San
-folket, eller
buskmenn
, lever i
Kalahari
og omradene rund ørkenen, de er en del av
khoisan
-gruppen og er i slekt med
khoikhoi
-folkene (≪hottentotter≫). Sammen med disse og
xhosa
regnes de til
kapoidene
. San-folket er sma av vekst og gjennomsnittshøyden for voksne er 1,5 meter.
[1]
Arkeologiske funn tyder pa at de har bodd i det
sørlige Afrika
(og antagelig andre steder i Afrika) i minst 26 000 ar, antagelig og det gjør dem til et
urfolk
. San-folkets liv er nært knyttet til naturen.
Tradisjonelt er sankulturen
jegere og samlere
, og menneskene lever i midlertidige treskjul i et krevende miljø. De bruker et tegnsprak mens de jakter.
Jeger og samlerne San er blant de eldste kulturene pa jorden, og antas a stamme fra de første innbyggerne i det som na er
Botswana
og
Sør-Afrika
. San hadde tradisjonelt en delvis
nomadisk
livsstil og beveget seg sesongmessig innenfor visse definerte omrader basert pa tilgjengeligheten av ressurser som vann,
vilt
,
nøtter
,
insekter
, vill
frukt
og spiselige planter. Folk med tilknytning til San-folket har hatt en utbredelse fra
Rødehavet
til
Kapp det gode hap
.
[2]
[3]
Man kan se
bergkunst
fra den tidlige historien til San i
Tsodilo
-regionen i Nord-Botswana,
Drakensberg
-fjellene i Sør-Afrika,
Erongo
-regionen og
Damaraland
i Namibia. Et av de mest kjente er den rød
eland
-oksen i Botswana. Disse maleriene gjengir San-folkets livsstil, som er dypt sammenvevd med naturen. San-folkets eldste kjente bergmalerier er radiokarbondatert til a være 26 000 ar gamle.
[4]
[5]
Rundt ar 1000 førte innvandring av
bantuene
til at san-folk ble fortrengt, integrert i deres samfunn eller drept.
Pa 1600-tallet etablerte
nederlenderne
en
koloni
ved
Kapp det gode hap
som en forsyningsstasjon for
Det nederlandske ostindiske kompani
, dette førte til mange konfrontasjoner og tusenvis av San ble drept eller tvunget til a jobbe for kolonistene. Senere pa 1700-tallet ville Britene prøvde a "sivilisere" San og fa dem til a tilpasse seg en mer landbrukslivsstil, men lyktes ikke. Pa 1870-tallet var San-folket nesten helt utryddet i Sør-Afrika, regjeringene pleide a utstede lisenser pa jakt pa San, den siste ble angivelig utstedt i
Namibia
i 1936.
[6]
[7]
Funn viser at noen San-samfunn alltid har levd i ørkenomradene i
Kalahari
, imidlertid ble nesten alle andre San-samfunn i det sørlige Afrika tvunget inn i denne regionen. San har i tidligere tid blitt nektet rettigheter til land av andre folkeslag og regjeringer, noe som har ført til at de ble tvunget vekk og fikk sitt territorium drastisk redusert.
Ulike
Y
-kromosomstudier viser at San bærer noen av de tidligste forgreningene i menneskelige Y-kromosomhaplogruppene. Dette
DNA
arves kun fra ens far. I en studie publisert i mars 2011 fant Brenna Henn og kollegene at gruppene Khomani San, Sandawe- og Hadza-folkene i
Tanzania
, var de mest genetisk mangfoldige av alle mennesker som var med i studien. Denne høye graden av genetisk mangfold antyder opprinnelsen til det moderne mennesket.
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
San-folket er en
urbefolkning
, jeger-samlerkultur i det sørlige Afrika, og en av de eldste overlevende kulturene i regionen. Deres forfedres territorier spenner over
Botswana
,
Namibia
,
Angola
,
Zambia
,
Zimbabwe
,
Lesotho
og
Sør-Afrika
. Na bor de mellom
Okavango
-elven i Botswana og
Etosha
nasjonalpark i det nordvestlige Namibia, og strekker seg opp i det sørlige Angola, inn i Zambia og Zimbabwe og det sørlige og sentrale Kalahari mot
Molopo
-elven.
[4]
I den gamle san-kulturen bodde grupper pa rundt 25 til 60 presjoner som ofte var i slekt, hver gruppe var selvstyrte. Tradisjonelt var San et
egalitært
samfunn. San-økonomi var en
gaveøkonomi
, basert pa a gi hverandre gaver regelmessig i stedet for a handle eller kjøpe varer og tjenester. Høvding-tittelen ble
arvet
, men deres autoritet var begrenset. San-folkene tok beslutninger seg imellom ved
konsensus
, kvinner ble behandlet som relative likeverdige i beslutningsprosessen. Kvinner kan være ledere for sine egne familiegrupper. De kan ogsa ta viktige familie- og gruppebeslutninger og kreve eierskap til vannhull og omrader. Kvinner er hovedsakelig involvert i innsamling av mat, men noen ganger deltar de ogsa i jakt. De fleste San er
monogame
, men hvis en jeger er i stand til a skaffe nok mat, har han rad til a ha en annen kone ogsa.
