Robert Leiber
(født
10. april
1887
i Homberg i
Tyskland
[3]
, død
18. februar
1967
i
Roma
) var professor ved
det pavelige universitet Gregoriana
og personlig medarbeider, senere privatsekretær, til
Eugenio Pacelli
(pave Pius XII) i perioden 1924?1958. Blant hans oppgaver var a agere som vatikansk hemmelig diplomat for a støtte den tyske motstanden mot
nasjonalsosialismen
før og under
annen verdenskrig
og være der av Vatikanets formidling mellom de opposisjonelle og Storbritannia.
Leiber ble født i
Baden
i Homberg som na er en
ortsteil
i
Deggenhausertal
. Han tradte inn i
jesuittordenen
og ble prest. Pa grunn av sin historiske interesse ble han satt til a støtte
Ludwig von Pastor
ved avfattelsen av dennes flerbinds pavehistorie.
I Pacellis / pave Pius XIIs tjeneste
[
rediger
|
rediger kilde
]
Fra 1924 var pater Leiber personlig medarbeider til den pavelige
nuntius
Eugenio Pacelli i
Munchen
og deretter i
Berlin
. Da erkebiskop Pacelli ble kalt til Roma, ble Leiber ogsa med dit. Fra 1930 virkete Leiber som professor i
kirkehistorie
ved
Gregoriana
i Roma, der han arbeidet og bodde frem til sin død.
Etter pavevalget i 1939 var pater Leiber som privatsekretær del av den innerste krets rundt pave Pius XII, skjønt han aldri hadde noen tittel som sekretær eller noe som offisielt knyttet ham til Vatikanet; han var ikke engang oppført pa Vatikanets telefonliste.
[4]
. Noe av det første han foretok seg etter pavevalget, var a effektuere pavens ønske om et skjult lydopptakssystem som kunne benyttes i de tilfeller paven ønsket mulighet til nøyaktig referat fra sine privataudienser. Anlegget ble installert i pavens bibliotek av teknikere fra
Vatikanradioen
.
[5]
Pater Leiber støttet paven ved utformingen av hans taler om de mest forskjelligartede temaer. Han fikk et tilbud fra pave
Johannes XXIII
om a fortsette ogsa som dennes privatsekretær, men avslo av helsegrunner, og foreslo i stedet sin medbror i jesuittordenen pater
Augustin Bea
. Leiber hadde i arevis lidd under periodiske anfall av
astma
, noe som svekket ham vesentlig. Han døde i Roma i 1967.
Under
annen verdenskrig
løp de mange ganger risikable og for de involverte livsfarlige kontakter mellom den tyske motstandsbevegelse og
Storbritannia
via bayreren
Joseph Muller
, kalt ≪Ochsensepp≫ direkte eller andre ganger indirekte til professor Robert Leiber i Roma. De første fortrolige konspirative kontakter mellom Muller og Leiber fant sted i hans privatværelser i Gregoriana - Piazza della Pilotta 4. Etter dette gikk de to stadig mer forsiktig til verks. Sa snart Muller var ankommet Roma ringte han uten a presentere seg og sa ≪Ich bin da≫ (
Jeg er her
), hvorpa Leiber gav han et klokkeslett. Fra pater Leiber løp kontakten direkte til pave Pius XII, og sa til den britiske ambassadør ved
Den hellige Stol
Francis d’Arcy Osborne
.
[6]
Kontakten ble innledet pa den tid da en opposisjonell offisersgruppe planla a ta livet av
Adolf Hitler
i 1939 og ønsket en forstaelse med Storbritannia før de iverksatte attentatet.
[7]
informasjonene som ble overgrbragt paven via Muller og Leiber, sammenholdt med informasjon fra annet hold, tegnet et bilde som tilsa at de overgrep som ble begatt i Polen ikke kunne reduseres til noe iverksatt pa lavere niva, men at dette var noe Hitler selv hadde oppmuntret og instigert, noe som var systematisk og kalkulert. Slik overbevist om at Hitler var fundamentalt ordsinnet, bestemte paven seg for a være et bindeledd mellom den tyske militære konservative kontrarevolusjonære som planla tyrannmord og den britiske regjering. Pater Leiber papekte at til og med Joseph Muller, som nok kunne borge for offiserenes oppriktighet, men ikke for deres gjennomføringskraft, og at risikoen ved en formidling var formidabel, men paven bestemte seg likevel for a formidle..
[8]
Selv om britene gav visse løfter som generelt og i sine detaljer ville gi kuppmakerne en viss arbeidsro for a stabilisere den innenrikspolitiske situasjon i Tyskland etter Hitlers fall, og dette ble raskt formidlet via Vatikanet, nølte kuppmakerne i slik grad at selve attentatet ikke ble utført innen situasjonen endret seg vesentlig med de vellykkede invasjonene særlig i Frankrike.
Vatikanet hadde i manedene forut for invasjonene bade av Norge og av Vesteuropa mottatt informasjon fra den tyske opposisjonelle offisersgruppen rom planene (først om Nederland, senere ogsa om Belgia), og ved flere anledninger langs diplomatiske kanaler og andre vis bragt infomasjonen videre - pater Leiber foretok en av advarslene, tidlig i mai 1940, via en belgisk prest i Roma til den belgiske ambassadør
Adrien Nieuwenhuys
.
