Screening (ogsa kalt sikting eller masseundersøkelse ) er et begrep som brukes om forskjellige typer undersøkelser i som oftest kriminaltekniske og medisinske sammenhenger som gjøres pa et stort antall individer for a finne et spesielt fenomen eller en sykdom . Malet med screening vil i mange tilfeller være a kartlegge en større populasjon, for a kunne avdekke tilfeller av, sa godt som alltid, uønskete tilstander, fenomener eller sykdommer hos individer i befolkningen. Undersøkelsen gjøres pa en større befolkningsgruppe der sannsynligheten er liten for at den enkelte har fenomenet eller sykdommen. Screening kan ogsa benyttes om a ≪screene≫ eller sikte personer eller dokumentasjon, som eksempelvis ved bakgrunnssjekk av jobbsøkere.

Kriminalteknisk bruk [ rediger | rediger kilde ]

Fartsmalingene som politiet gjør av alle kjøretøyer et sted langs en vei, enten ved en kortvarig kontroll eller ved fast montert fotoboks , er en screening for a fa straffet fartsovertredere. Fartsmalingene har en annen effekt enn andre screeningundersøkelser, ved at sjaførene ellers trues til a overholde fartsgrensene. Sikkerhetskontrollen pa flyplassene , som bestar av undersøkelser etter vapen og potensielt farlige gjenstander, er en screeningundersøkelse av et stort antall passasjerer i forhold til hver potensiell terrorist som blir stoppet.

Medisinsk bruk [ rediger | rediger kilde ]

Innen medisin er det etablert flere screeningundersøkelser som gjøres pa store deler av befolkningen.

Et eksempel pa en medisinsk screeningundersøkelse er prøver for a avdekke livmorhalskreft som bestar av a ta en celleprøve fra livmorhalsen , ogsa kalt cervixcytologi . Arkivene fra laboratoriene som analyserer slike prøver kobles med folkeregisteret , slik at kvinner mellom 25 og 69 ars alder, som ikke har tatt slik prøve de siste 3 arene, far brev om a bestille time hos fastlegen for prøvetaking. Brevene sendes fra Sentralenheten for masseundersøkelse for livmorhalskreft. Under gynekologisk undersøkelse brukes en spesiell børste i apningen av livmorhalsen og celler strykes ut pa en glassplate som behandles med en spesiell spray før den sendes til laboratoriet. Patologen , som er spesialist pa a granske celler fra sykt vev, ser da om det er underlivskreft eller forstadier til underlivskreft. Det er enkelt a fjerne vevet med de syke cellene nar underlivskreft oppdages tidlig, og det varer sannsynligvis mange ar fra tidlige forstadier kan oppdages til kreften blir farlig.

Tidligere ble det foretatt skjermbildeundersøkelser som var en undersøkelse med røntgen som ble gjort over hele landet med spesialbusser og bater fra ca. 1943 til 1997 for a oppdage tuberkulose tidlig.

Pa helsestasjonene for smabarn gjør helsesøster og helsestasjonslege et stort antall screeningundersøkelser pa alle barn som tar imot tilbudet, for a finne en lang liste med sykdommer. Blant disse er synshemninger, skjeling , netthinnekreft, vannhode , hørselshemning, ganespalte , lymfekjertelkreftformer, hjertefeil , lungesykdommer, leversykdommer, nyrekreft, brokktilstander, testikler som ikke er pa plass, hoftesykdommer, feilstillinger i armer og ben, bevegelsesproblemer, plattfot og klumpfot, taleutviklingshemning, diabetes og en del andre sykdommer og utviklingshemninger.

Tarmkreftscreening [ rediger | rediger kilde ]

Tarmkreftscreening er masseundersøkelse for a forhindre kreft i tykktarm og endetarm. Det er per dags dato ingen screeningprogram mot tarmkreft i Norge. En 4-arig pilotstudie som sammenligner de to screeningmetoder, iFOBT (Fekal Okkult Blod Test) og sigmoidoskopi ble pabegynt mars 2012 i Østfold og Akershus . Denne studien er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet .

Kost/nyttefaktorer [ rediger | rediger kilde ]

Ved innføring av en screeningundersøkelse ma det vurderes om kostnadene ved alle undersøkelsene av mange friske personer star i forhold til nytten som funn av sykdom vil ha for de enkelte pasientene, eller nytten for samfunnet av a finne en terrorist eller annen kriminell.

Dersom behandlingen som pasientene far gir plager for dem uten a forlenge livet, eller ikke gi bedret livskvalitet, kan disse pasientene ha det bedre om sykdommen ikke oppdages ved screening. Dersom en sykdom med screening kan oppdages sa tidlig at den lett kan behandles, vil undersøkelsen kunne ha stor verdi særlig om sykdommen er dødelig nar den vil oppdages av plager som pasienten far pa et senere stadium.

WHO [ rediger | rediger kilde ]

WHO´s prinsipielle retningslinjer for screening ble publisert allerede i 1968 (de sakalte Wilson- og Jungner-kriteriene):

1)      Tilstanden det screenes for bør være et viktig helseproblem

2)      Det bør finnes behandling for tilstanden

3)      Fasiliteter for a stille diagnosen og behandle tilstanden bør være tilgjengelig

4)      Det bør være et latent stadium av tilstanden

5)      Det bør finnes en test eller undersøkelse for tilstanden

6)      Testen eller undersøkelsen bør være akseptabel for befolkningen

7)      Det naturlige forløpet av tilstanden bør være tilstrekkelig forstatt

8)      Det bør være enighet om hvem som skal behandles

9)      Den totale kostnaden ved a identifisere et tilfelle bør balanseres økonomisk mot de totale helseutgiftene

10) Screeningen bør være en pagaende prosess, ikke en engangsforetagelse

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Screeningundersøkelser ? et tveegget sverd ^{[ død lenke ]} (medisinsk)