Barn har ingen sosiale plikter, leke og fritid er veldig viktig for San i alle aldre. Store mengder tid brukes pa samtaler, spøk, musikk og relgiøse danser. Det benyttes relativt fa navn (omtrent 35 navn per kjønn), og hvert barn er oppkalt etter en besteforeldre eller en annen slektning, men aldri foreldrene.
Hyttene varierer i robusthet fra nattlig regnskjul, nar folket beveger seg konstant pa jakt eller sanking. Til mer landsby lignende sirkler av mer permanente hytter ved et vannhull i den tørre arstiden.
San-folket praktiserer en form for
ekstatisk
dans i
seremonier
hvor man gjennom rytmisk dans og
hyperventilering
faller i en form for
transe
. Danserne kan ha pa seg rangler festet til beina under dansen. Dansen brukes til a helbrede sykdom hos individer og helbrede negative aspekter ved samfunnet som helhet. Under denne seremonien sitter kvinnene rundt balet og klapper og synger rytmisk mens
healerne
danser. De synger medisinske sanger som de lærer fra ung alder og ritualet fortsetter hele natten. Disse seremoniene til San-
sjamaner
antas a være forbunnet med av San sin bergkunst.
[13]
De snakket
Khoisansprak
med sprakfamilier som Khoe, Tuu og Kx'a, som er sprak med
klikk-konsonanter
. San-folkene omtaler seg selv som flere individuelle nasjoner.
[4]
Tidligere var San-folket omtalt som buskmenn, na anses "bushmen" som nedsettende av mange sørafrikanere. I 2008 benyttet avisen Die Burger i Sør-Afrika ordet "boesman" (den moderne afrikanske utgaven av "bushman"), dette ble brakt inn for domstolen som slo fast at bruken av begrepet ikke kan anses som nedsettende.
[4]
Fra 1950-tallet til 1990-tallet gikk San-samfunnene over til jordbruk pa grunn av myndighetspalagte moderniseringsprogrammer.
San-folket har stor kunnskap om dyrelivet og naturen i omradet de lever i. De er dyktige
jegere og samlere
. De bruker
pil og bue
, pilene er pasmurt gift, og de bruker tegnsprak under jakten for ikke a lage støy. Takket være deres kjennskap til naturen har de evnen til a overleve i et fiendtlig miljø som
Kalahariørkenen
, deres jakt- og
sporingsferdigheter
er fenomenale. De kjenner alle dyrs vaner, de gjenkjenner fotsporene og ut fra dem kan de bestemme alder, kjønn, helsetilstander, retning og hvor lang tid det er siden dyret har passert.
[14]
Pilene de bruker er laget av rette tynne tregrener, før var pilene laget uten fjær. Pilspissen er laget av
ben
eller
jern
og pilspissen er festet til pila med
gress
, spissen er pasmurt
gift
som San-folket har kokt ned av
billelarver
,
tusenbein
eller
slanger
. I tillegg til a jakte med pil og bue, som er det mest brukte jaktredskapet, bruker de
spyd
og bygger en stor mengde geniale
feller
.
[15]
Før de legger ut pa en stor jakt-utflukter, maler mennene kroppen sin ved a bruke rød, hvit og gul jord som en respekt for naturen, ogsa
scarification
bestaende av vertikale kutt i ansiktet benyttes av noen for a bringe lykke under jakt. Noen stammer spiser ikke kjøtt av raske dyr før jakten fordi de tror at da vil dyrene de jakter stikke av.
[14]
San kan ferdes helt lydløst under jakten og tar hele tiden hensyn til vindretning, vegetasjon og dyrenes vaner. Giften pa pilene dreper ikke dyret umiddelbart, sa for større dyr ma de ofte forfølges i lengre tid. Pilene blir sittende fast i kjøttet. For mindre
antiloper
, som er det San-jegerne jakter mest, gar det vanligvis timer før giften virker, for en
sjiraff
opptil 3 dager. San-folket kan løpe i timevis.
[14]
De jakter ogsa ved a vente talmodig pa smadyr og
vortesvin
ved inngangen til hulene deres, de setter opp feller der hvor dyrene ferdes eller i nærheten av vannhull der dyrene kommer for a drikke og de bygger bur for a fange
perlehøns
og andre
fugler
. De spiser ogsa
øgler
,
slanger
,
skilpadder
,
frosker
og noen ganger
fisk
.
