Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sabinian
(født i
Blera
i
Viterbo
, død
22. februar
606
i
Roma
) var
pave
fra
604
til sin død. Han ble innsatt som pave
13. september
604
.
Sabinian stammet fra
Blera
(Bieda) nære
Viterbo
. Han far het Bonus. Pave
Gregor I den store
sendte ham som
apokrisiar
(apostolisk
nuntius
) til
Konstantinopel
, men han ble i 595 tilbakekalt til
Roma
– han hadde, mente man, ikke iherdig nok gatt inn for det romerske standunkt og ikke maktet a stagge patriarken fra a ta i bruk tittelen ≪økumenisk patriark≫.
Etter et oppdrag i
Gallia
og etter a ha blitt gitt stadig høyerere hierarkisk rang, ble han etter Gregor den stores død gjort til pave i mars 604. Men ettersom han matte avvente keiser
Fokas
' tilslutning, var det først den 13. september 604 at han offisielt kunne proklameres som den nye pave. Det ble den gang kritisert at han ikke byttet navn, ettersom Sabinian fremstod som ukristelig.
Fredsslutningen mellom eksark
Smaragdus
av
Ravenna
og
langobardenes
konge
Agilulf
er sannsynligvias en frukt av pavelig megling. Ellers avvek han fra sin forgjengers særlig munkevennlige kirkepolitikk.
Han hadde problemer med finansene i sin pavetid, men ifølge
Liber Pontificalis
sto han allikevel for utdeling av mat til de fattige i en tørkeperiode i sin korte pavetid. Imidlertid skjedde dette for det meste ved salg fra de pavelige kornkamre, ikke ved gratis utdeling (i motsetning til hva hans forgjenger hadde gjort), noe som gjorde ham upopulær.
Nærmere omstendigheter rundt hans død 22. februar 606 er ikke kjent. I alle fall ble hans legeme bragt fra
Lateranet
til St. Peter, for at det skulle beskyttet mot folkets raseri.
Han er ogsa tillagt a ha introdusert skikken med a ringe i bjeller under feiringen av den katolske
nattverden
. Markeringen av døgnets timer med klokkeslag
[1]
spores tilbake til ar 605 e.Kr.
[2]
[3]
- ^
The Clockes of saynt Steuen of Sens [Latin:campana sancti Stephani, Fransk:les cloches de sainct estienne] had a merueylous swetenes in theyr sowne.
W. Caxton, oversatt fra J. de Voragine, Golden Legende f. cclxxxiv/2, 1483
- ^
Først omtalt i Guillaume Durand
Rationale Divinorum Officiorum
, 13.arh
- ^
Onofrio Panvinio: Epitome pontificum Romanorum (1557)