alle undersøkelsene av mange friske personer star i forhold til nytten som funn av sykdom vil ha for de enkelte pasientene, eller nytten for samfunnet av a finne en terrorist eller annen kriminell.
Dersom behandlingen som pasientene far gir plager for dem uten a forlenge livet, eller ikke gi bedret livskvalitet, kan disse pasientene ha det bedre om sykdommen ikke oppdages ved screening. Dersom en sykdom med screening kan oppdages sa tidlig at den lett kan behandles, vil undersøkelsen kunne ha stor verdi særlig om sykdommen er dødelig nar den vil oppdages av plager som pasienten far pa et senere stadium.
WHO´s prinsipielle retningslinjer for screening ble publisert allerede i 1968 (de sakalte Wilson- og Jungner-kriteriene):
1) Tilstanden det screenes for bør være et viktig helseproblem
2) Det bør finnes behandling for tilstanden
3) Fasiliteter for a stille diagnosen og behandle tilstanden bør være tilgjengelig
4) Det bør være et latent stadium av tilstanden
5) Det bør finnes en test eller undersøkelse for tilstanden
6) Testen eller undersøkelsen bør være akseptabel for befolkningen
7) Det naturlige forløpet av tilstanden bør være tilstrekkelig forstatt
8) Det bør være enighet om hvem som skal behandles
9) Den totale kostnaden ved a identifisere et tilfelle bør balanseres økonomisk mot de totale helseutgiftene
10) Screeningen bør være en pagaende prosess, ikke en engangsforetagelse