[9]
(Senere ble Nieuwenhuis' kodede melding, som var unødvendig detaljert om kilden, deschiffrert av tyskerne og gav den holdepunkter som førte til etterforskning av hvem varslerne var og Vatikanets rolle.) Bade i Storbritannia (vedrørende planene om a angripe Norge) og i Nederland og Belgia ble advarslene ikke tatt pa alvor - delvis fordi Vatikanet hadde kommet med dem i manedsvis.
[10]
Han var ≪paven som roper
ulv, ulv
≫ (i virkeligheten skyldtes de premature varslinger var det de tyske utsettelser, og ikke frodige romerske fantasier).
I 1943, etter
det tyske nederlaget ved Stalingrad
, var de imidlertid fast bestemt pa et attentat - man skulle fa Hitler til a besøke Smolensk og ta livet av ham i den forbindelse. Men en bombe anbragt pa flyet som bragte ham tilbake, gikk ikke av. Paven hadde gjennom kurerkanalen forvarsel om attentatet som var planlagt av
Henning von Tresckow
og godkjent av generaloberst
Ludwig Beck
, og var beredt til straks a formidle kuppmakernes ønske om separatfred.
[11]
Etter at mellommannen Josef Muller var blitt arrestert varen 1943, skjedde formidlingen til p. Leiber først ved den opposisjonelle
Abwehr
-agenten
Hans Gisevius
men sa raskt langs en linje der jesuittpater
Augustinus Rosch
, bosatt i Munchen, var den sentrale. Pater Leiber forble kontaktperson for denne gruppens utsendinger, og var slik et av pavens bindeledd til Beck i forkant av det mislykkede
20. juli-attentatet
i 1944.
[7]
Etter det mislykkede attentatet fikk nazistene flere gjennombrudd og kunne rulle opp de fleste av de sammensvorne; de kom ogsa etterhvert i besittelse av dokumenter som beviste en god del av formidlingen til og samarbeidet med pave Pius XII, og fikk ogsa fremtvungen noen tilstaelser. Dette var etter at amerikanerne hadde drevet den tyske front mot nord, slik at aksjoner mot Vatikanet ikke lenger var mulig. Men en rekke av de sammensvorne i Tyskland ble henrettet, med eller uten rettergang. Gisevius ble assistert av amerikansk etterretning med falske papirer i sin flukt til Sveits. At Josef Mullers liv ble spart da mange av de øvrige ble henrettet i
konsentrasjonsleiren Flossenburg
skyldtes et patrykk fra sjefen for Hitlers livvakt,
Hans Rattenhuber
- som hadde gitt motstandsgruppen informasjoner underhanden i mange ar.
- (de)
Karl H. Heufeld: ≪
Leiber, Robert.
≫ I
Neue Deutsche Biographie
(NDB). Bind 14, Duncker & Humblot, Berlin 1985,
ISBN
3-428-00195-8
, s. 116 f. (
digitalisering
).
- Pascalina Lehnert
:
Ich durfte ihm dienen. Erinnerungen an Papst Pius XII.
Wurzburg 1984,
ISBN 3-88567-041-0
- Bernd Ottnad:
Badische Biografien
. Neue Folge 2. Kohlhammer Verlag, Stuttgart 1987, S. 183 f. (
E-Text
)
- Mark Riebling:
Church of Spies: The Pope's Secret War against Hitler
, New York, Basic Books, 2015,
ISBN 978-0-465-02229-8
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 24. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Zum Geburtsort Homberg≫
. Arkivert fra
originalen
4. februar 2016
. Besøkt 28. januar 2016
.
- ^
Max Riebling:
Church of Spies: The Pope's Secret War against Hitler
, New York, Basic Books, 2015,
ISBN 978-0-465-02229-8
, s. 10 - Reiber oppgir som kilde sin samtale 1. juni 2014 med p.
Peter Gumpel
S.J.
- ^
Max Riebling:
Church of Spies: The Pope's Secret War against Hitler
, New York, Basic Books, 2015,
ISBN 978-0-465-02229-8
, s. 12, detaljer i fotnote 34, se s. 263. Systemet var i bruk under den tyske utenriksminister
Joachim von Ribbentrops
besøk 11. mars 1940, men sannsynligvis første gang allerede 6. mars 1939.
- ^
Spiegelbericht zu Pater Leiber und die uber ihn laufenden deutsch-englischen Kontakte des Widerstands
- ^
a
b
Peter Hoffmann;
The History of the German Resistance 1933-1945
; 3rd edn. (1st English edn); McDonald & Jane's; London; 1977; s. 161, 294
- ^
Max Riebling:
Church of Spies: The Pope's Secret War against Hitler
, New York, Basic Books, 2015,
ISBN 978-0-465-02229-8
, s. 62-63.
- ^
Harold C. Deutsch Papers: Leiber, transcript (26. august 1940). HDP oppbevares i USA Army War College, Carlisle Barracks, Pennsylvania
- ^
Viderebragt fra den britiske utsending Sir D'Arcy Osborne 19. mars, 6. mai; UKNA, FO C6584/5/18 (1980) Dov. XVIII n. 54, 57, 541
- ^
Max Riebling:
Church of Spies: The Pope's Secret War against Hitler
, New York, Basic Books, 2015,
ISBN 978-0-465-02229-8
, s. 143ff.