[14]
Etter en vellykket jakt og et godt maltid sitter de om natten rundt balet, de danser og skyter forgiftede piler som simulerer jaktscener etter musikkens ustanselige rytme.
Det er mennene som jakter, men kvinnene kan ogsa følger dem pa sporingsturer. Kvinnene samler vill
frukt
,
bær
,
nøtter
,
knoller
,
løker
og andre vekster og plantemateriale som stammen trenger. De samler ogsa fugleegg og skallet til strutseegg brukes som vannbeholdere. Ogsa
insekter
er en del av kostholdet, faktisk 10 % for enkelte stammer, avhengig av hvor de bor kan de spise mellom 18 til 104
arter
.
Biller
,
larver
,
termitter
,
gresshopper
,
møll
og
sommerfugler
star pa menyen.
[14]
Kvinnenes tradisjonelle samleutstyr er enkelt, gravestokk og skinnslynge, teppe eller en kappe kalt kaross for a bære matvarer, ved og annet. De bærer ogsa med seg de sma barna nar de er pa turer for a samle.
I tillegg til jakt og sanking er selvfølgelig ogsa vann viktig. Under lange tørkeperioder bruker de sandbrønner, de finner et sted hvor sanden er fuktig og graver et hull i den fuktige sanden. Litt vann vil da sige inn i hullet og de kan drikke det med et
stra
som
sugerør
. Er det mye salt i sanden fjerner de det øvre hvite saltlaget. Et tomt strutseegg brukes som beholder for vannet. Slike brønner var avgjørende for San-folkets overlevelse, særlig i Kalahari-ørkenen.
-
En gruppe San-folk
-
En San kvinne og to menn
-
San-folk lager ild
-
San som jakter
-
San hytte
-
San bergkunst fra Murewa Zimbabwe
-
San bergkunst fra Zimbabwe
-
San bergkunst fra Twyfelfontein Namibia
-
San bergkunst fra Twyfelfontein Namibia
-
San bergkunst fra Cederberg Sør-Afrika
- ^
≪The San People or Bushmen of South Africa, also known as the Khoisan≫
.
www.south-africa-tours-and-travel.com
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
≪San | Indigenous Hunter-Gatherers of Southern Africa | Britannica≫
.
www.britannica.com
(engelsk)
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
≪Hunting for the San≫
.
Exploring Africa
(engelsk)
. 7. september 2017
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
a
b
c
d
≪The San | South African History Online≫
.
www.sahistory.org.za
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
Lewis-Williams, David; Witelson, David M.; Pearce, David; Challis, Sam (31. mars 2021).
≪An ancient San rock art mural in South Africa reveals new meaning≫
.
The Conversation
(engelsk)
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
≪History of slavery and early colonisation in South Africa | South African History Online≫
.
www.sahistory.org.za
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
≪Bushmen @ nationalgeographic.com≫
.
web.archive.org
. 14. mars 2016. Archived from the original on 14. mars 2016
. Besøkt 19. november 2023
.
- ^
Ravindran, Sandeep (26. februar 2008).
≪Researchers find that modern humans originated in southern Africa≫
.
News Center
(samoansk)
. Besøkt 21. november 2023
.
- ^
≪African Y Chromosome and mtDNA Divergence Provides Insight into the History of Click Languages≫
.
- ^
Naidoo, Thijessen; Schlebusch, Carina M.; Makkan, Heeran; Patel, Pareen; Mahabeer, Rajeshree; Erasmus, Johannes C.; Soodyall, Himla (2010).
≪Development of a single base extension method to resolve Y chromosome haplogroups in sub-Saharan African populations≫
.
Investigative Genetics
(engelsk)
. 1: 6.
PMID
21092339
.
doi
:
10.1186/2041-2223-1-6
. Besøkt 21. november 2023
.
- ^
≪Hunter-gatherer genomic diversity suggests a southern African origin for modern humans≫
(PDF)
.
- ^
≪Gene Study Challenges Human Origins in Eastern Africa≫
.
Scientific American
(engelsk)
. Besøkt 21. november 2023
.
- ^
≪Explore the Ritual Dance of the San≫
.
ThoughtCo
(engelsk)
. Besøkt 21. november 2023
.
- ^
a
b
c
d
e
≪Hunting for the San≫
.
Exploring Africa
(engelsk)
. 7. september 2017
. Besøkt 20. november 2023
.
- ^
Derricks, Nathan (28. februar 2020).
≪How To Make Your Own Arrows - C o m p l e t e Guide≫
.
Recurve Bow Hunting
(engelsk)
. Besøkt 20. november 2023
.